1 Samuelsbok 14:30
Hvor mye bedre det ville ha vært hvis folket hadde spist av byttet de tok fra fiendene! Det ville ha vært et mye større nederlag blant filisterne.
Hvor mye bedre det ville ha vært hvis folket hadde spist av byttet de tok fra fiendene! Det ville ha vært et mye større nederlag blant filisterne.
Hvor mye mer, om folket i dag hadde fått spise seg mette av byttet de fant hos sine fiender! Da ville nedslaktingen blant filisterne nå vært mye større.
Hvor mye mer om folket hadde fått spise fritt i dag av byttet de fant hos fienden! Da ville ikke slaget mot filisterne vært så lite.
Hvor mye bedre om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant hos fiendene! Da ville nedslaget på filisterne vært mye større.
Hvor mye mer om folket hadde spist fritt av byttet de fant hos sine fiender! Ville det ikke kommet en større seier over filisterne?»
Hvordan ville det ikke vært om folket i dag hadde spist seg mette av fiendens bytte som de fant? For hadde ikke da slaktingen blant filisterne vært mye større?
Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt på idag av byttet fra fiendene deres som de fant? Hadde det ikke vært en mye større nedslagtning blant filisterne?
Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket hadde fått spise av byttet de tok fra fienden. Nå har ikke slaget mot filisterne vært så stort som det kunne ha vært.»
Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket i dag hadde spist av byttet de tok fra fiendene? Nå ble laden over de filistrene ikke stor nok fordi de var slitne.»
Hvor mye bedre det ville ha vært hvis folket hadde spist av byttet de tok fra fiendene! Det ville ha vært et mye større nederlag blant filisterne.
Hvor mye mer da folket i dag kunne ha spist fritt av byttet de fiendene etterlot! Ville det ikke da ha blitt et langt større slag mot filisterne?
Hvor mye større hadde ikke seieren vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de tok fra fienden? Nå er det ikke blitt noen stor seier over filisterne."
How much better it would have been if the men had eaten freely today from the plunder they took from their enemies. Would not the defeat of the Philistines have been even greater?
Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant blant fiendene? Nå har ikke nederlaget vært stort blant filisterne.»
Ja, gid Folket havde ædet idag af sine Fjenders Bytte, som det fandt; thi endnu har Slaget ikke været stort imod Philisterne.
How much more, if haply the people had eaten freely to day of the spoil of their enemies which they found? for had there not been now a much greater slaughter among the Philistines?
Hvor mye bedre ville det ikke vært hvis folket hadde spist fritt i dag av byttet de fant fra deres fiender? Ville det ikke da vært en langt større nedslakting blant filisterne?'
How much better if the people had eaten freely today of the spoil of their enemies which they found! For now the slaughter among the Philistines has not been great."
Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt idag av byttet fra fiendene de fant? For nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
Hvor mye bedre ville det ikke vært dersom folket hadde spist i dag av byttet som er tatt fra fiendene. Da hadde nedslaktingen blant filisterne vært mye større.»
Hvor mye mer dersom folket hadde spist fritt i dag av byttet fra fiendene sine som de fant? Nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket hadde spist rikelig av byttet de tok fra fiendene; det ville ført til enda større nederlag for filisterne!
Yf the people this daie had eate of the spoyle of their enemies that they founde, the slaughter shulde haue bene greater agaynst the Philistynes.
Howe much more, if the people had eaten to day of the spoyle of their enemies which they found? for had there not bene nowe a greater slaughter among the Philistims?
Howe muche more then to day, if the people had eaten of the spoyle of their enemies whiche they found? And had there not ben then a muche greater slaughter among the Philistines?
How much more, if haply the people had eaten freely to day of the spoil of their enemies which they found? for had there not been now a much greater slaughter among the Philistines?
How much more, if haply the people had eaten freely today of the spoil of their enemies which they found? for now has there been no great slaughter among the Philistines.
How much more if the people had well eaten to-day of the spoil of its enemies which it hath found, for now, the smiting hath not been great among the Philistines.'
How much more, if haply the people had eaten freely to-day of the spoil of their enemies which they found? for now hath there been no great slaughter among the Philistines.
How much more, if haply the people had eaten freely to-day of the spoil of their enemies which they found? for now hath there been no great slaughter among the Philistines.
How much more if the people had freely taken their food from the goods of those who were fighting against them! would there not have been much greater destruction among the Philistines?
How much more, if perhaps the people had eaten freely today of the spoil of their enemies which they found? For now has there been no great slaughter among the Philistines."
Certainly if the army had eaten some of the enemies’ provisions that they came across today, would not the slaughter of the Philistines have been even greater?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men de kom over filisterne den dagen fra Mikmasj til Ajalon, og folket var veldig utslitt.
32Folket kaster seg over byttet, tar sauer, okser og kalver, slaktet dem direkte på bakken, og spiste dem med blodet.
20Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til kampen, og se, hver mann var vendt mot sin neste, og det var en veldig forvirring.
21Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde kommet opp med dem til leiren fra landet rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.
22Alle Israels menn som hadde gjemt seg i fjellene i Efraim, hørte at filisterne flyktet, og de slo seg også sammen for å forfølge dem i slaget.
23Så Herren frelste Israel den dagen, og slaget strakte seg så langt som til Bet-Avens omgivelser.
24Israels menn var tynget den dagen, for Saul hadde fått folket til å avlegge en ed og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden kommer og jeg har hevnet meg på mine fiender. Derfor smakte ingen av folket noen mat.
25Hele hæren kom til en skog, og det var honning på bakken.
26Da folket kom inn i skogen, så de at honningen dryppet, men ingen førte hånden til munnen, for folket fryktet edens orden.
27Men Jonatan hadde ikke hørt sin far gi folket edens ordre. Han rakte ut enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og la hånden i munnen sin. Da klarte han seg bedre.
28Da svarte en av folket og sa: Din far ga folket en streng ordre ved en ed og sa: Forbannet er den som spiser noe denne dagen. Men folket er svake.
29Jonatan sa: Min far har brakt ulykke over landet. Se hvor mye bedre jeg ser ut, fordi jeg spiste litt av denne honningen.
16Da han førte dem ned, lå de spredt utover hele marken, spiste og drakk og danset på grunn av all den store bytte de hadde tatt fra filisternes land og fra Juda land.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
14men de stilte seg midt på jordet, reddet det og slo filistrene. Herren gav en stor seier.
6Jonatan sa til den unge våpenbæreren sin: Kom, la oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingenting som hindrer Herren fra å frelse, enten ved mange eller få.
43Da sa Saul til Jonathan: Fortell meg hva du har gjort. Jonathan sa: Jeg smakte litt honning med enden av staven i hånden min. Og se, jeg må dø.
44Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan.
45Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.
5For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
11Da de begge viste seg for filisternes forpost, sa filisterne: Se, hebreerne kommer ut av hullene hvor de har gjemt seg.
12Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp på hendene og føttene, fulgt av våpenbæreren, og fiendene falt for Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham.
14Den første nedslaktningen som Jonatan og våpenbæreren hans gjorde, omfattet omtrent tjue menn på et stykke land som en span okser kan pløye.
15Det ble stor frykt i leiren, på marken og blant alle folkene. Forposten og røverne skalv også, og jorden rystet. Det ble en mektig skjelving.
13Men filisterne spredte seg igjen i dalen.
22Så skjedde det på stridens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hendene på noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul selv og hans sønn Jonatan fantes det.
10Han reiste seg og slo filistrene til han ble trett i hånden, og hånden klistret seg til sverdet: og Herren utførte en stor seier den dagen; og folket kom tilbake etter ham bare for å plyndre.
46I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og ta hodet fra deg. Jeg skal gi filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele verden skal vite at det er en Gud i Israel.
7Der falt Israels folk for Davids tjenere, og det ble en stor nedslaktning den dagen; tjue tusen menn.
10Filisterne kjempet, og Israel ble slått. Hver mann flyktet til sitt telt, og det ble en svært stor nedslaktning; Israel mistet tretti tusen fotsoldater.
34Saul sa: Spre dere blant folket og si til dem: Før meg hver mann sin okse og sin sau, slakt her og spis, men synd ikke mot Herren ved å spise med blodet. All folket brakte hver mann sitt dyr samme natt og slaktet dem der.
29og honning, smør, sauer og ost av kuer til David og folket som var med ham, for de sa: Folket er sultne, slitne og tørste i ørkenen.
15Saul svarte: De har tatt dem med fra amalekittene, for folket sparte de beste av sauene og oksene for å ofre dem til Herren din Gud. Resten har vi utslettet.
44Så sa filisteren til David: "Kom til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og villdyrene på marken."
3Jonatan slo ned garnisonen til filisterne som var i Geba, og filisterne fikk høre om det. Saul blåste i basunen over hele landet og sa: La hebreerne høre.
4Og hele Israel hørte at Saul hadde slått filisternes garnison, og at Israel nå var blitt hatet av filisterne. Folket ble kalt sammen etter Saul til Gilgal.
38Da sa Saul: Kom hit nær, alle folkets ledere, for å finne ut og se hva denne synden kan være i dag.
24Da folk så ham, priste de sin gud, for de sa: Vår gud har gitt oss vår fiende i våre hender, den som ødela landet vårt og drepte mange av oss.
34Jonatan reiste seg fra bordet i intens vrede og spiste ikke noe mat den andre dagen av måneden, for han var bedrøvet for David, fordi hans far hadde påført ham skam.
2Filisterne fortsatte å angripe Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
17Og nå kom røverne ut fra filisternes leir i tre grupper: én gruppe vendte seg mot veien til Ofra, mot landet Sual;
52Israels og Judas menn reiste seg, jublet og forfulgte filisterne til du kommer til dalen, og til Ekrons porter. De sårede filisterne falt langs veien til Sjaraim, helt til Gat og Ekron.
22Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
21Men folket tok av byttet, sauer og okser, det beste av det som skulle ha vært utslettet, for å ofre til Herren din Gud i Gilgal.
4David spurte ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.
8Neste dag kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.
25Israels menn sa: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel. Den som dreper ham, skal kongen gjøre meget rik og gi ham sin datter og gjøre hans fars hus fritt i Israel."
17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem av oss som er borte. Da de hadde telt, var Jonatan og våpenbæreren hans ikke der.