Matteus 22:12
Han sa til ham: ‘Venn, hvordan har du kommet inn hit uten bryllupsklær?’ Men han kunne ikke svare.
Han sa til ham: ‘Venn, hvordan har du kommet inn hit uten bryllupsklær?’ Men han kunne ikke svare.
Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han var målløs.
og han sier til ham: Kamerat, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær? Men han ble svar skyldig.
Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han ble svar skyldig.
Og han sa til ham: Venn, hvordan kom du hit uten å ha bryllupsklær? Og han var stum.
Og han sa til ham: Venn, hvordan kunne du komme inn hit uten bryllupsklær? Men mannen var stum.
Og han sa til ham: Venn, hvorfor kom du ikke inn her med bryllupsdrakt? Og han var stum.
Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men mannen svarte ikke.
Og han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han tidde stille.
Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Mannen ble stum.
Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær? Men han ble målløs.
Han spurte ham: «Min venn, hvordan har du kommet hit uten bryllupsklær?» Og mannen svarte ikke noe.
Han sa til ham: ‘Venn, hvordan har du kommet inn hit uten bryllupsklær?’ Men han kunne ikke svare.
Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær? Mannen ble svar skyldig.
He said to him, 'Friend, how did you get in here without wedding clothes?' The man was speechless.
Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær? Men han svarte ikke.
Og han sagde til ham: Ven! hvorledes er du kommen hid ind, og haver ikke Bryllupsklædningen paa? Men han taug.
And he saith unto him, Friend, how camest thou in hither not having a wedding garment? And he was speechless.
Og han sa til ham: 'Venn, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær?' Men han var målløs.
And he said to him, Friend, how did you get in here without a wedding garment? And he was speechless.
Han sa til ham: 'Venn, hvordan har du kommet inn her uten bryllupsklær?' Han ble målløs.
og han sa til ham: Venn, hvordan har du kommet inn her uten bryllupsklær? Mannen ble målløs.
og han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Og mannen ble målløs.
og han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Og han hadde ingen svar.
and sayde vnto him: frende how fortuned it that thou camest in hither and hast not on a weddyng garment? And he was eve spechlesse.
and sayde vnto him: Frende, how camest thou in hither, & hast not on a weddyinge garment? And he was euen spechlesse.
And he sayd vnto him, Friend, how camest thou in hither, and hast not on a wedding garment? And he was speachlesse.
He sayde vnto hym: frende, howe camest thou in hyther, not hauyng a weddyng garment? And he was euen speachlesse.
‹And he saith unto him, Friend, how camest thou in hither not having a wedding garment? And he was speechless.›
and he said to him, 'Friend, how did you come in here not wearing wedding clothing?' He was speechless.
and he saith to him, Comrade, how didst thou come in hither, not having clothing of the marriage-feast? and he was speechless.
and he saith unto him, Friend, how camest thou in hither not having a wedding-garment? And he was speechless.
and he saith unto him, Friend, how camest thou in hither not having a wedding-garment? And he was speechless.
And he says to him, Friend, how came you in here not having a guest's robe? And he had nothing to say.
and he said to him, 'Friend, how did you come in here not wearing wedding clothing?' He was speechless.
And he said to him,‘Friend, how did you get in here without wedding clothes?’ But he had nothing to say.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
8Så sa han til tjenerne sine: ‘Bryllupet er klart, men de innbudte var ikke verdige.
9Gå derfor ut på veikryssene, og be hvem dere enn finner, til bryllupet!’
10Så gikk tjenerne ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fylt med gjester.
11Da kongen kom inn for å se gjestene, så han en mann der som ikke var kledd i bryllupsklær.
13Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.’
14For mange er kalte, men få er utvalgte.»
1Og Jesus svarte og talte igjen til dem i lignelser, og sa:
2«Himlenes rike er å ligne med en konge som holdt bryllup for sin sønn.
3Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
4På ny sendte han ut andre tjenere og sa: ‘Si til dem som er innbudt: Se, mitt måltid er gjort i stand; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!’
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, én til sin gård, en annen til sin handel.
20En tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’
21Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
6for en venn av meg har kommet innom på reise, og jeg har ingenting å servere ham,'
7Da han så hvordan gjestene valgte seg de beste plassene, fortalte han en lignelse til dem som var innbudt, og sa:
8«Når du blir innbudt av noen til bryllup, sett deg ikke på den øverste plassen, slik at ikke en mer fornem person enn du også er innbudt,
9og den som inviterte både deg og ham, kommer og sier til deg: ‘Gi plass til denne mannen’, og du må med skam begynne å ta den nederste plassen.
10Nei, når du blir innbudt, gå da og sett deg på den nederste plassen, slik at den som inviterte deg kan si til deg når han kommer: ‘Venn, flytt deg høyere opp’. Da blir du æret i nærvær av alle som sitter til bords med deg.
16Da sa han til ham: «En mann holdt et stort gjestebud og innbød mange.
17Og ved tidspunktet for gjestebudet sendte han tjeneren sin ut for å si til dem som var invitert: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
10Mens de gikk for å kjøpe, kom brudgommen. De som var klare, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble lukket.
11Etterpå kom også de andre jomfruene og sa: «Herre, herre, lukk opp for oss!»
12Men han svarte og sa: «Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke.»
23Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød dem til å komme, slik at huset mitt blir fullt.
24For jeg sier dere at ingen av dem som først ble innbudt, skal få smake mitt gjestebud.’»
22Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Hent fram den fineste kappen og kle ham med den, og sett en ring på fingeren hans og sko på føttene hans.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
38Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
6Midt på natten lød et rop: «Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!»
42For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke.
43Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; naken, og dere kledde meg ikke; syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.»
44Da skal også de svare: «Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å hjelpe deg?»
23Derfor ligner himmelriket en konge som ville gjøre opp regnskapet med sine tjenere.
24Og da han begynte å avslutte regnskapet, ble én ført fram til ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men da han ikke var i stand til å betale, befalte hans herre at han skulle selges sammen med kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
12Men rikets barn skal bli kastet ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
12Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder middag eller aftensmåltid, innby da ikke vennene dine eller brødrene dine eller slektningene dine eller rike naboer, så de ikke inviterer deg tilbake og du får vederlag.
30Men han ville ikke. Han gikk derfra og kastet ham i fengsel, til han betalte det han skyldte.
36Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg satt i fengsel, og dere kom til meg.»
36Han fortalte dem også en lignelse: «Ingen river en lapp av et nytt plagg for å sette det på et gammelt plagg; ellers vil han både rive i stykker det nye, og lappen fra det nye passer ikke på det gamle.»
50Jesus sa til ham: «Venn, hvorfor er du her?» Da gikk de frem, grep Jesus og tok ham fast.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.
25Når husets herre en gang har reist seg og lukket døren, og dere begynner å stå utenfor og dunke på døren og si: 'Herre, Herre, lukk opp for oss', da skal han svare: 'Jeg kjenner dere ikke, eller hvor dere kommer fra.'
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinarbeiderne for å få en del av frukten fra vingården.
12Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.