Lukas 16:25
Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus på samme måte det onde; men nå blir han trøstet, og du lider pine.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus på samme måte det onde; men nå blir han trøstet, og du lider pine.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus tilsvarende det vonde. Nå trøstes han her, mens du pines.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk det gode mens du levde, og Lasarus tilsvarende det onde; nå blir han trøstet, mens du pines.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, og Lasarus på samme vis det som var vondt. Nå blir han trøstet her, mens du pines.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du i ditt liv har fått dine gode ting, mens Lazarus har fått ondt; men nå blir han trøstet, mens du plager deg.
Abraham sa: Barn, husk at du fikk de gode tingene du fikk mens du levde, og Lazarus fikk de dårlige; nå trøster han seg her, men du plager deg.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du i ditt liv fikk de gode tingene dine, og slik fikk Lazarus ille ting; men nå blir han trøstet, og du er plaget.
Men Abraham sa: Barn, husk at du i din levetid fikk dine gode ting mens Lasarus fikk onde. Nå trøstes han her, mens du pines.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du mottok dine gode ting i din levetid, og likeså Lukas de onde ting: men nå trøstes han, og du lider pine.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i livet, og Lasarus likeledes det vonde; men nå trøstes han her, mens du lider.
Men Abraham svarte: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus likedan de onde ting. Nå trøstes han her, mens du plages.
Men Abraham sa: «Sønn, husk at du i ditt liv mottok dine gode ting, mens Lazarus fikk det onde; nå er han trøstet, og du lider pine.»
Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus på samme måte det onde; men nå blir han trøstet, og du lider pine.
Men Abraham sa: 'Mitt barn, husk at du fikk ditt gode i din levetid, og på samme måte fikk Lasarus det onde. Nå trøstes han her, mens du lider.'
But Abraham replied, 'Son, remember that in your lifetime you received your good things, while Lazarus received bad things. But now he is comforted here, and you are in agony.'
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i ditt liv, mens Lasarus fikk det onde. Men nå blir han trøstet her, mens du lider nød.
Men Abraham sagde: Søn! kom ihu, at du haver annammet dit Gode i din Livstid, og Lazarus ligesaa det Onde; men nu trøstes han, og du pines.
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and thou art tormented.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likeledes fikk Lasarus det som var vondt. Men nå får han trøst her, mens du lider.
But Abraham said, Son, remember that you in your lifetime received your good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and you are tormented.
Men Abraham sa: 'Sønn, husk at du i din levetid fikk dine goder, mens Lasarus fikk onde ting. Men nå er han trøstet her, og du lider.
Abraham svarte: 'Barn, husk at du fikk dine gode ting i livet, og Lazarus tilsvarende onde ting. Nå blir han trøstet her, og du lider.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine gode ting i ditt liv, og Lasarus de vonde; nå trøstes han her, mens du lider.
Men Abraham svarte: Husk, mitt barn, at du fikk dine gode ting mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du lider.
But Abraha sayd vnto him Sonne remembre that thou in thy lyfe tyme receavedst thy pleasure and contrary wyse Lazarus payne. Now therfore is he comforted and thou art punysshed.
But Abraha saide: Remebre sonne, yt thou hast receaued good in yi life, & contrary wyse Lazarus receaued euell. But now is he comforted, and thou art tormented.
But Abraham saide, Sonne, remember that thou in thy life time receiuedst thy pleasures, and likewise Lazarus paines: now therefore is he comforted, and thou art tormented.
But Abraham sayde: Sonne, remember that thou in thy lyfe tyme, receauedst thy pleasure, and lykewyse Lazarus paynes: But nowe is he comforted, and thou art tormented.
‹But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and thou art tormented.›
"But Abraham said, 'Son, remember that you, in your lifetime, received your good things, and Lazarus, in like manner, bad things. But now here he is comforted and you are in anguish.
`And Abraham said, Child, remember that thou did receive -- thou -- thy good things in thy life, and Lazarus in like manner the evil things, and now he is comforted, and thou art distressed;
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and Lazarus in like manner evil things: but now here he is comforted and thou art in anguish.
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and Lazarus in like manner evil things: but now here he is comforted, and thou art in anguish.
But Abraham said, Keep in mind, my son, that when you were living, you had your good things, while Lazarus had evil things: but now, he is comforted and you are in pain.
"But Abraham said, 'Son, remember that you, in your lifetime, received your good things, and Lazarus, in the same way, bad things. But now here he is comforted and you are in anguish.
But Abraham said,‘Child, remember that in your lifetime you received your good things and Lazarus likewise bad things, but now he is comforted here and you are in anguish.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og kostelig lin, og levde hver dag i luksus og glede.
20Og det lå en fattig mann ved navn Lasarus ved hans port, full av sår.
21Og han lengtet etter å få spise seg mett av smulene som falt fra den rike mannens bord, og hundene kom til og med og slikket sårene hans.
22Så hendte det at den fattige døde og ble båret av englene til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet.
23Og i dødsriket slo han øynene opp mens han led pine og så Abraham langt borte, og Lasarus ved hans side.
24Og han ropte: Far Abraham, ha barmhjertighet med meg, og send Lasarus, slik at han kan dyppe fingertuppen i vann og kjøle min tunge, for jeg pines i denne flammen!
26Og dessuten er det et stort svelg mellom oss og dere, slik at de som vil gå herfra over til dere, ikke kan det; og heller ikke kan noen komme fra der dere er, over til oss.
27Da sa han: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus.
28For jeg har fem brødre; la ham advare dem, så ikke de også kommer til dette pinefulle stedet.
29Abraham sa til ham: De har Moses og profetene — la dem høre på dem.
30Og han svarte: Nei, far Abraham; hvis bare noen kommer til dem fra de døde, da vil de omvende seg.
24«Men ve dere som er rike, for dere har allerede fått deres trøst.
25Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
28Der skal være gråt og tenners gnidsel når dere får se Abraham, Isak og Jakob, og alle profetene i Guds rike, mens dere selv blir kastet ut.
30Men med én gang denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort eiendommen din med prostituerte, da har du slaktet gjøkalven for ham!’
31Da sa faren til ham: ‘Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
19Og jeg vil si til min sjel: Kjære sjel, du har mye godt lagret opp for mange år; slapp av, spis, drikk og vær glad!
20Men Gud sa til ham: Din dåre! Denne natt skal din sjel bli krevd tilbake fra deg; hvem skal da ha alt det du har samlet?
21Slik er det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik hos Gud.»
40Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, du som er under samme dom?
41Og vi med rette, for vi får våre gjerningers fortjente lønn, men denne mannen har ikke gjort noe galt.»
42Så sa han til Jesus: «Herre, husk på meg når du kommer i ditt rike!»
43Jesus svarte ham: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis.»
46Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»
14Da skal du være salig, for de har ikke noe å gi deg tilbake; men du skal få lønn i de rettferdiges oppstandelse.»
15Og da en av dem som satt til bords med ham, hørte dette, sa han til ham: «Salig er den som får ete brød i Guds rike.»
11Og han sa: «En mann hadde to sønner.
12Og den yngste av dem sa til sin far: ‘Far, gi meg den delen av eiendommen som tilkommer meg.’ Så delte han eiendommen sin mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin med et utsvevende liv.
9Og jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, slik at de kan ta imot dere i evige boliger når pengene tar slutt.
1Og han sa også til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget overfor ham for å ha sløst bort hans eiendom.
2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
16Han ønsket å mette seg med belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiefolk hos min far har ikke rikelig med mat, mens jeg dør av sult!
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
16Han fortalte dem en lignelse og sa: «En rik manns jord ga stor avling.
43Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!»
30som ikke skal få mangedobbelt igjen i denne tiden, og evig liv i den kommende verden.
24Men jeg sier dere at det skal bli mer tålelig for Sodomas land på dommens dag enn for deg.»
1Kom nå, dere rike, gråt og jamre dere over de ulykker som skal komme over dere.
21Salige er dere som nå sulter, for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
12og sa: ‘Disse siste har arbeidet bare én time, og du har gjort dem likestilt med oss, som har båret dagens byrder og hete.’
41Så skal han si til dem ved venstre side: «Gå bort fra meg, dere forbannede, til den evige ild som er beredt for djevelen og hans engler.
23Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var svært rik.
24Da Jesus så at han ble bedrøvet, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som eier rikdom å komme inn i Guds rike!
42og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnissel.
14‘Ta det som er ditt og gå av sted. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.’
13Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.’