Apostlenes gjerninger 10:23

gpt4.5-preview

Da ba han dem inn og lot dem være sine gjester. Dagen etter sto Peter opp og dro av sted sammen med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 11:12 : 12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
  • 2 Kor 8:21 : 21 For vi legger vinn på det som er rett, ikke bare i Herrens øyne, men også i menneskers øyne.
  • Hebr 13:2 : 2 Glem ikke gjestfriheten overfor fremmede, for ved dette har noen hatt engler som gjester uten å vite det.
  • 1 Pet 4:9 : 9 Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.
  • Apg 10:29 : 29 Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»
  • Apg 10:33 : 33 Da sendte jeg straks bud til deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her til stede for Gud for å høre alt det Herren har pålagt deg.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    24Neste dag kom de til Caesarea. Kornelius ventet på dem og hadde kalt sammen slektninger og nære venner.

    25Da Peter var i ferd med å gå inn, møtte Kornelius ham, falt ned ved føttene hans og tilba ham.

  • 82%

    3Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»

    4Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.

    5Send nå noen menn til Joppe og hent en som heter Simon med tilnavnet Peter.

    6Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus nede ved sjøen; han skal si deg hva du bør gjøre.»

    7Da engelen som hadde talt til Kornelius var gått bort, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var hos ham.

    8Etter at han hadde fortalt dem alt, sendte han dem av sted til Joppe.

    9Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.

  • 82%

    16Dette skjedde tre ganger, og deretter ble kledet straks tatt opp igjen til himmelen.

    17Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.

    18De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.

    19Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker etter deg.

    20Stå derfor opp, gå ned og dra med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem.»

    21Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet?»

    22De svarte: «Høvedsmannen Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt rykte hos hele det jødiske folket, fikk fra Gud befaling gjennom en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus for å høre det du har å si.»

  • 81%

    11Og se, umiddelbart sto tre menn ved huset der jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.

    12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

    13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.

  • 80%

    29Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»

    30Kornelius svarte: «For fire dager siden fastet jeg inntil denne stund. Ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg

    31og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.

    32Send derfor bud til Joppe og kall hit Simon med tilnavnet Peter. Han bor i huset til garveren Simon ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.'

    33Da sendte jeg straks bud til deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her til stede for Gud for å høre alt det Herren har pålagt deg.»

  • 27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.

  • 75%

    16Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.

    17Han vinket med hånden at de skulle være stille, og fortalte så hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Deretter dro han til et annet sted.

    18Da det ble dag, oppstod det stor uro blant soldatene over hva som hadde hendt med Peter.

  • 74%

    1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde mottatt Guds ord.

    2Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å diskutere med ham

    3og sa: «Du gikk inn til uomskårne menn og åt sammen med dem.»

    4Men Peter begynte med begynnelsen og la saken nøye fram for dem og sa:

  • 32Og det skjedde, da Peter dro rundt omkring, kom han også ned til de hellige som bodde i Lod.

  • 74%

    10Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.

    11Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.»

  • 1Det var en mann i Caesarea ved navn Kornelius, en høvedsmann ved den avdelingen som ble kalt den italienske.

  • 15I de dagene reiste Peter seg midt blant disiplene — det var samlet omkring ett hundre og tjue personer — og sa:

  • 13Og det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»

  • 8Så sa engelen til ham: «Ta på deg beltet og bind på deg sandalene.» Og det gjorde han. Engelen sa videre: «Ta på deg kappen din og følg meg.»

  • 34Han tok dem opp i huset sitt og satte fram mat for dem, og gledet seg med hele sitt hus fordi han nå hadde kommet til tro på Gud.

  • 29Men de ba ham inntrengende og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld og dagen er snart omme. Og han gikk inn for å være hos dem.

  • 32Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.

  • 27Da de kom dit og hadde samlet hele menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

  • 9De sa til ham: «Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand?»