Apostlenes gjerninger 16:29

gpt4.5-preview

Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 9:5-6 : 5 Og han sa: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe imot brodden.» 6 Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
  • Apg 24:25 : 25 Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.»
  • Åp 3:9 : 9 Se, jeg vil la dem fra Satans synagoge—de som sier at de er jøder, men ikke er det, og lyver—se, jeg vil la dem komme og falle ned for dine føtter, og de skal erkjenne at jeg har elsket deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

    31Og de svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»

    32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus.

    33Samme time om natten tok han dem med seg og vasket sårene deres. Straks etter ble han og alle hans døpt.

    34Han tok dem opp i huset sitt og satte fram mat for dem, og gledet seg med hele sitt hus fordi han nå hadde kommet til tro på Gud.

    35Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»

  • 78%

    23Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsbetjenten å passe godt på dem.

    24Da denne hadde fått et slikt oppdrag, satte han dem inn i det innerste fengselsrommet og satte føttene deres fast i stokken.

    25Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.

    26Plutselig ble det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ble rystet, og straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle sammen.

    27Fangevokteren våknet av søvnen, og da han så at fengselets dører var åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt eget liv, for han trodde fangene hadde rømt.

    28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen!»

  • 74%

    37Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»

    38Rettstjenerne fortalte da dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

    39Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.

    40Da de var kommet ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. Og etter å ha møtt brødrene og trøstet dem, dro de videre.

  • 73%

    15Etter at hun og hennes husstand var blitt døpt, ba hun oss og sa: «Dersom dere anser meg for å være trofast mot Herren, så kom inn i mitt hus og bli der.» Og hun overtalte oss.

    16Da vi engang var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavinne som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor fortjeneste ved å spå.

    17Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og sa: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud og viser dere frelsens vei!»

    18Dette gjorde hun i mange dager. Men Paulus ble ergerlig, vendte seg om og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å fare ut av henne!» Og ånden forlot henne i samme stund.

    19Men da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.

  • 73%

    9Denne mannen hørte på Paulus som talte; Paulus festet blikket på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet,

    10sa han med høy røst: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Da spratt han opp og gikk.

    11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen sin og ropte på lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!»

  • 6Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»

  • Apg 9:3-4
    2 vers
    71%

    3Da han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt omkring ham.

    4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»

  • 70%

    9Om natten viste det seg et syn for Paulus: En makedonsk mann sto der og ba ham innstendig: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!»

    10Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

  • 14Men da apostlene Barnabas og Paulus fikk høre dette, flerret de klærne sine, sprang inn blant folkemengden og ropte:

  • 70%

    16Og mannen som hadde den onde ånden, kastet seg over dem, overveldet dem og fikk overtaket, slik at de flyktet nakne og såret ut av huset.

    17Dette ble kjent for alle jødene og grekerne som bodde i Efesos, og frykt kom over alle, og Herren Jesu navn ble opphøyd.

  • 10Men Paulus gikk ned, kastet seg over ham, omfavnet ham og sa: «Vær ikke urolige, livet er fremdeles i ham.»

  • 70%

    32Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.

  • 8Han sprang opp, sto og gikk omkring, og gikk inn i tempelet sammen med dem; han gikk og hoppet og lovpriste Gud.

  • 69%

    6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, lyste plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'

  • 30Hele byen kom i opprør, og folket stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble templets porter stengt.

  • 18Straks falt det som skjell fra hans øyne, og han kunne igjen se. Han reiste seg og ble døpt.

  • 28Da han så Jesus, skrek han opp, kastet seg ned foran ham og ropte høyt: «Hva har du med meg å gjøre, Jesus, Sønn av Den høyeste Gud? Jeg ber deg, ikke pin meg!»

  • 8Det var mange lamper i salen ovenpå der de var samlet.

  • 11Og da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra dette lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom slik inn i Damaskus.

  • 13Ved middagstid, konge, så jeg underveis et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som skinte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.

  • 7Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.

  • 9De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.

  • 18Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»

  • 9En natt talte Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og vær ikke stille!

  • 16Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.

  • 11Stor frykt kom så over hele menigheten og alle som hørte om dette.