1 Kongebok 1:49
Alle Adonjas gjester ble redde, og de reiste seg og flyktet hver til sitt.
Alle Adonjas gjester ble redde, og de reiste seg og flyktet hver til sitt.
Da ble alle gjestene som var hos Adonja redde; de reiste seg og gikk hver sin vei.
Da ble alle gjestene hos Adonja grepet av frykt; de reiste seg og gikk hver til sitt.
Da ble alle Adonjas gjester forferdet. De reiste seg og gikk hver sin vei.
Alle Adonjas gjester ble slagne av redsel og gikk hver sin vei.
Og alle gjestene som var med Adonja ble redde, de reiste seg og gikk hver sin vei.
Og alle gjestene som var med Adonijah ble redde, og reiste seg og gikk, hver og en til sin egen vei.
Da ble alle Adonjas gjester skremt, reiste seg og gikk hver til sitt.
Alle Adonjas gjester ble redde, og de reiste seg og flyktet hver til sitt.
Alle gjestene hos Adonijah ble redde, reiste seg og gikk hver sin vei.
Da ble alle gjestene som var med Adonja fylt av frykt, de reiste seg og gikk hver til sitt.
At this, all the guests who were with Adonijah were terrified; they got up and scattered, each going his own way.
Adonja fryktet Salomo, reiste seg, gikk og grep tak i hornene på alteret.
Da bleve Alle forfærdede og stode op, som vare indbudne af Adonja; og de gik hver sin Vei.
And all the guests that were with Adonijah were afraid, and rose up, and went every man his way.
Alle Adonjas gjester ble redde, sto opp og gikk hver sin vei.
And all the guests who were with Adonijah were afraid, and they rose up and went every man his own way.
Alle Adonjas gjester ble redde, reiste seg og gikk hver sin vei.
Alle de innbudte til Adonja ble redde og reiste seg og gikk bort, hver til sin vei.
Alle Adonjas gjester ble redde, reiste seg og gikk hver sin vei.
Alle Adonjas gjester ble redde og gikk bort, hver til sitt sted.
And all the guests{H7121} of Adonijah{H138} were afraid,{H2729} and rose up,{H6965} and went{H3212} every man{H376} his way.{H1870}
And all the guests{H7121}{(H8803)} that were with Adonijah{H138} were afraid{H2729}{(H8799)}, and rose up{H6965}{(H8799)}, and went{H3212}{(H8799)} every man{H376} his way{H1870}.
Then were they afrayed, and gatt them vp all that were called by Adonias, and so they departed euery man his waye.
Then all the ghestes that were with Adonijah, were afraide, and rose vp, and went euery man his way.
And al the ghestes that were with Adonia were afrayde, and rose vp, & went euery man his way.
And all the guests that [were] with Adonijah were afraid, and rose up, and went every man his way.
All the guests of Adonijah were afraid, and rose up, and went every man his way.
And they tremble, and rise -- all those called who `are' for Adonijah -- and go, each on his way;
And all the guests of Adonijah were afraid, and rose up, and went every man his way.
And all the guests of Adonijah were afraid, and rose up, and went every man his way.
And all the guests of Adonijah got up in fear and went away, every man to his place.
All the guests of Adonijah were afraid, and rose up, and each man went his way.
All of Adonijah’s guests panicked; they jumped up and rushed off their separate ways.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
50 Adonja fryktet på grunn av Salomo og reiste seg og grep tak i alterhornene.
51 Det ble meldt til Salomo: Adonja frykter kong Salomo og har grepet tak i alterhornene. Han sier: Må kong Salomo sverge at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.
40 Hele folket fulgte etter ham, og de spilte på fløyter og jublet med stor glede, slik at jorden revnet av lyden av dem.
41 Adonja og alle gjestene som var med ham, hørte det mens de fullførte måltidet. Da Joab hørte lyden av hornet, sa han: Hvorfor er byen i opprør?
42 Mens han fortsatt snakket, kom Jonathan, sønn av presten Abjatar. Adonja sa til ham: Kom inn, for du er en modig mann og bringer gode nyheter.
43 Jonathan svarte: Nei, vår herre kong David har gjort Salomo til konge.
44 Kongen har sendt med ham presten Sadok, profeten Natan, Benaja, Jojadas sønn, keretittene og peletittene, og de har latt ham ri på kongens muldyr.
24 Natan sa: Min herre konge, har du sagt at Adonja skal bli konge etter meg og sitte på min trone?
25 For i dag har han dratt ned og slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengde, og han har invitert alle kongens sønner, hærens ledere og presten Abjatar. Se, de spiser og drikker foran ham og sier: Måtte Gud redde kong Adonja.
26 Men meg, din tjener, presten Sadok og Benaja, sønn av Jojada, og din tjener Salomo, har han ikke invitert.
5 Da ble Adonja, sønn av Haggit, opphøyet i stolthet og sa: Jeg vil bli konge. Og han skaffet seg vogner og hestefolk, og femti menn til å løpe foran ham.
13 Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenerinne og sagt: Salomo, din sønn, skal sannelig bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
7 Han rådførte seg med Joab, sønn av Seruja, og med presten Abjatar, og de fulgte Adonja og hjalp ham.
8 Men presten Sadok, Benaja, sønn av Jojada, profeten Natan, Sjimi, Rei og de mektige mennene som tilhørte David, var ikke med Adonja.
9 Adonja ofret sauer, okser og gjøkalver ved steinen Sohelet, som ligger ved En-Rogel, og han inviterte alle sine brødre, kongens sønner, og alle mennene i Juda, kongens tjenere.
53 Kong Salomo sendte bud og hentet ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham: Gå til ditt hus.
18 Men nå, se, Adonja har blitt konge, og du, min herre konge, vet det ikke.
19 Han har slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengde, og han har invitert alle kongens sønner, presten Abjatar og hærføreren Joab, men han har ikke invitert din tjener Salomo.
20 Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, slik at du forteller dem hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone.
21 Ellers vil det skje at når min herre kongen hviler med sine fedre, vil både jeg og min sønn Salomo bli holdt som forbrytere.
7 Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til tjenerne dine. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil det ikke være igjen en eneste mann hos deg i natt. Det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble meldt til folket: «Se, kongen sitter i porten.» Så kom hele folket fram til kongen, for hele Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
9 Og alle folkene var i strid i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og befridd oss fra filistrene, men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
29 Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.
30 Mens de var på vei, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, det er ikke én tilbake.
24 Da Israels menn så mannen, trakk de seg tilbake for ham og ble svært redde.
14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke raskt overmanner oss og fører ulykke over oss og slår byen med sverdets egg.
15 Kongens tjenere sa til ham: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva enn min herre kongen bestemmer.
28 Så kom det nyheter til Joab; for Joab hadde vendt seg mot Adonja, selv om han ikke hadde gjort det mot Absalom. Og Joab flyktet til Herrens telt og grep hornene på alteret.
1 David dro derfor videre og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham.
5 De så det, og ble forundret; de ble urolige og skyndte seg bort.
24 Alle lederne, de mektige mennene, og alle kong Davids sønner underordnet seg Salomo som konge.
47 Kongens tjenere har kommet for å velsigne vår herre kong David, og de har sagt: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn, og gjøre hans trone større enn din trone. Og kongen bøyde seg på sengen.
48 Kongen har også sagt: Lovet være Herren, Israels Gud, som har gjort det mulig for en av mine etterkommere å sitte på min trone denne dag, mens mine egne øyne ser det.
23 Så sverget kong Salomo ved Herren, og sa: Gud gjør slik mot meg, og enda mer, hvis ikke Adonja har talt dette ordet mot sitt eget liv.
24 Og nå, så sant Herren lever, som har befestet meg og satt meg på min far Davids trone, og som har gitt meg et hus, som han lovet, Adonja skal settes til døde i dag.
8 De unge mennene så meg og trakk seg unna; de gamle reiste seg og sto opp.
9 Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
19 Batseba gikk derfor til kong Salomo for å tale for Adonja. Og kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg for henne, og satte seg på tronen sin, og fikk satt en plass for kongens mor; og hun satt ved hans høyre hånd.
17 Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset på et sted langt unna.
1 David kom deretter til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David og spurte ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
3 Folket listet seg inn i byen den dagen, som når folk skamfullt sniker seg bort etter å ha rømt fra slaget.
34 Absalom flyktet. Den unge mannen som sto vakt, løftet blikket og så at det kom mange folk nedover veien bak en haug.
12 Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
2 Da forlot alle Israels menn David og fulgte Seba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge fra Jordan til Jerusalem.
53 Og alle gikk hjem til sitt eget hus.
27 Men Absalom presset ham slik at han lot Amnon og alle kongens sønner dra med ham.
10 David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
10 Da ble mennene svært redde og sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet fra Herrens nærvær, fordi han hadde fortalt dem det.
50 Da forlot alle ham og flyktet.