Høysangen 6:4
Du er vakker, min elskede, som Tirzah, like staselig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med faner.
Du er vakker, min elskede, som Tirzah, like staselig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med faner.
Du er vakker, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med faner.
Vakker er du, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, skremmende som hærer med faner.
Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærflokker med faner.
Du er skjønn, min kjæreste, som Tirsa, vakker som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
Du er vakker, min kjære, som Tirsa, herlig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
Du er vakker, min kjære, som Tirza, vakker som Jerusalem, majestetisk som en hær med faner.
Du, min elskede, er vakker som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær under faner.
Vakre er du, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som hærer med banner.
You are as beautiful as Tirzah, my love, as lovely as Jerusalem, as majestic as an army with banners.
Du er vakker, min elskede, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærskarer med sine bannere.
Du, min Veninde! er skjøn som Thirza, liflig som Jerusalem, forfærdelig som de, der ere under Bannere.
Thou art beautiful, O my love, as Tirzah, comely as Jerusalem, terrible as an army with banners.
Du er vakker, min kjære, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
You are beautiful, my love, as Tirzah, lovely as Jerusalem, awesome as an army with banners.
Du er vakker, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
Du er vakker, min venn, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som hærskarer med banner.
Du er vakker, min kjære, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
Du er vakker, min kjære, som Tirsa, like strålende som Jerusalem; fryktinngytende som en hær med bannere.
Thou art fair, O my love, as Tirzah, Comely as Jerusalem, Terrible as an army with banners.
Thou art pleasaunt (o my loue) euen as louelynesse itself, thou art fayre as Ierusalem, glorious as an armye of men with their baners
Thou art beautifull, my loue, as Tirzah, comely as Ierusale, terrible as an army with baners.
Thou are beautifull O my loue as is the place Thirza, thou art faire as Hierusalem, fearefull as an armie of men with their banners.
¶ Thou [art] beautiful, O my love, as Tirzah, comely as Jerusalem, terrible as [an army] with banners.
You are beautiful, my love, as Tirzah, Lovely as Jerusalem, Awesome as an army with banners.
Fair `art' thou, my friend, as Tirzah, Comely as Jerusalem, Awe-inspiring as bannered hosts.
Thou art fair, O my love, as Tirzah, Comely as Jerusalem, Terrible as an army with banners.
Thou art fair, O my love, as Tirzah, Comely as Jerusalem, Terrible as an army with banners.
You are beautiful, O my love, as Tirzah, as fair as Jerusalem; you are to be feared like an army with flags.
You are beautiful, my love, as Tirzah, lovely as Jerusalem, awesome as an army with banners.
The Renewal of LoveThe Lover to His Beloved: My darling, you are as beautiful as Tirzah, as lovely as Jerusalem, as awe-inspiring as bannered armies!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Hvem er hun som fremstår som morgenen, vakker som månen, strålende som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
4Din hals er som et elfenbtårn; øynene dine ligner fiskebassengene i Hesbon, ved porten til Bathrabbim; nesen din er som tårnet i Libanon som ser mot Damaskus.
5Din hodekrone er som Karmel, og ditt hår som purpur; kongen hviler i salene.
6Å, hvor vakker og tiltalende du er, min elskede, for dine gleder!
7Din figur er som en palme, og dine bryster som klase med druer.
1Se, du er vakker, min elskede; se, du er virkelig vakker; du har dueøyne blant dine lokker, og ditt hår ligner en flokk geiter som kommer fra Gilead-fjellet.
14Min elskede er for meg som en klase med kamfer i Engedis vingårder.
15Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker, du har duer i øynene.
16Se, du er vakker, min elskede, ja, behagelig; og vår seng er grønn.
3Dine lepper er som en tråd av skarlagenrødt, og dine ord er fortryllende; dine tinninger minner om et stykke granateple som hviler blant dine lokker.
4Din hals er som Davids tårn, reist som et rustningslager, der tusen skjold henger – skjoldene til mektige krigere.
5Dine to bryster er som to unge hjorter, tvillinger, som beiter blant liljene.
6Inntil daggryet, og skyggene forsvinner, skal jeg vandre til myrrefjellet og til røkelsesbakkene.
7Du er fullkomment vakker, min elskede; du bærer ingen plett.
8Kom med meg fra Libanon, min elskede, kom med meg fra Libanon! Betrakt utsikten fra toppen av Amana, fra tinder i Shenir og Hermon, fra løvenes huler og leopardenes fjell.
9Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min elskede; du har fanget mitt hjerte med et blikk fra dine øyne, med et bånd fra din hals.
10For vakker er din kjærlighet, min søster, min elskede! Den er langt bedre enn vin, og duften av dine salver overgår alle krydder.
11Dine lepper, min elskede, renner som fra en bikake; under din tunge finnes honning og melk, og lukten av dine klær minner om Libanons dufter.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de har overvunnet meg; håret ditt ligner en flokk geiter som kommer fra Gilead.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter og lar din flokk hvile midt på dagen, for hvorfor skal jeg være som en som går langs sidene av flokkene til dine ledsagere?
8Om du ikke vet det, o den vakreste blant kvinner, så gå ut i flokkens fotspor og beit dine geiter ved hyrdeteltene.
9Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med en gruppe hester i Faraos vogner.
10Dine kinn er vakre med rader av juveler, og din hals prydes av gullkjeder.
1Hvor har din elskede tatt veien, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt bort, slik at vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min elskede har gått ned i sin hage, til de duftende sengene, for å beite i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min: han beiter blant liljene.
7Jeg pålegger dere, o Jerusalems døtre, ved hjortene og markens hjortinner, å ikke forstyrre eller vekke min elskede før han selv ønsker det.
8Hør stemmen til min elskede! Se, han kommer og hopper over fjellene, spretter over åsene.
9Min elskede er som et rådyr eller et ungt hjortedyr; se, han står bak vår mur, speider ut gjennom vinduene og viser seg gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: «Stå opp, min elskede, min skjønne, og bli med meg.»
8Jeg ber dere, o Jerusalems døtre, om dere finner min elskede, at dere sier til ham at jeg lider av kjærlighetens sykdom.
9Hva er din elskede mer enn en annen elskede, o du vakreste blant kvinner? Hva har din elskede som en annen ikke har, for at du skal pålegge oss slike bud?
10Min elskede er hvit og rødlig, den fremste blant ti tusen.
2Jeg har sammenlignet Sions datter med en vakker og yndig kvinne.
4Dra meg med deg! Vi skal løpe etter deg; kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi skal fryde oss og juble over deg, og minnes din kjærlighet mer enn vin, for de rettferdige elsker deg.
5Jeg er svart, men vakker, o døtre i Jerusalem, som Kedar-telt og Salomos gardiner.
10Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
14Skynd deg, min elskede, og vær lik et rådyr eller en ung hjort på krydderfjellene.
13Vend tilbake, vend tilbake, o Shulamitt; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil du se i Shulamitt? Som en følge med to hærer.
16Hans munn er usedvanlig søt; ja, han er fullkomment skjønn. Dette er min elskede, og dette er min venn, o Jerusalems døtre.
4Jeg befaler dere, døtre av Jerusalem, at dere ikke rører ved eller vekker min elskede før han selv vil det.
5Jeg formaner dere, o døtre av Jerusalem, ved rådyrene og de marklevende hjortene, til ikke å røre eller vekke min elskede før hans tid.
6Hvem er dette som kommer ut fra ødemarken som søyler av røyk, duftet med myrra og røkelse, og med alle handels krydder?
4Han førte meg til festlokalet, og hans banner over meg var kjærlighet.
15En hagekilde, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17Til daggry, når skyggene forsvinner, snu deg, min elskede, og vær som et rådyr eller et ungt hjortedyr på Bether-fjellene.
6Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm, for kjærligheten er sterk som døden; sjalusi er nådeløs som graven; dens kull er som flammende ild med en voldsom glød.
14Min due, du som skjuler deg i fjellets sprekker, på de skjulte stedene ved trappene, la meg se ditt ansikt, la meg høre din røst; for din røst er behagelig, og ditt ansikt yndig.
1Hvor vakre er dine føtter med sko, å prinsens datter! Lårens ledd er som edelstener, mesterlig uttømt som av en dyktig håndverker.