Apostlenes gjerninger 10:17
Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
Mens Peter gikk og undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten.
Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
Mens Peter var i villrede om hva synet kunne bety, se, da stod mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
Mens Peter tvilte på seg selv om hva denne visjonen han hadde sett kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius, hadde spurt etter Simons hus og sto foran porten,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, se, de menn som var sendt fra Kornelius, spurte etter Simons hus og sto ved porten.
Mens Peter tvilte på hva denne visjonen kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius spurte etter Simon og stod ved porten,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, sto de mennene som Cornelius hadde sendt, utenfor porten. De hadde spurt seg fram til Simons hus.
Mens Peter var i tvil om hva synet, som han hadde sett, skulle bety, se, de menn som var sendt fra Kornelius hadde spurt etter Simons hus, og stod foran porten,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene Kornelius hadde sendt, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, og sto ved porten.
Mens Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius hadde spurt seg frem til Simons hus og stod ved porten.
Mens Peter undret seg over hva denne åpenbaringen kunne bety, så han at mennene sendt fra Kornelius hadde forhørt seg om Simons hus og sto utenfor porten.
Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha undersøkt Simons hus, frem til porten.
While Peter was deeply perplexed about what the vision he had seen might mean, behold, the men who had been sent by Cornelius had asked for Simon’s house and stood at the gate.
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, stod mennene som var sendt av Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg frem til Simons hus.
Men der Petrus tvivlede ved sig selv om, hvad det Syn skulde være, som han havde seet, see, da stode de Mænd for Døren, som vare udsendte af Cornelius og havde opspurgt Simons Huus;
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen should mean, behold, the men which were sent from Cornelius had made inquiry for Simon's house, and stood before the gate,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, se, da hadde mennene som Kornelius hadde sendt, spurt etter Simons hus og sto ved porten.
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen meant, behold, the men who were sent from Cornelius had inquired for Simon's house, and stood before the gate,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene sendt av Cornelius og spurte etter Simons hus, og de sto ved porten.
Mens Peter var i villrede om hva synet han hadde sett kunne bety, sto de mennene som var sendt fra Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
Mens Peter undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, og spurte om Simons hus og sto ved porten.
Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha funnet Simons hus, til porten.
Whyle Peter mused in him selfe what this vision which he had sene meant beholde the men which were sent from Cornelius had made inquirance for Simons housse and stode before the dore.
But whyle Peter was combred in him selfe, what maner of vision this shulde be which he had sene, beholde, the men yt were sent from Cornelius, enquered after Simos house, and stode before the dore,
Nowe while Peter douted in himselfe what this vision which he had seene, meant, beholde, the men which were sent from Cornelius, had inquired for Simons house, and stoode at the gate,
Nowe whyle Peter doubted in hym selfe, what this vision whiche he hadde seene meant: beholde, the men whiche were sent from Cornelius, had made inquiraunce for Simons house, & stoode before the doore,
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen should mean, behold, the men which were sent from Cornelius had made enquiry for Simon's house, and stood before the gate,
Now while Peter was very perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men who were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
And as Peter was perplexed in himself what the vision that he saw might be, then, lo, the men who have been sent from Cornelius, having made inquiry for the house of Simon, stood at the gate,
Now while Peter was much perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men that were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
Now while Peter was much perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men that were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
Now while Peter was in doubt as to the purpose of this vision, the men who were sent by Cornelius, having made search for Simon's house, came to the door,
Now while Peter was very perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men who were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
Now while Peter was puzzling over what the vision he had seen could signify, the men sent by Cornelius had learned where Simon’s house was and approached the gate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
19Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker etter deg.
20Stå derfor opp, gå ned og dra med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem.»
21Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De svarte: «Høvedsmannen Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt rykte hos hele det jødiske folket, fikk fra Gud befaling gjennom en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus for å høre det du har å si.»
23Da ba han dem inn og lot dem være sine gjester. Dagen etter sto Peter opp og dro av sted sammen med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte ham.
24Neste dag kom de til Caesarea. Kornelius ventet på dem og hadde kalt sammen slektninger og nære venner.
25Da Peter var i ferd med å gå inn, møtte Kornelius ham, falt ned ved føttene hans og tilba ham.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.
10Dette hendte tre ganger. Deretter ble alt dratt opp igjen til himmelen.
11Og se, umiddelbart sto tre menn ved huset der jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.
14Han skal tale ord til deg som vil gjøre at du og hele ditt hus skal bli frelst.’
1Det var en mann i Caesarea ved navn Kornelius, en høvedsmann ved den avdelingen som ble kalt den italienske.
2Han var from og gudfryktig med hele sitt hus, gav mye almisser til folket og ba alltid til Gud.
3Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
4Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.
5Send nå noen menn til Joppe og hent en som heter Simon med tilnavnet Peter.
6Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus nede ved sjøen; han skal si deg hva du bør gjøre.»
7Da engelen som hadde talt til Kornelius var gått bort, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var hos ham.
8Etter at han hadde fortalt dem alt, sendte han dem av sted til Joppe.
9Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
10Han ble svært sulten og ønsket å få mat. Men mens de laget den til, falt han i henrykkelse.
11Han så himmelen åpnet og noe som lignet et stort klede kom ned, festet etter de fire hjørnene, og ble senket ned til jorden.
12I det var alle slags firbente dyr på jorden, ville dyr, krypdyr og fugler under himmelen.
13Og det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
14Men Peter sa: «Slett ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.»
15Og røsten talte igjen til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
16Dette skjedde tre ganger, og deretter ble kledet straks tatt opp igjen til himmelen.
29Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»
30Kornelius svarte: «For fire dager siden fastet jeg inntil denne stund. Ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
31og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
32Send derfor bud til Joppe og kall hit Simon med tilnavnet Peter. Han bor i huset til garveren Simon ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.'
16Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
4Men Peter begynte med begynnelsen og la saken nøye fram for dem og sa:
5«Jeg var i byen Joppa og ba, og i en henrykkelse hadde jeg et syn: Jeg så en gjenstand komme ned, lik et stort klede som ved de fire hjørnene ble senket ned fra himmelen, og det kom helt ned til meg.
6Da jeg stirret på dette, gransket jeg det og så firbente dyr fra jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
7Jeg hørte en røst som sa til meg: ‘Reis deg, Peter. Slakt og spis!’
9Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
10Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
11Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.»
14Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.
18Da det ble dag, oppstod det stor uro blant soldatene over hva som hadde hendt med Peter.
7Etter at det hadde vært mye diskusjon, stod Peter opp og sa til dem: Menn, brødre, dere vet at Gud for en tid siden valgte ut meg, slik at Hedningene gjennom min munn skulle høre evangeliets ord og tro.
10Og de kjente ham igjen som den mannen som pleide å sitte ved Den fagre porten ved tempelet for å få almisser, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.