1 Krønikebok 17:5
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dag; men jeg har gått fra telt til telt, og fra et tabernakel til et annet.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dag; men jeg har gått fra telt til telt, og fra et tabernakel til et annet.
For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp og helt til i dag; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.
«For fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag har jeg ikke bodd i et hus; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.»
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag; jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp fra Egypt, helt til denne dag. Jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til i dag, men jeg har vandret fra telt til telt, og fra ett tabernakel til et annet.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dagen; jeg har flyttet fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel ut av Egypt, inntil i dag, men jeg har flyttet fra telt til telt, fra tabernakel til tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp fra Egypt, like til denne dag, men har vandret fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dag; men jeg har gått fra telt til telt, og fra et tabernakel til et annet.
«For siden den dag jeg førte Israel opp, har jeg ikke bodd i et hus, men har flyttet fra telt til telt og fra ett tabernakel til et annet.»
"For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra tabernakel til tabernakel."
For I have not lived in a house from the day I brought Israel out until this very day. I have moved from tent to tent and from tabernacle to tabernacle.
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel ut av Egypt og til denne dag, men jeg har flyttet fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
efterdi jeg haver ikke boet i et Huus fra den Dag, da jeg opførte Israel, indtil denne Dag, men jeg haver været (med dem) fra Paulun til Paulun og fra Tabernakel (til Tabernakel).
For I have not dwelt in an house since the day that I brought up Israel unto this day; but have gone from tent to tent, and from one tabernacle to another.
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp til denne dag, men jeg har flyttet fra telt til telt, og fra helligdom til helligdom.
For I have not lived in a house since the day I brought up Israel to this day; but have gone from tent to tent, and from one tabernacle to another.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dag jeg førte Israel opp fra Egypt, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra det ene til det andre.
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp til denne dag, men jeg har flyttet fra telt til telt og fra tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra et tabernakel til et annet.
For fra den dagen jeg førte Israel opp, til i dag, har jeg ikke hatt noe hus, men har gått fra telt til telt, og fra bosted til bosted.
for I have not dwelt in{H3427} a house{H1004} since the day{H3117} that I brought up{H5927} Israel,{H3478} unto this day,{H3117} but have gone from tent{H168} to tent,{H168} and from [one] tabernacle{H4908} [to another].
For I have not dwelt in{H3427}{(H8804)} an house{H1004} since the day{H3117} that I brought up{H5927}{(H8689)} Israel{H3478} unto this day{H3117}; but have gone from tent{H168} to tent{H168}, and from one tabernacle{H4908} to another.
for I haue dwelt in no house sence the daye that I broughte forth the children of Israel, vnto this daye: But where the Tabernacle and habitacion hath bene, there haue I bene where so euer
For I haue dwelt in no house, since the day that I brought out the childre of Israel vnto this daye, but I haue bene from tent to tent, and from habitation to habitation.
For I haue dwelt in no house sence the day that I brought out the children of Israel, vnto this day: but haue gone from tent to tent, and from one habitation to an other.
For I have not dwelt in an house since the day that I brought up Israel unto this day; but have gone from tent to tent, and from [one] tabernacle [to another].
for I have not lived in a house since the day that I brought up Israel, to this day, but have gone from tent to tent, and from [one] tent [to another].
for I have not dwelt in a house from the day that I brought up Israel till this day, and I am from tent unto tent: and from the tabernacle,
for I have not dwelt in a house since the day that I brought up Israel, unto this day, but have gone from tent to tent, and from `one' tabernacle `to another'.
for I have not dwelt in a house since the day that I brought up Israel, unto this day, but have gone from tent to tent, and from [one] tabernacle [to another] .
For from the day when I took Israel up, till this day, I have had no house, but have gone from tent to tent, and from living-place to living-place.
for I have not lived in a house since the day that I brought up Israel, to this day, but have gone from tent to tent, and from one tent to another.
For I have not lived in a house from the time I brought Israel up from Egypt to the present day. I have lived in a tent that has been in various places.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?
6 Jeg har ikke bodd i noe hus fra den tid jeg førte Israels barn ut av Egypt, til denne dag, men har vandret i et telt og en tabernakel.
7 I alle de steder hvor jeg har vandret med alle Israels barn, har jeg noen gang talt et ord til noen av Israels stammer, som jeg befalte å gjete mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor bygger dere ikke et hus av sedertre til meg?
8 Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beite, fra å følge sauene, for å være fyrste over mitt folk, over Israel.
6 Hvor enn jeg har vandret med hele Israel, har jeg noensinne sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7 Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
8 Og jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og har utryddet alle dine fiender foran deg, og har gjort ditt navn stort som navnet til de store mennene på jorden.
9 Jeg vil også opprette et sted for mitt folk Israel, og plante dem, så de kan bo på sitt sted og ikke mer bli forstyrret; onde mennesker skal ikke mer undertrykke dem, som før.
10 Og siden den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil også beseire alle dine fiender. Videre kunngjør jeg deg at Herren vil bygge deg et hus.
4 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
5 Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, valgte jeg ingen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus for at mitt navn skulle være der; heller ikke valgte jeg noen mann til å være hersker over mitt folk Israel.
16 Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ingen by ut av alle Israels stammer for å bygge et hus der mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17 Og i min far Davids hjerte var det et ønske om å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.
2 Men jeg har bygd et hus for din bolig, et sted hvor du kan bo for alltid.
1 Det skjedde mens David satt i sitt hus, at David sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.
5 Før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs mektige Gud.
13 Og jeg vil bo blant Israels barn, og jeg vil ikke forlate mitt folk Israel.
27 Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd?
1 David bygde seg hus i Davids by, og forberedte et sted for Guds ark, og satte opp et telt for den.
18 Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
16 Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
10 Jeg vil også gi et sted til mitt folk Israel, og plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og ikke flytte mer; og urettferdige mennesker skal ikke plage dem mer, som før,
11 og slik det var fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, og jeg har gitt deg fred fra alle dine fiender. Også Herren har sagt til deg at han vil bygge et hus for deg.
13 Sannelig, jeg har bygd et hus for deg å bo i, et fast sted for deg å være til evig tid.
18 Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?
5 Og se, jeg har planer om å bygge et hus for navnet til HERREN min Gud, slik HERREN talte til David, min far, og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.
2 at kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor innenfor forheng.
2 Kong David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og folk: Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktkiste, og Guds fotstøtte, og jeg hadde forberedt byggingen.
46 Som fant nåde for Gud, og ønsket å finne en bolig for Jakobs Gud.
47 Men det var Salomo som bygde huset for ham.
48 Likevel bor ikke Den Høyeste i templer laget med hender; som profeten sier:
49 Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for meg? sier Herren; eller hva er stedet for min hvile?
16 For nå har jeg valgt og helliget dette huset, så mitt navn skal være der for evig: mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.
17 Hva deg angår, hvis du vandrer for mitt åsyn som David, din far, vandret, og gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine lover og bud,
20 Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, og jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygget huset for navnet til Herren, Israels Gud.
21 Og jeg har satt der et sted for arken, hvor Herrens pakt er, pakt som han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av landet Egypt.
12 Han skal bygge meg et hus, og jeg vil grunnfeste hans trone for alltid.
7 Det var i hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8 HERRE, jeg har elsket din bolig, stedet hvor din herlighet bor.
27 For du, Herre hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
1 Da sa David: Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
10 Herren har derfor oppfylt sitt ord, som han har talt. Jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
11 Og der har jeg satt arken, som er Herrens pakt, den han gjorde med Israels barn.
4 Men Guds ark hadde David hentet fra Kirjat-Jearim til stedet han hadde forberedt for den, for han hadde reist et telt for den i Jerusalem.
9 Og jeg, Herren din Gud fra Egyptens land, vil igjen la deg bo i telt som i de høytidelige festdagene.
18 Men han svarte: 'Vi reiser fra Betlehem i Juda mot Efraims fjell, hvor jeg er fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå går jeg til Herrens hus, og det er ingen som tar meg inn i sitt hus.'
7 Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde selv tenkt å bygge et hus for Herren min Guds navn.
25 For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus: derfor har din tjener funnet mot i sitt hjerte til å be for deg.
8 Og de skal lage meg et helligdom, så jeg kan bo blant dem.
17 Hver gang skyen løftet seg fra teltet, reiste Israels barn videre, og der skyen stoppet, slo Israels barn leir.