Høysangen 4:1
Se, du er vakker, min elskede; se, du er virkelig vakker; du har dueøyne blant dine lokker, og ditt hår ligner en flokk geiter som kommer fra Gilead-fjellet.
Se, du er vakker, min elskede; se, du er virkelig vakker; du har dueøyne blant dine lokker, og ditt hår ligner en flokk geiter som kommer fra Gilead-fjellet.
Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker. Du har dueøyne bak ditt slør; håret ditt er som en flokk geiter som bølger ned fra Gileads fjell.
Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt; håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra fjellet Gilead.
Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gileads fjell.
Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er som duer skjult bak sløret ditt. Ditt hår er som en vakker flokk av geiter som beiter nedover fra Gileads fjell.
Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker; du har dueøyne bak sløret ditt: håret ditt er som en geiteflokk som kommer ned fra Gileads fjell.
Se, du er vakker, min elskling; du er vakker; du har duers øyne i håret ditt: håret ditt er som en flokk med geiter som kommer ned fra fjellet.
Se, min venninne! Du er vakker, ja, vakker er du! Dine øyne er som dueøyne bak sløret ditt, og håret ditt er som en flokk geiter som kommer ned fra Gileads fjell.
Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker. Dine øyne er som dueøyne bak sløret ditt. Ditt hår er som en flokk av geiter som vaker ned fra Gileads fjell.
Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; dine øyne er som duer bak dine slør: ditt hår er som en flokk geiter som kommer ned fra fjellet Gilead.
Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; dine øyne er som duer bak dine slør: ditt hår er som en flokk geiter som kommer ned fra fjellet Gilead.
Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker. Øynene dine er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk med geiter som kommer ned fra Gileads fjell.
Behold, you are beautiful, my love, behold, you are beautiful! Your eyes are like doves behind your veil. Your hair is like a flock of goats streaming down Mount Gilead.
Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker. Dine øyne er som duer bak dine slør. Ditt hår er som en flokk geiter som beveger seg ned fra Gileads fjell.
See, min Veninde! du er deilig, see, deilig er du, dine Øine ere (som) Duers (Øine) imellem dine Lokker, dit Haar er som en Gjedehjords, som vel trives (og kommer) fra Gileads Bjerg.
Behold, thou art fair, my love; behold, thou art fair; thou hast doves' eyes within thy locks: thy hair is as a flock of goats, that appear from mount Gilead.
Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker; du har dueøyne innenfor håret ditt: håret ditt er som en flokk med geiter som viser seg fra Gileads fjell.
Behold, you are fair, my love; behold, you are fair; you have dove's eyes within your locks: your hair is like a flock of goats, appearing from Mount Gilead.
Se, du er vakker, min elskede. Se, du er vakker. Dine øyne er som duer bak sløret ditt. Ditt hår er som en flokk geiter som kommer ned fra Gilad-fjellet.
Se, du er vakker, min venn, se, du er vakker. Dine øyne er som duer bak sløret ditt, ditt hår som en flokk av geiter som kommer ned fra Gilead-fjellet.
Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker; øynene dine er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som går nedover Gilead-fjellet.
Se, du er skjønn, min elskede, du er skjønn; du har dueøyne; ditt hår er som en flokk av geiter som hviler på Gileads skråning.
O how fayre art thou (my loue) how fayre art thou? thou hast doues eyes besyde that which lyeth hid within.
Beholde, thou art faire, my loue: behold, thou art faire: thine eyes are like the doues: among thy lockes thine heare is like the flocke of goates, which looke downe from the mountaine of Gilead.
O howe fayre art thou my loue, howe fayre art thou? thou hast doues eyes, beside that which lyeth hid within: Thy heerie lockes are lyke the wooll of a flocke of goates that be shorne vpon mount Gilead.
¶ Behold, thou [art] fair, my love; behold, thou [art] fair; thou [hast] doves' eyes within thy locks: thy hair [is] as a flock of goats, that appear from mount Gilead.
Behold, you are beautiful, my love. Behold, you are beautiful. Your eyes are doves behind your veil. Your hair is as a flock of goats, That descend from Mount Gilead.
Lo, thou `art' fair, my friend, lo, thou `art' fair, Thine eyes `are' doves behind thy veil, Thy hair as a row of the goats That have shone from mount Gilead,
Behold, thou art fair, my love; behold, thou art fair; Thine eyes are `as' doves behind thy veil. Thy hair is as a flock of goats, That lie along the side of mount Gilead.
Behold, thou art fair, my love; behold, thou art fair; Thine eyes are [as] doves behind thy veil. Thy hair is as a flock of goats, That lie along the side of mount Gilead.
See, you are fair, my love, you are fair; you have the eyes of a dove; your hair is as a flock of goats, which take their rest on the side of Gilead.
Behold, you are beautiful, my love. Behold, you are beautiful. Your eyes are doves behind your veil. Your hair is as a flock of goats, that descend from Mount Gilead.
The Wedding Night: Praise of the Bride The Lover to His Beloved: Oh, you are beautiful, my darling! Oh, you are beautiful! Your eyes behind your veil are like doves. Your hair is like a flock of female goats descending from Mount Gilead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Min elskede er for meg som en klase med kamfer i Engedis vingårder.
15Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker, du har duer i øynene.
16Se, du er vakker, min elskede, ja, behagelig; og vår seng er grønn.
4Du er vakker, min elskede, som Tirzah, like staselig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de har overvunnet meg; håret ditt ligner en flokk geiter som kommer fra Gilead.
6Tennene dine er som en flokk sauer som stiger opp fra vaskingen, der hver enkelt bærer tvillinger og ingen er barren.
7Dine tinninger, midt i ditt hår, ligner et stykke granateple.
2Dine tenner er som en flokk sauer som nylig er blitt klippet, og som nettopp har kommet opp fra vaskingen; alle bærer de to unger, og ingen er uten.
3Dine lepper er som en tråd av skarlagenrødt, og dine ord er fortryllende; dine tinninger minner om et stykke granateple som hviler blant dine lokker.
4Din hals er som Davids tårn, reist som et rustningslager, der tusen skjold henger – skjoldene til mektige krigere.
5Dine to bryster er som to unge hjorter, tvillinger, som beiter blant liljene.
6Inntil daggryet, og skyggene forsvinner, skal jeg vandre til myrrefjellet og til røkelsesbakkene.
7Du er fullkomment vakker, min elskede; du bærer ingen plett.
8Kom med meg fra Libanon, min elskede, kom med meg fra Libanon! Betrakt utsikten fra toppen av Amana, fra tinder i Shenir og Hermon, fra løvenes huler og leopardenes fjell.
9Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min elskede; du har fanget mitt hjerte med et blikk fra dine øyne, med et bånd fra din hals.
10For vakker er din kjærlighet, min søster, min elskede! Den er langt bedre enn vin, og duften av dine salver overgår alle krydder.
11Dine lepper, min elskede, renner som fra en bikake; under din tunge finnes honning og melk, og lukten av dine klær minner om Libanons dufter.
12Min søster, min elskede, er som en inngjerdet hage; en lukket kilde, en forseglet brønn.
3Dine to bryster er som to unge rådyr som er tvillinger.
4Din hals er som et elfenbtårn; øynene dine ligner fiskebassengene i Hesbon, ved porten til Bathrabbim; nesen din er som tårnet i Libanon som ser mot Damaskus.
5Din hodekrone er som Karmel, og ditt hår som purpur; kongen hviler i salene.
6Å, hvor vakker og tiltalende du er, min elskede, for dine gleder!
7Din figur er som en palme, og dine bryster som klase med druer.
14Min due, du som skjuler deg i fjellets sprekker, på de skjulte stedene ved trappene, la meg se ditt ansikt, la meg høre din røst; for din røst er behagelig, og ditt ansikt yndig.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter og lar din flokk hvile midt på dagen, for hvorfor skal jeg være som en som går langs sidene av flokkene til dine ledsagere?
8Om du ikke vet det, o den vakreste blant kvinner, så gå ut i flokkens fotspor og beit dine geiter ved hyrdeteltene.
9Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med en gruppe hester i Faraos vogner.
10Dine kinn er vakre med rader av juveler, og din hals prydes av gullkjeder.
9Hva er din elskede mer enn en annen elskede, o du vakreste blant kvinner? Hva har din elskede som en annen ikke har, for at du skal pålegge oss slike bud?
10Min elskede er hvit og rødlig, den fremste blant ti tusen.
11Hans hode skinner som det fineste gull, og hans lokker er fyldige og svarte som en ravn.
12Hans øyne er som dueøynene ved de strømmende vann, vasket med melk og vakkert plassert.
13Hans kinn er som et teppe av krydder, som søte blomster; og hans lepper ligner liljer som drypper med den velduftende myrra.
7Jeg pålegger dere, o Jerusalems døtre, ved hjortene og markens hjortinner, å ikke forstyrre eller vekke min elskede før han selv ønsker det.
8Hør stemmen til min elskede! Se, han kommer og hopper over fjellene, spretter over åsene.
9Min elskede er som et rådyr eller et ungt hjortedyr; se, han står bak vår mur, speider ut gjennom vinduene og viser seg gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: «Stå opp, min elskede, min skjønne, og bli med meg.»
9Min due, min rene, er bare én; hun er den eneste fra sin mor, den utvalgte av den som fødte henne. Døtrene så henne og velsignet henne; ja, dronningene og bihustruene roste henne.
10Hvem er hun som fremstår som morgenen, vakker som månen, strålende som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
14Skynd deg, min elskede, og vær lik et rådyr eller en ung hjort på krydderfjellene.
2Jeg sover, men hjertet mitt våkner; det er min elskedes røst som banker og sier: Åpne for meg, min søster, min elskede, min due, min uplettede; for hodet mitt er fullt av dugg, og lokkene mine er dekket av nattens dråper.
1Hvor har din elskede tatt veien, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt bort, slik at vi kan lete etter ham sammen med deg?
3På grunn av duften av dine gode salver blir ditt navn som en utgytt salve, og derfor elsker jomfruene deg.
4Dra meg med deg! Vi skal løpe etter deg; kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi skal fryde oss og juble over deg, og minnes din kjærlighet mer enn vin, for de rettferdige elsker deg.
5Jeg er svart, men vakker, o døtre i Jerusalem, som Kedar-telt og Salomos gardiner.
15En hagekilde, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon.
17Til daggry, når skyggene forsvinner, snu deg, min elskede, og vær som et rådyr eller et ungt hjortedyr på Bether-fjellene.
16Hans munn er usedvanlig søt; ja, han er fullkomment skjønn. Dette er min elskede, og dette er min venn, o Jerusalems døtre.
2Du er vakrere enn menneskehetens barn; nåde strømmer fra dine lepper, og derfor har Gud velsignet deg for evig tid.