1 Kongebok 17:24
Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du virkelig er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du virkelig er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg ved dette at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'
Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
Og kvinnen sa til Elia: «Nå vet jeg virkelig at du er en mann av Gud, og at Herrens ord i munnen din er sannhet.»
Kvinnen sa til Elias: "Nå vet jeg at du er en Guds mann, og Herrens ord i din munn er sannhet."
Kvinnen sa til Elia: «Nå vet jeg virkelig at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du virkelig er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
Kvinnen sa til Elijah: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at HERRENS ord som du taler, er sannhet.»
Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
Then the woman said to Elijah, 'Now I know that you are a man of God, and that the word of the LORD in your mouth is truth.'
Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'
Og Qvinden sagde til Elias: Nu veed jeg dette, at du er en Guds Mand, og Herrens Ord i din Mund er Sandhed.
And the woman said to Elijah, Now by this I know that thou art a man of God, and that the word of the LORD in thy mouth is truth.
Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
And the woman said to Elijah, Now by this I know that you are a man of God, and that the word of the LORD in your mouth is truth.
Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'
Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg for visst at du er en gudsmann, og at Herrens ord er i din munn er sannhet.
And the woman sayde vnto Elias: Now knowe I, that thou art a man of God, & that the worde of the LORDE is in thy mouth of a trueth.
And the woman saide vnto Eliiah, Now I knowe that thou art a man of God, and that the worde of the Lord in thy mouth is true.
And the woman said vnto Elias: Now I knowe that thou art a man of God, and that the worde of the Lorde in thy mouth, is true.
And the woman said to Elijah, Now by this I know that thou [art] a man of God, [and] that the word of the LORD in thy mouth [is] truth.
The woman said to Elijah, Now I know that you are a man of God, and that the word of Yahweh in your mouth is truth.
And the woman saith unto Elijah, `Now, this I have known, that a man of God thou `art', and the word of Jehovah in thy mouth `is' truth.'
And the woman said to Elijah, Now I know that thou art a man of God, and that the word of Jehovah in thy mouth is truth.
And the woman said to Elijah, Now I know that thou art a man of God, and that the word of Jehovah in thy mouth is truth.
Then the woman said to Elijah, Now I am certain that you are a man of God, and that the word of the Lord in your mouth is true.
The woman said to Elijah, "Now I know that you are a man of God, and that the word of Yahweh in your mouth is truth."
The woman said to Elijah,“Now I know that you are a prophet and that the LORD’s message really does come through you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
12Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en flaske. Nå samler jeg to pinner, så jeg kan gå hjem og tilberede det for meg selv og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.
13Elia sa til henne: Vær ikke redd; gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg, og kom med den til meg. Etterpå kan du lage til deg selv og din sønn.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke ta slutt, og oljen i flasken skal ikke minke før den dagen Herren sender regn over jorden.
15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, han og hennes husstand hadde mat i lang tid.
16Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.
17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet for å minne meg om min synd og føre min sønn til døden?
19Han svarte: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?
21Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la barnets liv vende tilbake til det.
22Herren hørte Elias bønn, og barnets liv vendte tilbake, så det ble levende igjen.
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset, og ga det til moren. Han sa: Se, sønnen din lever.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
12Men det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd bærer deg bort til jeg ikke vet hvor; og når jeg så kommer til Akab og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
13Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og gav dem brød og vann?
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.
36Ved tiden for kveldsofferet kom profeten Elia nær og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan forstå at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.
1Elia fra Tisjbe, som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren Israels Gud lever, han som jeg står foran, skal det ikke komme dugg eller regn disse årene, uten på mitt ord.
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
8Da kom Herrens ord til ham og sa:
9Reis deg og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å forsørge deg.
9Hun sa til mannen sin: Se, jeg er nå klar over at dette er en hellig Guds mann som stadig går forbi oss.
10Vær nå klar over at ingenting av Herrens ord, som Herren talte angående Ahabs hus, skal falle til jorden. For Herren har gjort det han talte ved sin tjener Elia.
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, og sa:
7Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
8Han svarte: Ja, det er meg; gå og si til din herre: Se, Elia er her.
25Men jeg sier dere sannheten: Det var mange enker i Israel i Elias’ dager, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder, og det var stor hungersnød i hele landet.
17Da kom Herrens ord til Elia, tisjbitten, og sa:
16Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, herre, du Guds mann, ikke bedrag din tjenerinne!
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden som Elisja hadde sagt, etter det ni måneder lange svangerskapet.
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store skaren? Se, jeg vil overgi den i din hånd i dag, så du skal vite at jeg er Herren."
3Da kom profetdisiplene som var i Betel, ut til Elisja og sa: «Vet du at HERREN vil ta bort din mester fra deg i dag?» Og han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
39Da folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
1En kvinne av profetenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har fordringshaveren kommet for å ta mine to sønner til slaver.
7Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom for å møte dere og sa disse ordene til dere?
9Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Herrens ord kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
30Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.
26Hun sa: "Å, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
13Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
28Da kom en gudsmann og talte til Israels konge og sa: "Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: 'Herren er en Gud over høydene, men han er ikke Gud over dalene,' derfor vil jeg overgi hele denne store mengden i din hånd. Så skal dere vite at jeg er Herren."
7Hun kom til Guds mann og fortalte det. Han sa: Gå, selg oljen og betal gjelden din, og lev du og dine barn av resten.
4Derfor sier Herren nå: Du skal ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø. Og Elisja gikk av sted.
24Deretter skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, skal være Gud. Og hele folket svarte og sa: Det er godt.
1Etter mange dager skjedde det at Herrens ord kom til Elia i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab; så skal jeg sende regn over jorden.
26Skynd deg og møt henne. Spør henne: Er alt vel med deg, din mann og barnet? Hun svarte: Alt er vel.