1 Samuelsbok 22:7
sa Saul til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere benjamitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og over hundre?
sa Saul til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere benjamitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og over hundre?
sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, dere Benjaminitter! Vil Isais sønn gi hver og en av dere åkrer og vingårder og gjøre dere alle til førere over tusen og førere over hundre?
Da sa Saul til tjenerne som stod rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere til tusenførere og hundreførere?
Da sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil også Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre?
Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere fra Benjamin! Skal også Isais sønn gi dere marker og vingårder, lage dere til høvdinger over tusen og hundre?'
Da sa Saul til tjenerne sine, som sto rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og hundre?
sa Saul til sine tjenere som sto omkring ham: 'Hør nå, dere benjamitter; vil sønnen til Jesse gi dere hver og en åker og vinmarker, og gjøre dere alle til kaptener over tusener og hundre?'
Saul sa til tjenerne sine, som sto omkring ham: "Hør, Benjaminitter! Vil også Isais sønn gi dere alle sammen jorder og vingårder eller sette dere alle til høvdinger over tusen og høvdinger over hundre?
Saul sa til sine tjenere som sto omkring: "Hør nå, Benjamins sønner! Vil også Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han sette dere alle til høvdinger over tusen og høvdinger over hundre?
sa Saul til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere benjamitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og over hundre?
sa Saul til sine tjenere: «Hør, dere benjamitter! Vil ikke Isais sønn gi hver og en av dere jordlapp og vingård, og gjøre dere til ledere for tusener og hundrere?
Saul sa til tjenerne som stod rundt ham: 'Hør på meg, dere benjaminitter: Vil også Isais sønn gi dere alle åkrer og vingårder, gjøre dere alle til høvdinger over tusen og hundre?'
Saul said to his servants who stood around him, 'Listen now, men of Benjamin! Will the son of Jesse give all of you fields and vineyards? Will he make all of you commanders of thousands and commanders of hundreds?'
Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, Benjamins sønner! Vil Isais sønn gi hver og en av dere marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre?'
Og Saul sagde til sine Tjenere, som stode hos ham: Kjære, hører, I Benjaminiter! skal ogsaa Isai Søn give eder allesammen Agre og Viingaarde, (ja) sætte eder allesammen til Høvedsmænd over Tusinde og Høvedsmænd over Hundrede?
Then Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, and make you all captains of thousands, and captains of hundreds;
sa Saul til sine tjenere som stod omkring ham: "Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkrer og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og hundre?
Then Saul said to his servants that stood about him, Hear now, you Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, and make you all captains of thousands and captains of hundreds;
Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: «Hør nå, dere Benjaminitter! Kommer Isais sønn til å gi dere alle jorder og vingårder? Kommer han til å gjøre dere til høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre,
Saul sa til tjenerne sine som sto rundt ham: «Hør her, Benjaminitter! Vil Jesse sønn også gi dere alle marker og vingårder? Vil han sette dere alle til høvdinger over tusen og over hundre?
Og Saul sa til tjenerne sine som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre,
Saul sa til sine tjenere som sto omkring ham: Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere alle til ledere over hundre og ledere over tusen?
Then sayde Saul vnto his seruauntes that stode by him: Heare ye children of Iemini: Shal the sonne of Isai geue lodes and vynyardes vnto you all, & make you all captaynes ouer thousandes and ouer hudreds,
And Saul said vnto his seruants that stood about him, Heare now, ye sonnes of Iemini, wil the sonne of Ishai giue euery one of you fields & vineyardes: will he make you all captaines ouer thousands, and captaines ouer hundreths:
And Saul sayde vnto his seruauntes that stoode about him, Heare I pray you, ye sonnes of Iemini: will ye sonne of Isai geue euery one of you fieldes and vineyardes, and make you all captaines ouer thousandes and ouer hundredes,
Then Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, [and] make you all captains of thousands, and captains of hundreds;
Saul said to his servants who stood about him, Hear now, you Benjamites; will the son of Jesse give everyone of you fields and vineyards, will he make you all captains of thousands and captains of hundreds,
And Saul saith to his servants who are standing by him, `Hear, I pray you, ye Benjamites; also to all of you doth the son of Jesse give fields and vineyards! all of you he doth appoint heads of thousands and heads of hundreds!
And Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, will he make you all captains of thousands and captains of hundreds,
And Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, will he make you all captains of thousands and captains of hundreds,
Then Saul said to his servants who were there about him, Give ear now, you Benjamites; will the son of Jesse give to every one of you fields and vine-gardens, will he make you all captains of hundreds and captains of thousands;
Saul said to his servants who stood about him, "Hear now, you Benjamites! Will the son of Jesse give everyone of you fields and vineyards, will he make you all captains of thousands and captains of hundreds,
Saul said to his servants who were stationed around him,“Listen up, you Benjaminites! Is Jesse’s son giving fields and vineyards to all of you? Or is he making all of you commanders and officers?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Siden dere alle har sammensverget dere mot meg, og ingen fortalte meg at min sønn hadde inngått pakt med Isais sønn. Ingen av dere brydde seg om meg eller fortalte meg at min sønn har satt tjeneren min opp mot meg, for å legge feller for meg, slik som i dag.'
12Saul sa: 'Hør nå, du Ahitubs sønn!' Han svarte: 'Her er jeg, min herre.'
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
21Saul svarte og sa: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den minste av alle slekter i Benjamins stamme? Hvorfor da taler du slik til meg?
22Samuel tok Saul og tjeneren hans, førte dem inn i stuen og lot dem sitte på første plass blant de innbudte, som var omkring tretti personer.
6Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, og mennene som var med ham – nå oppholdt Saul seg i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden og alle hans tjenere rundt seg –
1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
22Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'
23Sauls tjenere talte disse ordene til David. David svarte: 'Virker det som en liten ting for dere å bli en konges svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite aktet?'
24Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'
25Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
2valgte Saul tre tusen mann fra Israel; to tusen var med Saul i Mikmas og ved fjellet Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin; og resten av folket sendte han hjem til teltene sine.
8Da ble Saul svært sint, for dette utsagnet likte han ikke, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt bare tusener. Hva mer kan han ha enn kongedømmet?'
6Gi oss syv av hans sønner, og vi skal henge dem opp for Herren i Gibea i Saul, som Herren har utvalgt. Kongen sa: Jeg skal gi dem.
40Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som virker best for deg.
29Fra Benjamins barn, Sauls slekt, var det tre tusen; de fleste av dem hadde inntil da støttet Sauls hus.
14Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette; Herren har søkt seg ut en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har befalt ham å være fyrste over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren bød deg.
15Og Samuel reiste seg og gikk opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul talte opp folket som var med ham, omkring seks hundre mann.
58Saul spurte ham: "Hvem er du sønn av, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; Saul satte ham over krigsfolkene, og han ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
16Vaktene til Saul i Gibea i Benjamin så, og se, folkemengden smeltet bort, og de slo hverandre ned.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem av oss som er borte. Da de hadde telt, var Jonatan og våpenbæreren hans ikke der.
9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
19Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send David, sønnen din, som er med sauene.
17Saul sa til sine tjenere: Finn en mann som kan spille godt, og før ham hit til meg.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, gi din tjener beskjed. Og Herren sa: Han vil komme ned.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
8Da kalte Saul hele folket sammen til krig for å dra ned til Ke'ila og belære David og hans menn.
4Og Saul samlet folket og mønstret dem i Telaim, to hundre tusen fotfolk og ti tusen menn fra Juda.
11Tjenerne til Akis sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke til hverandre om ham i dans, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
2Også tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: Du skal være gjeter for mitt folk Israel, og du skal være en høvding over Israel.
17Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men filisternes hånd.'
13Derfor fjernet Saul David fra seg og gjorde ham til leder over tusen mann; og han dro ut og kom inn blant folket.
22Saul sendte et bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for jeg har funnet velbehag i ham.
10å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan og helt til Beer-Sjeba.
2Saul var på den ytterste delen av Gibea, under et granatepletre i Migron, sammen med omkring seks hundre mann.
11Og han sa: Slik vil kongen som skal herske over dere være: Han vil ta deres sønner og sette dem til sin tjeneste, som sine vognmenn og til å løpe foran sine vogner.
12Han vil utnevne dem til høvedsmenn over tusen, og høvedsmenn over femti; og sette dem til å pløye hans jord og høste hans avlinger, og lage hans krigsvåpen og utstyr til hans vogner.
17Og tusen menn fra Benjamin var med ham, sammen med Siba, tjeneren fra Sauls hus, med hans femten sønner og tjue tjenere; og de krysset Jordan foran kongen.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
19Saul og alle Israels menn var nå i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
5Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
1Det var en mann fra Benjamin ved navn Kisj, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiah, en benjaminitter, en durkdreven mann.
9Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Jeg har gitt din mesters sønn alt som tilhørte Saul og hele hans hus.
7Så la nå deres hender bli sterke og vær modige! For deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over dem.
25Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
38Da sa Saul: Kom hit nær, alle folkets ledere, for å finne ut og se hva denne synden kan være i dag.
55Da Saul så David gå mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: "Abner, hvem er denne unge mannens far?" Abner svarte: "Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke."
7Så holdt David tilbake mennene sine med disse ordene og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg og forlot hulen for å dra videre.