Apostlenes gjerninger 14:12
Og de kalte Barnabas Jupiter, og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
Og de kalte Barnabas Jupiter, og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
De kalte Barnabas Jupiter, og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
De kalte Barnabas Zevs, og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.
De kalte Barnabas Zeus og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.
Og de kalte Barnabas for Zeus, men Paulus for Hermes, fordi han var den som talte mest.
De kalte Barnabas for Zevs, men de kalte Paulus for Hermes, fordi han var hovedtaler.
Og de kalte Barnabas for Jupiter, men Paulus for Mercurius, fordi han var den fremste taleren.
De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.
De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi han var den som talte mest.
De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi han var den som førte ordet.
Og de kalte Barnabas for Jupiter, og Paulus for Merkur, fordi han var den ledende taleren.
De kalte Barnabas for Jupiter og Paul for Mercurius, fordi han var den fremste taleren.
Og de kalte Barnabas Jupiter, og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
De kalte Barnabas for Zeus, og Paulus for Hermes, fordi han var den som førte ordet.
They called Barnabas Zeus and Paul Hermes, because he was the chief speaker.
De kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, fordi det var han som var taleren.
Og de kaldte Barnabas Jupiter, men Paulus Mercurius, fordi han førte Ordet.
And they called Barnabas, Jupiter; and Paul, Mercurius, because he was the chief speaker.
De kalte Barnabas for Jupiter, og Paulus for Merkur, fordi han var den som talte mest.
And they called Barnabas, Zeus; and Paul, Hermes, because he was the chief speaker.
De kalte Barnabas for "Jupiter" og Paulus for "Merkur", siden han var hovedtaleren.
De kalte Barnabas Zeus, og Paulus Hermes, siden han var den ledende taleren.
De kalte Barnabas for Jupiter, og Paulus for Merkur, siden han var den ledende taleren.
De kalte Barnabas for Jupiter, og Paulus for Merkur, fordi han var hovedtaleren.
And they called Barnabas Iupiter and Paul Mercurius because he was the preacher.
And they called Barnabas Iupiter, and Paul Mercurius, because he was the preacher.
And they called Barnabas, Iupiter: and Paul, Mercurius, because hee was the chiefe speaker.
And they called Barnabas Iupiter, and Paul Mercurius, because he was the chiefe speaker.
And they called Barnabas, Jupiter; and Paul, Mercurius, because he was the chief speaker.
They called Barnabas "Jupiter," and Paul "Mercury," because he was the chief speaker.
they were calling also Barnabas Zeus, and Paul Hermes, since he was the leader in speaking.
And they called Barnabas, Jupiter; and Paul, Mercury, because he was the chief speaker.
And they called Barnabas, Jupiter; and Paul, Mercury, because he was the chief speaker.
And they gave the name of Jupiter to Barnabas, and to Paul that of Mercury, because he was the chief talker.
They called Barnabas "Jupiter," and Paul "Mercury," because he was the chief speaker.
They began to call Barnabas Zeus and Paul Hermes, because he was the chief speaker.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Presten i Jupiters tempel, som lå ved inngangen til byen, brakte okser og kranser til portene og ville ofre sammen med mengden.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus fikk høre dette, flerret de klærne sine, sprang inn blant folkemengden og ropte:
15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også dødelige mennesker som dere, og forkynner dere det glade budskap at dere skal vende dere bort fra disse tomme avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
9Denne mannen hørte på Paulus som talte; Paulus festet blikket på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet,
10sa han med høy røst: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Da spratt han opp og gikk.
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen sin og ropte på lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!»
5Da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes med seg som hjelper.
6Etter at de hadde reist gjennom hele øyen og kommet til Pafos, traff de en trollmann, en falsk profet, en jøde ved navn Barjesus.
7Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne kalte til seg Barnabas og Saul, fordi han ønsket å høre Guds ord.
8Men trollmannen Elymas—for så tolkes navnet hans—stod imot dem, og prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen.
18Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
19Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium som egget opp folket; og etter å ha steinet Paulus, dro de ham utenfor byen, og trodde han var død.
20Men da disiplene stod rundt ham, reiste han seg opp og gikk inn i byen igjen; og dagen etter dro han av gårde sammen med Barnabas til Derbe.
33Noen fra mengden drog fram Alexander, og jødene skjøv ham fram. Alexander ga tegn med hånden og ville forklare seg for folket.
34Men da de skjønte at han var jøde, ropte alle i kor i omkring to timer: «Stor er Diana, efesernes gudinne!»
35Til slutt stillet bysekretæren folket og sa: «Efesere, hvem vet vel ikke at byen Efesos vokter tempelet til den store Diana og det bildet som falt ned fra himmelen?
12Da tidde hele folkemengden og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
18Noen epikureiske og stoiske filosofer begynte også å diskutere med ham. Noen sa: «Hva ønsker denne pratmakeren å si?» Andre sa: «Det ser ut som han forkynner fremmede guder,» fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen.
19Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva slags ny lære dette er som du forkynner?
20For du bringer noen underlige ting til våre ører. Vi ønsker derfor å vite hva dette betyr.»
21For alle atenerne og de utlendingene som oppholdt seg der, var bare opptatt av å høre eller fortelle noe nytt.
22Paulus stilte seg da midt på Areopagos og sa: «Atenske menn, jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
23For da jeg gikk omkring og betraktet deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskriften: «FOR EN UKJENT GUD.» Den Gud som dere altså dyrker uten å kjenne ham, han forkynner jeg nå for dere.
6De ventet at han skulle hovne opp, eller plutselig falle død om; men etter at de hadde ventet lenge og så at ingenting farlig skjedde ham, forandret de mening og sa at han var en gud.
28Da de hørte dette, ble de grepet av sinne og ropte høyt: «Stor er Diana, efesernes gudinne!»
29Og hele byen kom i forvirring; de grep Gaius og Aristarkus, makedoniere som reiste sammen med Paulus, og stormet samstemmig av sted inn i teatret.
29For tidligere hadde de sett Trofimus fra Efesos sammen med ham i byen, og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
37Dere har ført hit disse mennene, som verken har ranet templer eller spottet gudinnen deres.
6merket de dette og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykaonia og til områdene omkring.
7Der forkynte de evangeliet.
25Han samlet dem og andre med tilsvarende yrke og sa: «Menn, dere vet at vår velstand skyldes dette håndverket.
26Dere ser og hører hvordan denne Paulus har overtalt og vendt bort mange mennesker ikke bare i Efesos, men nesten overalt i Asia, idet han sier at guder som er laget med hender, ikke er virkelige guder.
11Og Gud gjorde helt spesielle under ved Paulus' hender,
22Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
19Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
17Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og sa: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud og viser dere frelsens vei!»
2Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Ta ut Barnabas og Saul for meg til den gjerning jeg har kalt dem til.»
11Og de ga ham akt fordi han lenge hadde fortryllet dem med sine trolldomskunster.
15Og etter opplesning av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem, og sa: «Brødre, dersom dere har noe trøstens ord til folket, så tal nå!»
11kretere og arabere — vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk.»
12De ble alle forbauset og forvirret og sa til hverandre: «Hva betyr dette?»
22Folket ropte da til ham: «Dette er en guds røst og ikke et menneskes!»
15Da brødrene derfra hørte om oss, kom de ut til oss helt til Forum Appii og De tre vertshusene. Paulus takket Gud da han så dem, og fattet mot.
17Dette ble kjent for alle jødene og grekerne som bodde i Efesos, og frykt kom over alle, og Herren Jesu navn ble opphøyd.
3Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som ga sitt vitnesbyrd til sin nådes ord, og lot tegn og under skje ved deres hender.
1Og det skjedde i Ikonium at de begge gikk sammen inn i jødenes synagoge, og de talte slik at en stor mengde, både av jødene og av grekerne, trodde.
30Dette gjorde de også, og sendte gavene til de eldste ved Barnabas’ og Saulus’ hånd.