1 Krønikebok 17:6
Hvor enn jeg har vandret med hele Israel, har jeg noensinne sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Hvor enn jeg har vandret med hele Israel, har jeg noensinne sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
«I all den tid jeg gikk omkring med hele Israel, sa jeg da et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk, og spurte: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
Har jeg noen gang, hvor jeg enn vandret med hele Israel, sagt et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg aldri sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å lede mitt folk, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Har jeg noensinne sagt til noen av Israels dommere som jeg satte til å gjete mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Overalt jeg har gått med hele Israel, har jeg talt til dommerne i Israel, som jeg har gitt i oppdrag å lede mitt folk, og spurt: "Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?"
I alle de steder hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av Israels dommere, som jeg befalte å lede mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av dommerne i Israel, som jeg ga befaling til å gjete mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd et hus av seder for meg?
Hvor enn jeg har vandret med hele Israel, har jeg noensinne sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
«Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg talt et ord til enhver av Israels dommere, dem jeg befalte å forsyne mitt folk, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygget et hus av seder til meg?»
"Har jeg noensinne talt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?"
In all the places where I walked with Israel, did I ever say to any of the judges of Israel whom I commanded to shepherd my people, "Why have you not built me a house of cedar?"
Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å gjete mitt folk, og sagt: «Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
I alle de (Steder), hvor jeg haver vandret i al Israel, haver jeg vel talet noget Ord med en af Israels Dommere, hvilken jeg haver befalet at føde mit Folk, og sagt: Hvorfor bygge I mig ikke et Huus af Cedertræer?
Wheresoever I have walked with all Israel, spake I a word to any of the judges of Israel, whom I commanded to feed my people, saying, Why have ye not built me an house of cedars?
Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, talte jeg da et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å være hyrde for mitt folk, og sa: Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av seder?
Wherever I have walked with all Israel, did I speak a word to any of the judges of Israel, whom I commanded to feed my people, saying, Why have you not built me a house of cedar?
Overalt hvor jeg vandret blant hele Israel, talte jeg et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å være hyrder for mitt folk, og sa: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Hvor jeg enn har vandret blant hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av Israels dommere, som jeg befaler å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?'
Har jeg i alle steder hvor jeg har vandret med hele Israel, sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å være hyrde for mitt folk, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
I alle de steder hvor jeg har gått med hele Israel, har jeg noen gang sagt til noen av Israels dommere, som jeg satte til å være førere for mitt folk, Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
I haue walked in all Israel. Spake I euer to eny of the Iudges in Israel (whom I commaunded to kepe my people) and sayde: Wherfore do ye not buylde me an house of Cedre tymber?
Wheresoeuer I haue walked with all Israel spake I one word to any of the iudges of Israel (whome I commanded to feede my people) saying, Why haue ye not built mee an house of cedar trees?
And whersoeuer I haue walked with all Israel, spake I euer one worde to any of the iudges of Israel, whom I commaunded to feede my people, saying, Why haue ye not buylt me an house of Cedar tree?
Wheresoever I have walked with all Israel, spake I a word to any of the judges of Israel, whom I commanded to feed my people, saying, Why have ye not built me an house of cedars?
In all places in which I have walked with all Israel, spoke I a word with any of the judges of Israel, whom I commanded to be shepherd of my people, saying, Why have you not built me a house of cedar?
whithersoever I have walked up and down among all Israel, a word spake I, with one of the judges of Israel, whom I commanded to feed My people, saying, Why have ye not built for Me a house of cedars?
In all places wherein I have walked with all Israel, spake I a word with any of the judges of Israel, whom I commanded to be shepherd of my people, saying, Why have ye not built me a house of cedar?
In all places wherein I have walked with all Israel, spake I a word with any of the judges of Israel, whom I commanded to be shepherd of my people, saying, Why have ye not built me a house of cedar?
In all the places where I have gone with all Israel, did I ever say to any of the judges of Israel, whom I made the keepers of my people, Why have you not made for me a house of cedar?
In all places in which I have walked with all Israel, did I speak a word with any of the judges of Israel, whom I commanded to be shepherd of my people, saying, 'Why have you not built me a house of cedar?'"'
Wherever I moved throughout Israel, I did not say to any of the leaders whom I appointed to care for my people Israel,‘Why have you not built me a house made from cedar?’”’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?
6Jeg har ikke bodd i noe hus fra den tid jeg førte Israels barn ut av Egypt, til denne dag, men har vandret i et telt og en tabernakel.
7I alle de steder hvor jeg har vandret med alle Israels barn, har jeg noen gang talt et ord til noen av Israels stammer, som jeg befalte å gjete mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor bygger dere ikke et hus av sedertre til meg?
8Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beite, fra å følge sauene, for å være fyrste over mitt folk, over Israel.
9Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og har avskåret alle dine fiender foran deg, og gitt deg et stort navn, lik navnet til de store i jorden.
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
5For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dag; men jeg har gått fra telt til telt, og fra et tabernakel til et annet.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
8Og jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og har utryddet alle dine fiender foran deg, og har gjort ditt navn stort som navnet til de store mennene på jorden.
11og slik det var fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, og jeg har gitt deg fred fra alle dine fiender. Også Herren har sagt til deg at han vil bygge et hus for deg.
10Og siden den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil også beseire alle dine fiender. Videre kunngjør jeg deg at Herren vil bygge deg et hus.
16Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ingen by ut av alle Israels stammer for å bygge et hus der mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17Og i min far Davids hjerte var det et ønske om å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.
18Og Herren sa til min far David: Det var godt at det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, valgte jeg ingen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus for at mitt navn skulle være der; heller ikke valgte jeg noen mann til å være hersker over mitt folk Israel.
38Og det skal skje, hvis du lydig lytter til alt jeg befaler deg, vandrer på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, holder mine lover og forskrifter, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et hus som står fast, som jeg bygget for David, og jeg vil gi Israel til deg.
5Og se, jeg har planer om å bygge et hus for navnet til HERREN min Gud, slik HERREN talte til David, min far, og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.
10Herren har derfor oppfylt sitt ord, som han har talt. Jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
11Og der har jeg satt arken, som er Herrens pakt, den han gjorde med Israels barn.
2Kong David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og folk: Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktkiste, og Guds fotstøtte, og jeg hadde forberedt byggingen.
3Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har vært en krigsmann og har utøst blod.
20Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, og jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygget huset for navnet til Herren, Israels Gud.
21Og jeg har satt der et sted for arken, hvor Herrens pakt er, pakt som han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av landet Egypt.
1Det skjedde mens David satt i sitt hus, at David sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.
12Når det gjelder dette huset som du er i ferd med å bygge, hvis du vil vandre i mine lover, følge mine dommer og holde alle mine bud ved å vandre i dem, da vil jeg oppfylle mitt ord med deg, som jeg talte til din far David:
13Og jeg vil bo blant Israels barn, og jeg vil ikke forlate mitt folk Israel.
16Herre, Israels Gud, hold det du lovet din tjener David, min far, da du sa: Det skal ikke mangle en mann foran meg som kan sitte på Israels trone, forutsatt at dine barn tar seg i vare så de vandrer i min lov, slik du har vandret for meg.
17Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
18Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
2Men jeg har bygd et hus for din bolig, et sted hvor du kan bo for alltid.
7Det var i hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8Men Herren sa til min far David: Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at du hadde dette på hjertet.
26Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd?
17Hva deg angår, hvis du vandrer for mitt åsyn som David, din far, vandret, og gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine lover og bud,
27For du, Herre hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
12Han skal bygge meg et hus, og jeg vil grunnfeste hans trone for alltid.
7Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde selv tenkt å bygge et hus for Herren min Guds navn.
6Men hvem er i stand til å bygge ham et hus, når himmelen og himlenes himmel ikke kan romme ham? Hvem er da jeg, at jeg skulle bygge ham et hus, annet enn for å brenne offer foran ham?
13Sannelig, jeg har bygd et hus for deg å bo i, et fast sted for deg å være til evig tid.
2at kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor innenfor forheng.
16Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
18Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?
47Men det var Salomo som bygde huset for ham.
9For å forberede meg rikelig med tømmer, for huset jeg er i ferd med å bygge skal være vidunderlig stort.
1Da sa David: Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus: derfor har din tjener funnet mot i sitt hjerte til å be for deg.
1Kong Hiram av Tyrus sendte sendebud til David, samt sedertre, steinhuggere og tømmermenn, for å bygge et hus til ham.
8Gå opp til fjellet, hent treverk, og bygg huset, så vil jeg glede meg over det, og jeg vil bli æret, sier Herren.