Apostlenes gjerninger 28:4
Da de innfødte så giftslangen henge på hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder, som rettferdigheten ikke lar leve, selv om han har unnsluppet havet.»
Da de innfødte så giftslangen henge på hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder, som rettferdigheten ikke lar leve, selv om han har unnsluppet havet.»
Da de innfødte så den giftige slangen henge fra hånden hans, sa de seg imellom: 'Denne mannen er sikkert en morder. Han har nok unnsluppet havet, men Rettferdigheten lar ham ikke leve.'
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder. Selv om han ble berget fra havet, lot Rettferdigheten ham ikke leve.»
Da øyboerne så slangen henge fra hånden hans, sa de til hverandre: "Han er sikkert en morder; riktignok berget han fra havet, men Rettferdigheten lot ham ikke leve."
Når de barbariske folket så det giftige dyret henge på hånden hans, sa de til hverandre: 'Uten tvil er denne mannen en morder, for selv om han har unnsluppet havet, lar ikke hevnen ham leve.'
Da innbyggerne så slangen hengende fra hånden hans, sa de til hverandre: "Utvilsomt er denne mannen en morder; for selv om han er reddet fra havet, lar ikke rettferdigheten ham leve."
Da barbarene så den giftige slangen henge i hånden hans, sa de til hverandre: "Uten tvil er denne mannen en morder. Selv om han har unnsluppet havet, lar hevnen ham ikke leve."
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: Dette mennesket er sikkert en morder, for rettferdigheten lar ham ikke leve, selv om han har unnsluppet havet.
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er uten tvil en morder. Selv om han ble reddet fra havet, har rettferdighetens gudinne ikke latt ham leve.»
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: 'Denne mannen må være en morder. Selv om han har blitt reddet fra havet, tillater ikke rettferdigheten at han lever.'
Da de innfødte så det farlige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: 'Utvilsomt er denne mannen en morder, som til tross for at han har unnsluppet havet, ikke får lov til å leve av rettferdighetens hevn.'
Da de barbariske innbyggerne så at den giftige skapningen hang ved hånden hans, sa de til hverandre: «Uten tvil er denne mannen en morder, som, selv om han unnslapp sjøen, ikke lar hevnen leve.»
Da de innfødte så giftslangen henge på hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder, som rettferdigheten ikke lar leve, selv om han har unnsluppet havet.»
Da innbyggerne så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: "Utvilsomt er denne mannen en morder, selv om han er reddet fra havet, har rettferdighetens gudinne ikke latt ham leve."
When the locals saw the snake hanging from his hand, they said to one another, "Surely this man is a murderer! Although he escaped from the sea, Justice has not allowed him to live."
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen må være en morder; selv om han er reddet fra sjøen, lar rettferdighetens gudinne ham ikke leve.»
Men som Barbarerne saae Dyret hænge ved hans Haand, sagde de til hverandre: Dette Menneske er sikkert en Morder, hvem Gjengjældelsen ikke lader leve, alligevel han er frelst fra Havet.
And when the barbarians saw the venomous beast hang on his hand, they said among themselves, No doubt this man is a murderer, whom, though he hath escaped the sea, yet vengeance suffereth not to live.
Da de innfødte så det giftige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen må uten tvil være en morder, selv om han har sluppet unna havet, lar rettferdigheten ham ikke leve.»
And when the natives saw the creature hanging from his hand, they said to each other, Certainly this man is a murderer, whom, though he has escaped the sea, justice does not allow to live.
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Ingen tvil om at denne mannen er en morder, som selv om han har unnsluppet havet, ikke rettferdighet lar leve.»
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er utvilsomt en morder, for selv om han ble reddet fra havet, unnslipper han ikke rettferdigheten.»
Da øyboerne så det giftige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: Uten tvil er denne mannen en morder, for selv om han har unnsluppet havet, har rettferdigheten ikke latt ham leve.
Da folkene så slangen henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen må ha drept noen, for selv om han har kommet seg unna havet, vil Gud ikke la ham leve.»
When the men of the contre sawe the worme hange on his honde they sayde amonge the selves: this man must nedes be a mortherer. Whome (though he have escaped the see) yet vengeaunce suffreth not to lyve.
Whan the people sawe the beest hange on his hande, they sayde amonge them selues: This man must nedes be a murthurer, who vengeaunce suffreth not to lyue, though he haue escaped the see.
Nowe when ye Barbarians saw the worme hang on his hand, they said among themselues, This man surely is a murtherer, whom, though he hath escaped the sea, yet Vengeance hath not suffered to liue.
And when the straungers sawe the beast hang on his hande, they sayde among them selues, No doubt this man is a murtherer: Whom though he haue escaped the sea, yet vengeance suffreth not to lyue.
And when the barbarians saw the [venomous] beast hang on his hand, they said among themselves, No doubt this man is a murderer, whom, though he hath escaped the sea, yet vengeance suffereth not to live.
When the natives saw the creature hanging from his hand, they said one to another, "No doubt this man is a murderer, whom, though he has escaped from the sea, yet Justice has not allowed to live."
And when the foreigners saw the beast hanging from his hand, they said unto one another, `Certainly this man is a murderer, whom, having been saved out of the sea, the justice did not suffer to live;'
And when the barbarians saw the `venomous' creature hanging from his hand, they said one to another, No doubt this man is a murderer, whom, though he hath escaped from the sea, yet Justice hath not suffered to live.
And when the barbarians saw the [venomous] creature hanging from his hand, they said one to another, No doubt this man is a murderer, whom, though he hath escaped from the sea, yet Justice hath not suffered to live.
And when the people saw it hanging on his hand, they said to one another, Without doubt this man has put someone to death, and though he has got safely away from the sea, God will not let him go on living.
When the natives saw the creature hanging from his hand, they said one to another, "No doubt this man is a murderer, whom, though he has escaped from the sea, yet Justice has not allowed to live."
When the local people saw the creature hanging from Paul’s hand, they said to one another,“No doubt this man is a murderer! Although he has escaped from the sea, Justice herself has not allowed him to live!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men Paulus ristet slangen av seg inn i ilden og tok ingen skade av det.
6De ventet at han skulle hovne opp, eller plutselig falle død om; men etter at de hadde ventet lenge og så at ingenting farlig skjedde ham, forandret de mening og sa at han var en gud.
7Området nær stedet tilhørte øyas fremste mann, som het Publius. Han tok imot oss og ga oss vennlig husly i tre dager.
1Da vi var blitt berget, fikk vi vite at øya het Malta.
2Folket der viste oss usedvanlig stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av det regnet som falt, og på grunn av kulden.
3Og da Paulus samlet en bunt med kvister og la dem på bålet, kom en giftslange ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans.
17Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
18Etter at romerne hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for de fant ikke grunn til dødsdom.
22De hørte på ham til dette ordet; da hevet de røstene sine og ropte: 'Rydd denne mannen bort fra jorden, for det passer seg ikke at han får leve!'
31Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»
41Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
42Soldatene tenkte da på å drepe fangene, slik at ingen kunne svømme bort og unnslippe.
43Men høvedsmannen ville redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han ga ordre om at de som kunne svømme, skulle kaste seg først uti og komme seg til land.
44Resten skulle følge etter på planker og vrakrester fra skipet. På denne måten kom alle seg trygt i land.
31Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.
32Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
18Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
19Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium som egget opp folket; og etter å ha steinet Paulus, dro de ham utenfor byen, og trodde han var død.
5Og det ble gitt dem at de ikke skulle drepe dem, men at de skulle plages i fem måneder, og deres pine var som skorpionens pine når den stikker et menneske.
38Er ikke du den egypteren som nylig gjorde opprør og førte fire tusen mordere ut i ørkenen?»
21Av disse grunnene grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
27Fangevokteren våknet av søvnen, og da han så at fengselets dører var åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt eget liv, for han trodde fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen!»
25Men da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til offiseren som sto der: 'Er det tillatt for dere å piske en romersk borger, og det uten dom?'
4For han hadde ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene hadde han revet i stykker og fotjernene slått i stykker, og ingen kunne temme ham.
9Etter at dette hadde skjedd, kom også de andre på øya som hadde sykdommer, og ble helbredet.
27Men da de sju dagene nesten var omme, fikk jødene fra Asia se ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og grep ham
37Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
24Og Festus sa: «Kong Agrippa og dere alle som er her med oss, dere ser denne mannen som alle jødene både i Jerusalem og her har anklaget for meg, mens de ropte at han ikke burde leve lenger.
18De skal ta opp slanger, og om de drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, og de skal bli friske.»
16Og mannen som hadde den onde ånden, kastet seg over dem, overveldet dem og fikk overtaket, slik at de flyktet nakne og såret ut av huset.
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen sin og ropte på lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!»
15Nå må dere sammen med rådet gi melding til den øverste offiseren om å føre ham ned til dere i morgen, under påskudd av at dere vil undersøke saken hans mer nøyaktig; vi står klare til å drepe ham før han kommer nær.»
30Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen.
12Neste morgen samlet noen av jødene seg og inngikk en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
11Og se nå, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind, uten å se solen for en tid.» Straks falt det over ham skodde og mørke, og han gikk omkring og søkte etter noen som kunne lede ham ved hånden.
10og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare for last og skip, men også for våre liv.»
7Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
26Men vi må strande på en eller annen øy.»
18Men da anklagerne reiste seg, fremførte de ingen slik beskyldning mot ham som jeg hadde forventet.
17Men Herren stod hos meg og styrket meg, for at evangeliet fullt ut skulle bli forkynt ved meg, og alle hedningefolk skulle få høre det; og jeg ble fridd ut av løvens gap.
7For alle slags dyr og fugler, krypdyr og skapninger i havet kan temmes, og er blitt temmet av mennesket.
19Men da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
21Men gå ikke med på det, for mer enn førti menn ligger i bakhold for ham; de har bundet seg med en ed på at de verken skal spise eller drikke før de har drept ham. Nå står de klare og venter bare på din bekreftelse.»