1 Korinterbrev 14:28

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Men hvis det ikke er noen til stede som kan tyde, la dem da være stille i menigheten, og heller tale til seg selv og til Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    1Streb etter kjærligheten og søk ivrig etter de åndelige gavene, men særlig at dere kan tale profetisk.

    2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham, for han taler hemmeligheter i ånden.

    3Men den som taler profetisk, taler til mennesker og gir oppbyggelse, formaning og trøst.

    4Den som taler i tunger, oppbygger seg selv; men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.

    5Jeg skulle ønske dere alle talte i tunger, men heller at dere talte profetisk; for den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, med mindre han tyder det han sier, slik at menigheten blir oppbygd.

    6Men nå, brødre, hvis jeg kommer til dere og taler i tunger, hvilken nytte har dere av det hvis jeg ikke samtidig formidler åpenbaring, kunnskap, profeti eller undervisning?

    7Selv livløse ting som gir lyd, enten det er fløyte eller harpe, hvis de ikke gir forskjellige toner, hvordan kan en da forstå hva som blir spilt på fløyten eller harpen?

    8For om også trompeten gir en utydelig lyd, hvem gjør seg da klar til kamp?

    9Slik er det også med dere: Hvis dere ikke med tungen taler ord som er lett å forstå, hvordan kan en da vite hva dere sier? Dere vil da tale ut i luften.

    10Det finnes sikkert mange slags språk i verden, og ingen av dem er uten mening.

    11Men hvis jeg ikke kjenner meningen med språket, vil jeg være som en utlending for den som snakker, og den som snakker, blir en utlending for meg.

    12Slik også med dere. Når dere nå brenner etter åndelige gaver, søk da å være rike på gaver til menighetens oppbyggelse.

    13Derfor skal den som taler i tunger, be om at han også må kunne tyde.

    14For dersom jeg ber i en tunge, er det min ånd som ber, men min forstand har ingen nytte av det.

    15Hva skal jeg så gjøre? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med min forstand. Jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med min forstand.

    16Ellers, hvis du priser Gud i ånden, hvordan kan da en uinnvidd som er tilstede, si «amen» til din takkebønn? Han forstår jo ikke hva du sier.

    17Du priser nok Gud på en utmerket måte, men den andre blir ikke oppbygd.

    18Jeg takker min Gud at jeg taler mer i tunger enn dere alle.

    19Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, slik at jeg også kan undervise andre, enn ti tusen ord i tunger.

    20Brødre, vær ikke barnslige i forstand, men vær småbarn med hensyn til ondskap. Når det gjelder forstand, vær modne.

    21Det står skrevet i loven: «Gjennom folk med andre språk og fremmedes lepper vil jeg tale til dette folket, og heller ikke da skal de høre på meg, sier Herren.»

    22Derfor er tungetale et tegn, ikke for dem som tror, men for dem som ikke tror. Profetien, derimot, er ikke for dem som er vantro, men for de troende.

    23Hvis nå hele menigheten samles på ett sted og alle taler i tunger, og det kommer inn noen som er ukyndige eller vantro, vil de da ikke si at dere er fra sans og samling?

    24Men dersom alle taler profetisk, og det kommer inn en ukyndig eller vantro, blir han overbevist av alle og bedømt av alle.

    25Slik avdekkes hjertets skjulte tanker, og han vil falle ned på sitt ansikt, tilbe Gud og vitne om at Gud virkelig er iblant dere.

    26Hvordan skal det altså være, brødre? Når dere kommer sammen, har hver enkelt en salme, en undervisning, en tunge, en åpenbaring eller en tydning. La alt skje til oppbyggelse.

    27Hvis noen taler i tunger, la det skje ved to eller høyst tre, og én om gangen, og én må tyde det.

  • 81%

    29La to eller tre profeter tale, og la de andre bedømme det som blir sagt.

    30Dersom noe blir åpenbart for én av dem som sitter der, la den første tie.

    31For dere kan alle tale profetisk, én om gangen, slik at alle lærer og alle blir trøstet.

    32Og profetenes ånder er underordnet profetene.

    33For Gud er ikke uordenens Gud, men fredens, slik det er i alle de helliges menigheter.

    34Kvinnene skal tie i menighetene; for det er ikke tillatt dem å tale; men de må underordne seg, slik også loven sier.

    35Hvis det er noe de vil lære, la dem spørre sine ektemenn hjemme; for det er en skam for kvinner å tale i menigheten.

    36Eller var det fra dere Guds ord gikk ut? Eller er dere de eneste det har nådd?

    37Dersom noen tror han er profet eller åndelig, skal han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.

    38Men hvis noen ikke erkjenner dette, får han bare la være.

    39Derfor, brødre: Vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke tungetale.

    40Men la alt skje sømmelig og med orden.

  • 11For med stammende lepper og et annet språk skal han tale til dette folket.

  • 20Men Herren er i sitt hellige tempel; la hele jorden tie for ham.

  • 11Om noen taler, la ham tale som Guds ord; om noen tjener, la ham tjene med den styrke Gud gir, slik at Gud i alt kan bli æret ved Jesus Kristus. Ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.

  • 17Og hvis han nekter å høre på dem, så si det til menigheten. Men vil han heller ikke høre menigheten, så skal han være som en hedning og en toller for deg.

  • 30Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle med tunger? Tyder alle?

  • 11En kvinne skal lære i stillhet, i all ydmykhet.

  • 1Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som en lydende malm eller klingende cymbal.

  • 3Det finnes ingen tale eller språk hvor deres stemme ikke blir hørt.

  • 20For dette må dere først og fremst vite: Ingen profeti i Skriften kommer av egen tydning.

  • 20Skal det bli fortalt ham at jeg taler? Hvis en mann taler, vil han sikkert bli oppslukt.

  • 2Ikke vær for snar med munnen din, og la ikke hjertet ditt skynde seg med å si noe for Gud, for Gud er i himmelen, og du er på jorden; derfor la ordene dine være få.