Rut 4:7

o3-mini KJV Norsk

Dette var slik man før i tiden i Israel gjorde med innløsning og bytte for å bekrefte alt; en mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo, og det var et vitnesbyrd i Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved overdragelser, for å stadfeste en avtale: En mann tok av seg skoen og ga den til sin neste. Dette var et vitnesbyrd i Israel.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Tidligere var dette skikken i Israel når det gjaldt løsing og overdragelse for å stadfeste en sak: En mann tok av seg sandalen og ga den til den andre. Slik ble saken stadfestet i Israel.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved bytte, for å stadfeste enhver sak: En mann dro av seg sandalen og ga den til sin neste. Dette var stadfestelsen i Israel.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Tidligere i Israel, for å bekrefte en transaksjon ved gjenløsning eller bytte, tok man av seg en sandal og ga den til den andre parten. Dette bekreftet avtalen.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Tidligere i Israel var det slik at ved innløsning og bytte for å bekrefte enhver sak, trakk en mann av seg sin sko og ga den til sin neste. Dette var et vitnesbyrd i Israel.

  • Norsk King James

    Dette var skikken i gamle dager i Israel angående eiendom; for å bekrefte dette, tok en mann av seg sandalene og ga dem til sin nabo.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    På den tiden var det slik i Israel at for å sikre en transaksjon om innløsning eller bytte, tok en person av seg skoen og ga den til den andre. Dette var en måte å bevitne en avtale på i Israel.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    I tidligere tider i Israel, vedrørende innløsning og bytte, for å stadfeste en sak, dro en mann av sin sko og gav den til den andre parten. Dette var måten å stadfeste noe i Israel.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    I tidligere tider i Israel var det slik ved innløsning og byttehandel for å bekrefte alle saker: En mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    I tidligere tider i Israel var det slik ved innløsning og byttehandel for å bekrefte alle saker: En mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Tidligere i Israel, når man skulle stadfeste en innløsning eller byttehandel, tok mannen av seg sandalen og ga den til den andre. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Now in earlier times in Israel, to finalize a transaction concerning redemption or transfer of property, one party would take off their sandal and give it to the other. This was the method of legalizing transactions in Israel.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Tidligere fulgte man i Israel denne skikken ved innløsning og byttehandel for å stadfeste avtaler: En mann tok av seg sandalen og ga den til den andre; slik var vitnesbyrdet i Israel.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og dette var fordum (Sædvane) i Israel ved Løsning og ved Skiften til at stadfæste al Handel, at En drog sin Sko af og gav sin Næste; og dette var et Vidnesbyrd i Israel.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Now this was the manner in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave it to his neighbour: and this was a testimony in Israel.

  • KJV 1769 norsk

    Dette var skikken i tidligere tider i Israel angående innløsning og utveksling for å bekrefte alle ting: en mann dro av seg skoen og ga den til sin neste, og dette var et vitnesbyrd i Israel.

  • KJV1611 – Modern English

    Now this was the custom in former times in Israel concerning redemption and exchange: to confirm a transaction, a man took off his sandal and gave it to the other party; this was the manner of attestation in Israel.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Dette var sedvanen tidligere i Israel vedrørende innløsning og bytte for å bekrefte alle saker: En mann dro av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var bekreftelsen i Israel.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og dette var tidligere i Israel skikken om innløsning og ved bytteavtaler, for å stadfeste alt: En mann trakk av seg sandalen og ga den til sin neste, og dette var vitnesbyrdet i Israel.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Dette var sedvane i Israel i tidligere tider vedrørende innløsning og utveksling for å stadfeste alle saker: en mann trakk av seg skoen og ga den til sin nabo; dette var bevisformen i Israel.

  • Norsk oversettelse av BBE

    I tidligere tider var dette skikken i Israel når eiendom ble overtatt av en nær slektning, eller når det var eierskifte. For å bekrefte avtalen tok den ene mannen av seg skoen og ga den til den andre; og dette var et vitne i Israel.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Now this was [the custom] in former time{H6440} in Israel{H3478} concerning redeeming{H1353} and concerning exchanging,{H8545} to confirm{H6965} all things:{H1697} a man{H376} drew off{H8025} his shoe,{H5275} and gave{H5414} it to his neighbor;{H7453} and this was the [manner of] attestation{H8584} in Israel.{H3478}

  • King James Version with Strong's Numbers

    Now this was the manner in former time{H6440} in Israel{H3478} concerning redeeming{H1353} and concerning changing{H8545}, for to confirm{H6965}{(H8763)} all things{H1697}; a man{H376} plucked off{H8025}{(H8804)} his shoe{H5275}, and gave{H5414}{(H8804)} it to his neighbour{H7453}: and this was a testimony{H8584} in Israel{H3478}.

  • Coverdale Bible (1535)

    But this was an olde custome in Israel concernynge the redemynge & chauginge, yt all matters mighte be stable, the one put of his shue, & gaue it vnto ye other: yt was the testimony in Israel.

  • Geneva Bible (1560)

    Now this was the maner beforetime in Israel, concerning redeeming and changing, for to stablish all things: a man did plucke off his shooe, and gaue it his neighbour, and this was a sure witnes in Israel.

  • Bishops' Bible (1568)

    Nowe this was the maner of olde time in Israel concerning redeeming & chaunging, for to stablishe al thing: that a man must plucke of his shoe, & geue it his neyghbour: And this was a sure witnesse in Israel.

  • Authorized King James Version (1611)

    Now this [was the manner] in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave [it] to his neighbour: and this [was] a testimony in Israel.

  • Webster's Bible (1833)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [manner of] attestation in Israel.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And this `is' formerly in Israel for redemption and for changing, to establish anything: a man hath drawn off his sandal, and given `it' to his neighbour, and this `is' the testimony in Israel.

  • American Standard Version (1901)

    Now this was `the custom' in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the `manner of' attestation in Israel.

  • American Standard Version (1901)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [manner of] attestation in Israel.

  • Bible in Basic English (1941)

    Now, in earlier times this was the way in Israel when property was taken over by a near relation, or when there was a change of owner. To make the exchange certain one man took off his shoe and gave it to the other; and this was a witness in Israel.

  • World English Bible (2000)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man took off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [way of] attestation in Israel.

  • NET Bible® (New English Translation)

    (Now this used to be the customary way to finalize a transaction involving redemption in Israel: A man would remove his sandal and give it to the other party. This was a legally binding act in Israel.)

Henviste vers

  • 5 Mos 25:7-9 : 7 Men om mannen ikke vil gifte seg med sin brors kone, skal hun gå til byporten og tale til de eldste, og si: 'Min manns bror nekter å oppfylle sin plikt i Israel ved å videreføre hans navn.' 8 Da skal byens eldste innkalle ham og tale til ham; og om han vedvarer og sier: 'Jeg vil ikke gifte meg med henne,' 9 skal hans brors kone i de eldres nærvær gå til ham, ta skoen av foten hans og spytte i ansiktet hans, og si: 'Slik skal det være med den mannen som ikke bidrar til å bygge opp sin brors hus.' 10 Og han skal for evig bli kalt i Israel: 'Huset til den som fikk tatt sin sko av seg.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    8 Derfor sa slektningen til Boaz: «Kjøp den for deg selv.» Og han tok av seg skoen.

    9 Så sa Boaz til de eldste og hele folket: «Dere er i dag vitner om at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelech, og alt som tilhørte Chilion og Mahlon, fra Naomi.»

    10 «Videre har jeg tatt Ruth, den moabittiske kvinnen, som var Mahlons hustru, til min hustru, for å videreføre den avdødes navn i arven, slik at hans navn ikke blir slettet blant hans slektninger og ved porten i byen. Dere er i dag vitner til dette.»

  • Rut 4:1-6
    6 vers
    76%

    1 Da gikk Boaz opp til porten og satte seg der. Se, den slektningen han tidligere hadde nevnt, kom forbi; han ropte: «Hei, du der! Kom hit og sitt ned.» Og han trakk til side og satte seg.

    2 Han hentet ti av byens eldste og sa: «Bli sittende her med meg.» Og de satte seg.

    3 Så sa han til slektningen: «Naomi, som har kommet tilbake fra Moabs land, selger et jordstykke som en gang tilhørte vår bror Elimelech.»

    4 «Jeg tenkte å gi deg muligheten ved å si: Kjøp det før byens folk og mine eldste. Om du vil innløse det, så innløs det; men hvis du ikke vil, si ifra, så jeg får vite det, for ingen andre enn deg kan innløse det, og jeg følger etter deg.» Og han svarte: «Jeg vil innløse det.»

    5 Da sa Boaz: «Når du kjøper Naomi sin eiendom, må du også kjøpe den fra Ruth, den moabittiske kvinnen, den avdødes hustru, for å videreføre hans navn i arven.»

    6 Slektningen svarte: «Jeg kan ikke innløse den selv, for da ville jeg bringe skade over min egen arv. Ta heller i mot mitt rett, for jeg kan ikke innløse den.»

  • 74%

    7 Men om mannen ikke vil gifte seg med sin brors kone, skal hun gå til byporten og tale til de eldste, og si: 'Min manns bror nekter å oppfylle sin plikt i Israel ved å videreføre hans navn.'

    8 Da skal byens eldste innkalle ham og tale til ham; og om han vedvarer og sier: 'Jeg vil ikke gifte meg med henne,'

    9 skal hans brors kone i de eldres nærvær gå til ham, ta skoen av foten hans og spytte i ansiktet hans, og si: 'Slik skal det være med den mannen som ikke bidrar til å bygge opp sin brors hus.'

    10 Og han skal for evig bli kalt i Israel: 'Huset til den som fikk tatt sin sko av seg.'

    11 Når menn kjemper med hverandre, og en av dem sin kone nærmer seg for å redde sin mann fra den som slår ham, og strekker ut hånden og griper ham i hans intime deler,

  • 66%

    12 Det er sant at jeg er en nær slektning til deg, men det finnes en slektning som står deg nærmere enn jeg.

    13 Bli her i natt, og i morgen skal det vise seg: om han vil oppfylle sin rolle som slektning for deg, la ham gjøre det; men om han ikke vil, vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg inntil morgenen.

    14 Hun lå ved føttene hans til morgenen, og da hun sto opp, hadde ingen anledning til å kjenne igjen hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne har kommet inn på treskeplassen.»

  • 6 Slik sier Herren: For tre overtramp mot Israel, og for fire, vil jeg ikke holde tilbake straffen, fordi de solgte de rettferdige for sølv og de fattige for et par sko;

  • 66%

    24 I hele landet du eier, skal du gi en forløsningspris for jorden.

    25 Om din bror skulle bli fattig og selge en del av sitt eie, og en slektning kommer for å kjøpe det tilbake, skal han da kjøpe tilbake det din bror solgte.

    26 Og hvis han ikke har noen som kan kjøpe det tilbake, må han selv stå for kjøpet.

    27 La ham da telle opp antallet år som gjenstår av salgsperioden og betale tilbake overskytende pris til den han solgte det til, slik at han kan få det tilbake til sitt eie.

  • Rut 3:7-9
    3 vers
    66%

    7 Da Boaz hadde spist og drukket, og hjertet hans var glad, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen; og hun kom stille bort, avdekket føttene hans og la seg ned.

    8 Ved midnatt, da mannen ble redd, snudde han seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.

    9 Han spurte: «Hvem er du?» Hun svarte: «Jeg er Ruth, din tjenerinne; før derfor din kappe over meg, for du er en nær slektning.»

  • 1 Naomi hadde en slektning tilhørende sin ektemann, en mektig og velstående mann fra Elimelechs slekt; og hans navn var Boaz.

  • 2 Samtidig talte HERREN gjennom Jesaja, Amos' sønn, og sa: «Gå og løs sekkeklæringen fra dine lår, og ta av deg skoen.» Og han gjorde det, og gikk naken og barbent.

  • 6 For at vi skal kunne kjøpe de fattige for sølv og de trengende for et par sko, ja, til og med selge kornavfallet?

  • Rut 3:2-3
    2 vers
    65%

    2 Er det ikke Boaz, vår slektning, med hvis tjenestepiker du var? Se, han siler bygg i kveld på treskeplassen.

    3 Vask deg derfor, smør deg inn, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen, men la ikke mannen kjenne deg før han har spist og drukket ferdig.

  • 15 Øverstbefaleren for HERRENs hær sa til Joshua: 'Ta av deg skoen, for stedet du står på er hellig.' Og Joshua gjorde som han ble beordret.

  • 13 uansett skal du tilbakelevere panten til ham når solen går ned, slik at han kan sove i sine egne klær og velsigner deg; og det skal være rettferdighet for deg for Herren din Gud.

  • 13 Ta hans klesplagg, han som stiller garanti for en fremmed, og ta et løfte fra ham for en fremmed kvinne.

  • 5 Da spurte Boaz sin tjener, som hadde tilsyn med innhøsterne: «Hvem er denne jenta?»

  • 11 Boaz svarte: «Alt du har gjort mot din svigermor siden din manns død er tydelig for meg – hvordan du har forlatt din far, din mor og ditt fødeland for å komme til et folk du tidligere ikke kjente.»

  • 5 Om brødre bor sammen og en av dem dør uten å få barn, skal ikke den avdødes kone gifte seg med en fremmed; den avdødes bror skal tre til henne, ta henne til hustru og innfri sin plikt som bror til den avdøde.

  • 14 Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg stå uten en slektning, en som kan gjøre hans navn kjent i Israel.»

  • 11 skal et Herrens ed mellom dem vitne om at han ikke har rørt ved sin nabos eiendeler, og eieren skal da akseptere dette uten at det medfører erstatningsplikt.

  • 11 Slik tok jeg kontrakten for kjøpet, både den som var forseglet etter lov og skikk, og den som var åpen:

  • 26 Om du tar din nabos klær som pant, skal du returnere dem til ham før solen går ned.

  • 11 «Og om faren hans heller ikke har brødre, skal dere gi arven til den nærmeste slektningen i hans familie, og han skal få den. Dette skal være en lovbestemmelse for Israels barn, slik HERREN befalte Moses.»

  • 16 Ta hans klesplagg som sikkerhet for en utlending; og krev en pant for en fremmed kvinne.

  • 5 og de hadde på seg gamle sko og slitte føtter, samt brukte klær; alt brødet de hadde med seg var tørt og mugnet.

  • 4 Og de sa: Du har verken bedratt oss eller undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.

  • 1 Og på den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: «Vi skal spise vårt eget brød og bære våre egne klær; bare la oss kalles etter ditt navn for å fjerne vår vanære.»

  • 15 skal brudens far og mor hente frem bevis på hennes jomfruelighet og vise dem for byens eldste ved porten.

  • 9 Og om han forlovet henne med sin sønn, skal han behandle henne som en datter.

  • 2 Slik skal det gjennomføres: Enhver kreditor som har lånt ut noe til sin neste, skal ettergi det; han skal ikke kreve det tilbake av sin neste eller sin bror, for dette kalles HERRENS gjeldseslettelse.

  • 49 enten hans onkel, onkelens sønn eller en nær slektning, eller om han er i stand til det, kan han løse seg selv.

  • 17 Han har uttalt seg nedsettende om henne, og sagt: ‘Jeg fant ikke din datter som jomfru’, men se, disse er bevisene på hennes jomfruelighet. Deretter skal de legge stoffet frem for byens eldste.