Hebreerbrevet 10:25
La oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men formane hverandre; og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
La oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men formane hverandre; og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
og ikke holde oss borte når vi samles, slik noen har for vane, men tvert imot oppmuntre hverandre — og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
og la oss ikke holde oss borte fra møtene våre, slik noen har for vane, men la oss oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
og ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, som noen har for vane, men heller oppmuntre hverandre – og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
Ikke forsake å samles, som noen har for vane; men oppmuntre hverandre, og så mye mer, jo mer dere ser dagen nærme seg.
La oss ikke forlate våre samlinger, som noen har for vane; men la oss oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
Ikke forlate vårt fellesskap, som enkelte har for vane; men oppmuntre hverandre, og så mye mer, ettersom dere ser dagen nærme seg.
og ikke forlater vår egen sammenkomst, slik noen har som vane, men formaner hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
ikke forsømmende vår egen forsamling, slik noen har for vane, men formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg.
og ikke forlate vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
ikke forsake vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer ettersom dere ser dagen nærme seg.
Og la oss ikke forsømme å samles, slik noen har for vane, men heller oppmuntre hverandre – desto mer etter hvert som dere ser at dagen nærmer seg.
La oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men formane hverandre; og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
Ikke forsøm å møtes, slik som noen har som vane, men oppmuntre hverandre, og desto mer som dere ser dagen nærme seg.
not giving up meeting together, as some are in the habit of doing, but encouraging one another—and all the more as you see the Day approaching.
La oss ikke svikte vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og dette så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
og ikke forlade vor egen Forsamling, som Nogle have for Skik, men formane hverandre, og det saa meget desmere, som I see, at Dagen nærmer sig.
Not forsaking the assembling of ourselves together, as the manner of some is; but exhorting one another: and so much the more, as ye see the day approaching.
La oss ikke forsømme vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
Not forsaking the assembling of ourselves together, as is the manner of some, but exhorting one another, and so much the more as you see the Day approaching.
og ikke forsømmer vår egen forsamling, slik som noen har for vane, men oppmuntrer hverandre, og så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
Og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, desto mer som dere ser dagen nærme seg.
og ikke svikte vår egen samling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og desto mer som dere ser dagen nærme seg.
Ikke gi opp møtene våre, slik noen gjør, men styrk hverandre i tro; og alt mer fordi dere ser dagen nærme seg.
and let vs not forsake the felishippe that we have amoge oure selves as the maner of some is: but let vs exhorte one another and that so moche the more because ye se that the daye draweth nye.
and let vs not forsake the fellishippe that we haue amoge oure selues, as the maner of some is: but let vs exhorte one another, and that so moch the more, because ye se that the daye draweth nye.
Not forsaking the felowship that we haue among our selues, as the maner of some is: but let vs exhort one another, and that so much the more, because ye see that the day draweth neere.
Not forsakyng the assemblyng of our selues together, as the maner of some is but exhortyng one (another) and so much the more, as ye see the day approchyng.
Not forsaking the assembling of ourselves together, as the manner of some [is]; but exhorting [one another]: and so much the more, as ye see the day approaching.
not forsaking our own assembling together, as the custom of some is, but exhorting one another; and so much the more, as you see the Day approaching.
not forsaking the assembling of ourselves together, as a custom of certain `is', but exhorting, and so much the more as ye see the day coming nigh.
not forsaking our own assembling together, as the custom of some is, but exhorting `one another'; and so much the more, as ye see the day drawing nigh.
not forsaking our own assembling together, as the custom of some is, but exhorting [one another] ; and so much the more, as ye see the day drawing nigh.
Not giving up our meetings, as is the way of some, but keeping one another strong in faith; and all the more because you see the day coming near.
not forsaking our own assembling together, as the custom of some is, but exhorting one another; and so much the more, as you see the Day approaching.
not abandoning our own meetings, as some are in the habit of doing, but encouraging each other, and even more so because you see the day drawing near.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23La oss holde fast ved bekjennelsen av vårt håp uten å vakle, for han er trofast som har lovt.
24Og la oss gi akt på hverandre for å oppmuntre til kjærlighet og gode gjerninger.
12Se da til, brødre, at det ikke finnes noen blant dere med et ondt og vantro hjerte, som fører dere bort fra den levende Gud.
13Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», slik at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens bedrag.
14For vi har fått delaktighet med Kristus, dersom vi holder fast helt til enden på den trygghet vi hadde fra begynnelsen.
15Idet det sies: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret.»
10han som døde for oss, for at enten vi våker eller sover, skal vi leve sammen med ham.
11Trøst derfor hverandre og bygg hverandre opp, slik dere da også gjør.
26For dersom vi synder med vilje etter at vi har fått kunnskapen om sannheten, da gjenstår det ikke lenger noe offer for synd,
1Vi ber dere nå innstendig, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham,
19Jeg ber dere inntrengende desto mer om å gjøre dette, for at jeg desto snarere kan bli gitt tilbake til dere.
5Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir irettesatt av ham.
9Og la oss ikke bli trette av å gjøre det gode, for i rette tid skal vi høste, så sant vi ikke gir opp.
10La oss derfor, så lenge vi har mulighet, gjøre godt mot alle, spesielt mot dem som tilhører troens familie.
1La oss derfor frykte at noen av dere skal vise seg å komme til kort, selv om løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt gjelder.
1Derfor bør vi gi desto sterkere akt på det vi har hørt, så ikke vi på noe vis skal gli bort fra det.
11La oss derfor legge vinn på å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle og følge det samme eksemplet på ulydighet.
9Men når det gjelder dere, kjære, er vi overbevist om bedre ting, som har med frelsen å gjøre, selv om vi taler på denne måten.
10For Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme gjerningen deres og den kjærlighetsfulle innsatsen dere har vist mot hans navn ved at dere har tjent de hellige, og fortsatt gjør det.
11Og vi ønsker at hver eneste av dere viser den samme iver etter den fulle sikkerhet i håpet helt til slutt;
17Når jeg nå gir dere den følgende formaning, kan jeg ikke rose dere, fordi dere ikke kommer sammen til det bedre, men til det verre.
5slik er vi også, selv om vi er mange, ett legeme i Kristus og hver enkelt lemmer på hverandre.
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For hvis ikke de slapp unna da de avviste ham som talte på jorden, hvor mye mindre skal da vi slippe unna om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
6La oss derfor ikke sove slik som de andre, men la oss våke og være edruelige.
33Derfor, mine brødre, når dere samles for å spise, så vent på hverandre.
1Når vi derfor har en så stor sky av vitner omkring oss, la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss, og la oss med utholdenhet løpe i det løpet som er lagt foran oss,
10Vær inderlig hengivne mot hverandre i broderkjærlighet; sett hverandre høyere enn dere selv i ærbødighet.
18Derfor, trøst hverandre med disse ordene.
13Fram til jeg kommer, vær flittig med skriftlesningen, formaningen og læren.
16Men glem ikke å gjøre godt og å dele med andre, for slike offer er til Guds behag.
35Kast derfor ikke bort frimodigheten deres, som har stor lønn.
2Hver første dag i uken må hver enkelt legge noe til side hjemme hos seg selv etter som Gud har gitt ham framgang, slik at innsamlinger ikke vil skje først når jeg kommer.
40Gud hadde nemlig noe bedre for oss, for at de ikke skulle fullendes uten oss.
20Men dere, mine kjære, bygg dere opp på deres aller helligste tro, og be i Den Hellige Ånd.
21Bevar dere selv i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv.
25Legg derfor fra dere løgnen, og tal sannhet med hverandre, fordi vi er lemmer på samme kropp.
17Men dere, mine kjære, husk ordene som tidligere ble sagt av vår Herre Jesu Kristi apostler:
19og ved ikke å holde fast på Hodet, fra ham får hele kroppen vekst ved Guds vekst, idet den føyes og knyttes sammen gjennom ledd og sener.
14Derfor, mine kjære, flykt fra avgudsdyrkelse.
16La oss derfor med frimodighet komme fram for nådens trone, slik at vi kan få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rette tid.
9Jeg skrev til dere i et brev at dere ikke skulle være i samvær med de som driver hor—
15Pass nøye på at ikke noen kommer til kort i Guds nåde, at ingen bitterhets rot vokser opp og fører til uro, så mange blir smittet av den.
19Brødre, da vi nå har frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
19La oss derfor strebe etter det som tjener til fred, og etter det som bidrar til oppbyggelse av hverandre.
17Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for en kort tid—bare i det ytre og ikke i hjertet—har så mye mer ivrig lengtet etter å få se dere ansikt til ansikt.
1Videre ber vi dere, brødre, og formaner dere i Herren Jesus at slik dere har mottatt fra oss hvordan dere skal vandre og behage Gud, slik må dere gjøre enda mer og mer.
12Derfor, den som mener han står, må passe seg så han ikke faller.
14Vi oppmuntrer dere, brødre: Advar dem som er uordentlige, trøst dem som er motløse, støtt de svake, vær tålmodige mot alle.
1La oss derfor gå videre fra begynnergrunnlaget i Kristi lære og strebe mot modenhet, uten igjen å legge et grunnlag med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,