Romerbrevet 9:19
Du vil da si til meg: «Hvorfor finner han da fremdeles feil? Hvem har stått imot hans vilje?»
Du vil da si til meg: «Hvorfor finner han da fremdeles feil? Hvem har stått imot hans vilje?»
Da vil du si til meg: Hvorfor finner han da skyld? For hvem har stått imot hans vilje?
Da vil du si til meg: Hvorfor klandrer han da ennå? Hvem har stått imot hans vilje?
Da vil du si til meg: 'Hvorfor klandrer han da ennå? Hvem har stått hans vilje imot?'
Du vil da si til meg: Hvorfor finner han da fortsatt feil? For hvem står imot hans vilje?
Du vil si til meg: "Hvorfor kritiserer han oss? Hvem kan motstå hans vilje?"
Du vil da si til meg: Hvorfor finner han så noe å kritisere? For hvem har motstått hans vilje?
Da vil du si til meg: «Hvorfor klager han da enda? Hvem kan stå imot hans vilje?»
Du vil da si til meg: «Hvorfor klager han enda? For hvem kan motstå hans vilje?»
Du vil da si til meg: «Hvorfor irettesetter han da fortsatt? For hvem kan motstå hans vilje?»
Du vil da si til meg: Hvorfor anklager han oss fremdeles? For hvem har stått imot hans vilje?
Da vil du si til meg: 'Hvorfor finner han fortsatt feil? Hvem har motstått hans vilje?'
Du vil da si til meg: «Hvorfor finner han da fremdeles feil? Hvem har stått imot hans vilje?»
Du vil si til meg: 'Hvorfor bebreider han da oss? For hvem kan stå imot hans vilje?'.
You will say to me then, 'Why does he still find fault? For who can resist his will?'
Du vil da si til meg: Hvorfor klandrer Han oss fremdeles? For hvem kan stå imot Hans vilje?
Du vil da sige til mig: Hvad klager han over endnu? Hvo haver imodstaaet hans Villie?
Thou wilt say then unto me, Why doth he yet find fault? For who hath resisted his will?
Du vil da si til meg: Hvorfor skylder han oss da? For hvem har kunnet motstå hans vilje?
You will say then to me, Why does He still find fault? For who has resisted His will?
Du vil da si til meg: Hvorfor klandrer han da? For hvem kan stå imot hans vilje?
Da vil du si til meg, Hvorfor klandrer Han fortsatt? for hvem har motstått Hans vilje?
Da vil du si til meg: Hvorfor finner han da feil? For hvem kan stå imot hans vilje?
Men du vil si til meg: Hvorfor holder han oss fortsatt ansvarlige? For hvem kan stå imot hans vilje?
Thou wilt saye then vnto me: why then blameth he vs yet? For who can resist his will?
Thou wilt saye then vnto me: Why blameth he vs yet? For who can resiste his will?
Thou wilt say then vnto me, Why doeth he yet complaine? for who hath resisted his will?
Thou wylt say then vnto me: Why then blameth he vs yet? For who hath ben able to resist his wyll?
Thou wilt say then unto me, Why doth he yet find fault? For who hath resisted his will?
You will say then to me, "Why does he still find fault? For who withstands his will?"
Thou wilt say, then, to me, `Why yet doth He find fault? for His counsel who hath resisted?'
Thou wilt say then unto me, Why doth he still find fault? For who withstandeth his will?
Thou wilt say then unto me, Why doth he still find fault? For who withstandeth his will?
But you will say to me, Why does he still make us responsible? who is able to go against his purpose?
You will say then to me, "Why does he still find fault? For who withstands his will?"
You will say to me then,“Why does he still find fault? For who has ever resisted his will?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan det formede spørre ham som formet det: «Hvorfor har du skapt meg slik?»
21Har ikke pottemakeren makt over leiren, så han av den samme klump kan lage ett kar til ære og et annet til vanære?
22Hva om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, med stor tålmodighet har båret over med vredens kar, som var gjort klare til ødeleggelse,
23og gjorde dette for å kunngjøre sin herlighets rikdom på barmhjertighetens kar, som han forut hadde gjort klar til herlighet,
14Hva skal vi da si? Er Gud urettferdig? Slett ikke!
15For han sier til Moses: «Jeg vil vise nåde mot den jeg vil, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil.»
16Det avhenger altså ikke av den som vil, eller den som løper, men av Gud som viser nåde.
17For Skriften sier til farao: «Nettopp derfor har jeg oppreist deg, for at jeg kunne vise min makt på deg, og for at mitt navn skulle forkynnes over hele jorden.»
18Altså viser han nåde mot hvem han vil, og han forherder den han vil.
31Hva skal vi da si til dette? Dersom Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?
3Og tror du dette, du menneske som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, at du skal unnslippe Guds dom?
4Eller forakter du rikdommen av Hans godhet og overbærenhet og langmodighet, og vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
5Men på grunn av ditt harde og ubotferdige hjerte samler du opp vrede til deg selv mot vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom,
5Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han viser vrede? (Jeg taler menneskelig.)
6På ingen måte! Hvordan skal Gud da kunne dømme verden?
11For barna var ennå ikke født og hadde verken gjort noe godt eller ondt, slik at Guds hensikt med utvelgelse skulle bestå, ikke av gjerninger, men ved ham som kaller,
33Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
2Derfor, den som setter seg imot myndigheten, setter seg imot Guds ordning; og de som står imot, skal få sin dom.
19Du vil kanskje si: «Grenene ble brutt av for at jeg skulle bli podet inn.»
39Men er det fra Gud, vil dere ikke kunne stoppe dem; pass opp at dere ikke viser dere å kjempe mot Gud.»