1 Korinterbrev 14:27
Hvis noen taler i tunger, la det skje ved to eller høyst tre, og én om gangen, og én må tyde det.
Hvis noen taler i tunger, la det skje ved to eller høyst tre, og én om gangen, og én må tyde det.
Om noen taler i tunger, så la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og la én tyde.
Hvis noen taler i tunger, så to, eller i høyden tre, én om gangen, og én skal tyde.
Om noen taler i tunger, la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og én skal tyde.
Hvis noen taler med en ukjent tunge, la det være to, eller aller mest tre, og det en og en; og la en tolke.
Hvis noen taler i tunger, skal det være to eller tre, og de skal tale en om gangen; og la én tolke.
Hvis noen taler med en ukjent tunge, la det skje ved to eller tre, og det i tur, og la en tolke.
Hvis noen taler i et fremmed språk, la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og la noen forklare det.
Dersom noen taler i en ukjent tunge, la det da være to, eller på det meste tre, og én om gangen; og la en tyde.
Hvis noen taler i en tunge, skal det bare skje to eller tre, i rekkefølge, og én skal tolke.
Hvis noen taler med en ukjent tunge, la det være to, eller høyst tre, og hver etter sin tur; og la én tolke.
Om noen taler med et fremmed språk, bør det være av to, eller i ytterste fall tre, og det skal skje etter tur; én bør gi tolkning.
Hvis noen taler i tunger, la det skje ved to eller høyst tre, og én om gangen, og én må tyde det.
Hvis noen taler i en tunge, la det være to, eller i det meste tre, hver i tur, og la en tolke.
If anyone speaks in a tongue, let it be two or at most three, each in turn, and let someone interpret.
Hvis noen taler i en tunge, la det være to, eller på det meste tre, og etter tur; og la en tyde det.
Dersom Nogen taler i et (fremmed) Tungemaal, (da skee det) af To, eller i det høieste Tre, og den Ene efter den Anden, og Een udlægge det.
If any man speak in an unknown tongue, let it be by two, or at the most by three, and that by course; and let one interpret.
Hvis noen taler i en ukjent tunge, la det være to, eller i det høyeste tre, og en etter en; og la én tolke.
If anyone speaks in an unknown tongue, let it be by two or at the most by three, and each in turn, and let one interpret.
Hvis noen taler i et annet språk, la det være to, eller på det meste tre, og én etter én; og la én tolke.
Hvis noen taler i en uforståelig tunge, la det være to eller på det meste tre, én om gangen, og la én tyde.
Hvis noen taler med tunger, la det være to, eller høyst tre, og det en om gangen, og la én tyde.
Hvis noen taler i tunger, skal det være to eller i det høyeste tre, og en etter en, og én skal tyde det.
If{G1535} any man{G5100} speaketh{G2980} in{G2596} a tongue,{G1100} [let it be] by{G303} two,{G1417} or{G2228} at the most{G4118} three,{G5140} and{G2532} [that] in turn;{G3313} and{G2532} let{G1329} one{G1520} interpret:{G1329}
If{G1535} any man{G5100} speak{G2980}{(G5719)} in an unknown tongue{G1100}, let it be by{G2596} two{G1417}, or{G2228} at the most{G4118} by three{G5140}, and{G2532} that by{G303} course{G3313}; and{G2532} let{G1329} one{G1520} interpret{G1329}{(G5720)}.
If eny man speake wt tonges let it be two at once or at the most thre at once and that by course: and let another interprete it.
Yf eny ma speake with tunges, let him do it him selfe beynge the seconde, or at the most him selfe beynge ye thirde, and one after another, and let one interprete it.
If any man speake a strange tongue, let it be by two, or at the most, by three, and that by course, and let one interprete.
Yf any man speake with tongue, let it be by two, or at the most by three, and that by course, and let one interprete.
If any man speak in an [unknown] tongue, [let it be] by two, or at the most [by] three, and [that] by course; and let one interpret.
If any man speaks in another language, let it be two, or at the most three, and in turn; and let one interpret.
if an `unknown' tongue any one do speak, by two, or at the most, by three, and in turn, and let one interpret;
If any man speaketh in a tongue, `let it be' by two, or at the most three, and `that' in turn; and let one interpret:
If any man speaketh in a tongue, [let it be] by two, or at the most three, and [that] in turn; and let one interpret:
If any man makes use of a tongue, let it not be more than two, or at the most three, and in turn; and let someone give the sense:
If any man speaks in another language, let it be two, or at the most three, and in turn; and let one interpret.
If someone speaks in a tongue, it should be two, or at the most three, one after the other, and someone must interpret.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Men hvis det ikke er noen til stede som kan tyde, la dem da være stille i menigheten, og heller tale til seg selv og til Gud.
29 La to eller tre profeter tale, og la de andre bedømme det som blir sagt.
30 Dersom noe blir åpenbart for én av dem som sitter der, la den første tie.
31 For dere kan alle tale profetisk, én om gangen, slik at alle lærer og alle blir trøstet.
32 Og profetenes ånder er underordnet profetene.
33 For Gud er ikke uordenens Gud, men fredens, slik det er i alle de helliges menigheter.
34 Kvinnene skal tie i menighetene; for det er ikke tillatt dem å tale; men de må underordne seg, slik også loven sier.
1 Streb etter kjærligheten og søk ivrig etter de åndelige gavene, men særlig at dere kan tale profetisk.
2 For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham, for han taler hemmeligheter i ånden.
3 Men den som taler profetisk, taler til mennesker og gir oppbyggelse, formaning og trøst.
4 Den som taler i tunger, oppbygger seg selv; men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.
5 Jeg skulle ønske dere alle talte i tunger, men heller at dere talte profetisk; for den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, med mindre han tyder det han sier, slik at menigheten blir oppbygd.
6 Men nå, brødre, hvis jeg kommer til dere og taler i tunger, hvilken nytte har dere av det hvis jeg ikke samtidig formidler åpenbaring, kunnskap, profeti eller undervisning?
7 Selv livløse ting som gir lyd, enten det er fløyte eller harpe, hvis de ikke gir forskjellige toner, hvordan kan en da forstå hva som blir spilt på fløyten eller harpen?
8 For om også trompeten gir en utydelig lyd, hvem gjør seg da klar til kamp?
9 Slik er det også med dere: Hvis dere ikke med tungen taler ord som er lett å forstå, hvordan kan en da vite hva dere sier? Dere vil da tale ut i luften.
10 Det finnes sikkert mange slags språk i verden, og ingen av dem er uten mening.
11 Men hvis jeg ikke kjenner meningen med språket, vil jeg være som en utlending for den som snakker, og den som snakker, blir en utlending for meg.
12 Slik også med dere. Når dere nå brenner etter åndelige gaver, søk da å være rike på gaver til menighetens oppbyggelse.
13 Derfor skal den som taler i tunger, be om at han også må kunne tyde.
14 For dersom jeg ber i en tunge, er det min ånd som ber, men min forstand har ingen nytte av det.
15 Hva skal jeg så gjøre? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med min forstand. Jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med min forstand.
16 Ellers, hvis du priser Gud i ånden, hvordan kan da en uinnvidd som er tilstede, si «amen» til din takkebønn? Han forstår jo ikke hva du sier.
17 Du priser nok Gud på en utmerket måte, men den andre blir ikke oppbygd.
18 Jeg takker min Gud at jeg taler mer i tunger enn dere alle.
19 Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, slik at jeg også kan undervise andre, enn ti tusen ord i tunger.
20 Brødre, vær ikke barnslige i forstand, men vær småbarn med hensyn til ondskap. Når det gjelder forstand, vær modne.
21 Det står skrevet i loven: «Gjennom folk med andre språk og fremmedes lepper vil jeg tale til dette folket, og heller ikke da skal de høre på meg, sier Herren.»
22 Derfor er tungetale et tegn, ikke for dem som tror, men for dem som ikke tror. Profetien, derimot, er ikke for dem som er vantro, men for de troende.
23 Hvis nå hele menigheten samles på ett sted og alle taler i tunger, og det kommer inn noen som er ukyndige eller vantro, vil de da ikke si at dere er fra sans og samling?
24 Men dersom alle taler profetisk, og det kommer inn en ukyndig eller vantro, blir han overbevist av alle og bedømt av alle.
25 Slik avdekkes hjertets skjulte tanker, og han vil falle ned på sitt ansikt, tilbe Gud og vitne om at Gud virkelig er iblant dere.
26 Hvordan skal det altså være, brødre? Når dere kommer sammen, har hver enkelt en salme, en undervisning, en tunge, en åpenbaring eller en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
36 Eller var det fra dere Guds ord gikk ut? Eller er dere de eneste det har nådd?
37 Dersom noen tror han er profet eller åndelig, skal han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
38 Men hvis noen ikke erkjenner dette, får han bare la være.
39 Derfor, brødre: Vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke tungetale.
40 Men la alt skje sømmelig og med orden.
30 Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle med tunger? Tyder alle?
10 til en annen kraft til å gjøre mirakler; til en annen profeti; til en annen å prøve ånder; til en annen ulike slags tunger; og til en annen tydning av tunger.
11 Om noen taler, la ham tale som Guds ord; om noen tjener, la ham tjene med den styrke Gud gir, slik at Gud i alt kan bli æret ved Jesus Kristus. Ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.
11 For med stammende lepper og et annet språk skal han tale til dette folket.
1 Dette er tredje gang jeg kommer til dere. Ved to eller tre vitners munn skal hvert ord bli stadfestet.
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som en lydende malm eller klingende cymbal.
16 Men hvis han ikke vil høre, så ta med deg én eller to andre, for at hvert ord kan stå fast ved to eller tre vitners utsagn.
20 For dette må dere først og fremst vite: Ingen profeti i Skriften kommer av egen tydning.
1 Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, så vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
4 De ble alle fylt med Den hellige ånd, og begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å tale.
6 Da denne lyden ble hørt, samlet en stor folkemengde seg, og de ble forvirret, fordi hver enkelt hørte disiplene tale på sitt eget språk.
10 Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle sier det samme, at det ikke finnes splittelser blant dere, men at dere holder fullkommen sammen i samme sinn og samme tanke.