1 Kongebok 21:12
De kunngjorde en faste og satte Naboth fremst blant folket.
De kunngjorde en faste og satte Naboth fremst blant folket.
De ropte ut en faste og lot Nabot få hedersplassen blant folket.
De ropte ut en faste og lot Nabot sitte øverst blant folket.
De ropte ut en faste og satte Nabot i fremste rekke for folket.
De ropte ut en faste og satte Nabot fremfor folket.
De kunngjorde en faste og plasserte Naboth blant folkets fremste.
De proklamerte en fastedag og lot Nabot bli hevet opp blant folket.
De proklamerte en faste og satte Naboth øverst blant folket.
De utlyste en faste og satte Nabot fremst blant folkene.
De kunngjorde en faste og satte Naboth fremst blant folket.
De proklamerte et faste og satte Naboth på hedersplass blant folket.
De proklamerte faste og satte Nabot i folkets hovedsete.
They proclaimed a fast and seated Naboth in a prominent place among the people.
De ropte ut en faste og satte Nabot fremst blant folket.
De lode udraabe en Faste og satte Naboth øverst iblandt Folket.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
De kunngjorde en faste og lot Naboth sitte fremtredende blant folket.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
De proklamerte en faste og satte Naboth øverst blant folket.
De utlyste en faste og plasserte Naboth foran folket.
De kunngjorde en faste og lot Naboth sitte foran folket.
De kunngjorde en dag for offentlig sorg, og satte Naboth øverst blant folket.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
and they proclamed a fast, and caused Naboth to syt aboue amonge the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth among the chiefe of the people,
They proclaymed a fast, and set Naboth among the chiefe of the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
they have proclaimed a fast, and caused Naboth to sit at the head of the people,
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
They gave orders for a day of public sorrow, and put Naboth at the head of the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
They observed a time of fasting and put Naboth in front of the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han svarte henne: Fordi jeg snakket med Naboth fra Jisre’el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om du ønsker en annen vingård i bytte, skal du få den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg min vingård.
7Da sa Jezabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer kongeriket Israel nå? Reis deg, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i Naboths by.
9I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
10Sett deretter to menn, usle karer, foran ham til å vitne mot ham og si: Du har spottet Gud og kongen. Ta ham så med ut og stein ham til døde.
11Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jezabel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
13To menn, usle karer, kom inn og satte seg foran ham. De vitnet mot Naboth for folket og sa: Naboth har spottet Gud og kongen. Da førte de ham ut av byen og steinet ham til han var død.
14Deretter sendte de bud til Jezabel og sa: Naboth er steinet og er død.
15Da Jezabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: Stå opp og ta vingården til Naboth fra Jisre’el i eie, den han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke mer, han er død.
16Da Akab hørte at Naboth var død, stod han opp og dro ned til vingården til Naboth fra Jisre’el for å ta den i eie.
17Da kom Herrens ord til Elia, tisjbitten, og sa:
18Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, hvor han har gått for å ta den i eie.
19Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt land? Si deretter til ham: Så sier Herren: På stedet hvor hundene slikket blodet fra Naboth, skal hundene slikke ditt blod, ja, ditt eget.
1Etter disse hendelsene skjedde det at Naboth fra Jisre’el hadde en vingård i Jisre’el, like ved palasset til Akab, kongen av Samaria.
2Akab snakket med Naboth og sa: Gi meg din vingård, så jeg kan ha den som en urtehage, for den ligger nær mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller om du ønsker, gir jeg deg dens verdi i penger.
3Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv.
4Da gikk Akab hjem, full av sinne og misnøye på grunn av det Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, fordi han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Akab la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
25Jehu sa til sin kaptein Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots, jezreelittens, jordstykke. Husk hvordan vi reiste sammen etter Ahab, hans far, og Herren avsa denne dommen over ham.
26Sannelig, jeg har sett gårsdagens blod av Nabot og hans sønner, sier Herren, og jeg vil gjengjelde det på denne jorda, sier Herren. Ta derfor og kast ham på jordstykket, i henhold til Herrens ord.
20Og Jehu sa: Proklamer en høytidssamling for Ba'al. Og det ble proklamert.
21Og Jehu sendte bud over hele Israel, og alle Ba'als tilbedere kom, slik at ingen mann var igjen som ikke kom. Og de kom inn i Ba'als hus, og Ba'als hus var fullt fra ende til annen.
22Han sa til den som var over kleskammeret: Bring klær til alle Ba'als tilbedere. Og han brakte fram klær for dem.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, og sa:
23Om Jezabel har Herren også sagt: Hundene skal spise Jezabel ved Jisre’els mur.
24Den av Akabs slekt som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler ete.
25Det var ingen som Akab, som solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, påvirket av Jezabel, hans kone.
21De la onde planer mot ham, og ved kongens bud steinet de ham i forgården til Herrens hus.
21Joram sa: Gjør vognen klar. Så ble vognen hans gjort klar, og Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møttes på Nabots, jezreelittens, mark.
20Han tok hundrekapteinene, de fornemme, sjefene over folket, og hele folket i landet, og førte kongen ned fra Herrens hus, og de kom gjennom den høye porten til kongens hus, og satte kongen på tronen i kongeriket.
36Så kom de tilbake og fortalte ham det. Han sa: Dette er Herrens ord, som Han talte ved sin tjener Elias, tisjbiten, og sa: På Jezreels mark skal hundene spise Jesabels kjøtt.
26Så tok de oksen de hadde fått, tilberedte den, og ropte på Baals navn fra morgen til middag og sa: Å Baal, hør oss! Men det var ingen stemme, ingen som svarte. Og de hoppet omkring ved alteret som de hadde laget.
1Ahab fortalte Jezebel om alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: "Må gudene la det gå meg ille, ja enda verre, hvis jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen morgendagen."
20Så sendte Akab bud til alle Israels barn, og samlet profetene sammen på Karmelfjellet.
12Fyrster henges opp med egne hender; de eldres ansikter blir ikke respektert.
15Så tok de henne og førte henne til inngangen av hesteporten ved kongens hus, og der drepte de henne.
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
23La dem derfor gi oss to okser; og la dem velge én okse for seg selv, partere den, legge den på veden, men ikke sette ild under. Jeg skal tilberede den andre oksen, legge den på veden, men ikke sette ild under.
22Fra dem skal det bli en forbannelse blant alle Juda-lands fangne i Babylon, som sier: Må Herren gjøre deg som Sidkia og som Akab, som kongen av Babylon brente i ild.
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde. Så kom de over ham, grep ham og førte ham fram til Rådet.
9Og om morgenen gikk han ut, sto der og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har drept alle disse?
14Innvi en faste, kall sammen en høytidelig forsamling, samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren,
10Jesabel skal bli spist av hundene på Jezreels mark, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
5Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
17Da sto noen av de eldste i landet opp og talte til hele folkesamlingen og sa:
21På en bestemt dag tok Herodes på seg kongelig drakt, satte seg på sin trone og holdt en tale til dem.
35Men vindyrkerne tok tjenerne: én slo de, én drepte de, og én steinet de.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet med faste, iført sekkestrie, og med jord på seg.
13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham på toppen av trappen, blåste i trompetene og ropte: Jehu er konge!