1 Samuelsbok 9:21
Saul svarte og sa: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den minste av alle slekter i Benjamins stamme? Hvorfor da taler du slik til meg?
Saul svarte og sa: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den minste av alle slekter i Benjamins stamme? Hvorfor da taler du slik til meg?
Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den ringeste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du da slik til meg?
Da svarte Saul: «Er ikke jeg en benjaminit, fra den minste av Israels stammer, og er ikke min familie den ringeste av alle Benjamins familier? Hvorfor har du da talt til meg på denne måten?»
Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer, og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor har du da talt til meg som du har gjort?
Saul svarte: 'Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste stammen i Israel? Og er ikke min familie den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?'
Saul svarte ved å si: «Er ikke jeg en benjaminitter, fra en av de minste stammene i Israel, og er ikke min familie den minste av alle slektene i Benjamin? Hvorfor taler du slik til meg?»
Og Saul svarte og sa: "Er ikke jeg en benjamitt, av den minste av Israels stammer? Og min familie er den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du så til meg?"
Saul svarte: Er jeg ikke en benjaminit fra den minste av Israels stammer? Min slekt er den minste av alle familiene i Benjamin. Hvorfor taler du til meg på denne måten?
Saul svarte: "Er jeg ikke en benjaminitter, fra en av de minste stammene i Israel, og min slekt den ringeste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor har du talt til meg slik?"
Saul svarte og sa: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den minste av alle slekter i Benjamins stamme? Hvorfor da taler du slik til meg?
Saul svarte: 'Er jeg ikke en benjamitt, fra den minste av Israels stammer, og min familie den minste av alle i Benjamin? Hvorfor taler du da slik til meg?'
Saul svarte: 'Er jeg ikke en benjaminit, fra en av de minste stammene i Israel, og er ikke min slekt den minste av alle slektsgruppene i Benjamin? Hvorfor taler du slik til meg?'
Saul answered, "Am I not a Benjamite, from the smallest of the tribes of Israel? And is not my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? Why do you speak to me this way?"
Saul svarte: «Er ikke jeg en benjaminitter, fra en av de minste stammene i Israel, og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?»
Og Saul svarede og sagde: Er ikke jeg en Benjaminit af de mindste af Israels Stammer? og min Slægt er mindre end alle Benjamins Stammes Slægter, og hvorfor har du talet til mig paa denne Maade?
And Saul answered and said, Am not I a Benjamite, of the smallest of the tribes of Israel? and my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? wherefore then speakest thou so to me?
Saul svarte: Er jeg ikke en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min familie den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?
And Saul answered and said, Am I not a Benjamite, of the smallest of the tribes of Israel? and my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? why then do you speak so to me?
Saul svarte: Er ikke jeg en benjaminitter, av den minste av Israels stammer? Og min familie den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du til meg på denne måten?
Saul svarte: 'Jeg er vel en benjamitt, fra den minste av Israels stammer, og min familie er den minste av alle familier i Benjamins stamme. Hvorfor taler du slik til meg?'
Saul svarte og sa: Er jeg ikke en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?
Og Saul sa: Er jeg ikke en benjaminitter, den minste av alle Israels stammer? og min familie den minste av familiene i Benjamin? Hvorfor sier du så disse ordene til meg?
Saul answered: Am not I a sonne of Iemini, and of the smallest trybe, and my kynred the leest amonge all the kynreds of ye trybe of BenIamin? Why speakest thou so the vnto me?
But Saul answered, and said, Am not I the sonne of Iemini of the smallest tribe of Israel? and my familie is the least of all the families of the tribe of Beniamin. Wherefore then speakest thou so to me?
But Saul aunswered and sayde: Am not I the sonne of a Ieminite, of the smallest tribe of Israel? and my kinred is the lest of all the kinredes of the tribe of Beniamin? Wherfore then speakest thou so to me?
And Saul answered and said, [Am] not I a Benjamite, of the smallest of the tribes of Israel? and my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? wherefore then speakest thou so to me?
Saul answered, Am I not a Benjamite, of the smallest of the tribes of Israel? and my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? why then speak you to me after this manner?
And Saul answereth and saith, `Am not I a Benjamite -- of the smallest of the tribes of Israel? and my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? and why hast thou spoken unto me according to this word?'
And Saul answered and said, Am not I a Benjamite, of the smallest of the tribes of Israel? and my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? wherefore then speakest thou to me after this manner?
And Saul answered and said, Am not I a Benjamite, of the smallest of the tribes of Israel? and my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? wherefore then speakest thou to me after this manner?
And Saul said, Am I not a man of Benjamin, the smallest of all the tribes of Israel? and my family the least of the families of Benjamin? why then do you say these words to me?
Saul answered, "Am I not a Benjamite, of the smallest of the tribes of Israel? And my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? Why then do you speak to me like this?"
Saul replied,“Am I not a Benjaminite, from the smallest of Israel’s tribes, and is not my family clan the smallest of all the clans in the tribe of Benjamin? Why do you speak to me in this way?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7sa Saul til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere benjamitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og over hundre?
8Siden dere alle har sammensverget dere mot meg, og ingen fortalte meg at min sønn hadde inngått pakt med Isais sønn. Ingen av dere brydde seg om meg eller fortalte meg at min sønn har satt tjeneren min opp mot meg, for å legge feller for meg, slik som i dag.'
58Saul spurte ham: "Hvem er du sønn av, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
18David sa til Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?'
16I morgen, ved denne tiden, vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan frelse folket mitt fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, dette er mannen jeg talte til deg om. Han skal herske over mitt folk.
18Saul gikk bort til Samuel ved byporten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
19Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren. Gå foran meg opp til det høye stedet, for i dag skal dere spise med meg. I morgen skal jeg sende deg av gårde, og jeg vil fortelle deg alt som er i ditt hjerte.
20Når det gjelder ditt føll som ble borte for tre dager siden, skal du ikke bekymre deg for dem, for de er funnet. Og hvem er det Israels håp hviler på? Er det ikke på deg og hele din fars hus?
20Og da Samuel lot alle Israels stammer komme nær, ble Benjamins stamme valgt.
21Da han lot Benjamins stamme komme nær etter deres familier, ble Matris familie valgt, og Saul, Kishs sønn, ble valgt; men da de søkte ham, kunne han ikke finnes.
22Derfor spurte de Herren videre, om mannen fortsatt skulle komme dit. Og Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant sakene.
1Det var en mann fra Benjamin ved navn Kisj, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiah, en benjaminitter, en durkdreven mann.
2Han hadde en sønn ved navn Saul, en lovende ung mann, vakker å se til; blant Israels barn var det ingen som overgikk ham i skjønnhet. Han var hoder høyere enn alle folk.
3Føllet til Kisj, Sauls far, hadde gått seg bort. Kisj sa til sin sønn Saul: Ta med deg en av tjenerne og dra av sted for å lete etter føllet.
4De dro gjennom Efraims fjellandskap og passerte landet Sjalisa, men de fant dem ikke. De dro videre gjennom landet Sjalim, men der var de heller ikke. Så gikk de gjennom benjaminittenes land, men de fant dem ikke.
5Da de kom til landet Zuf, sa Saul til tjeneren sin: Kom, la oss vende tilbake, så ikke min far slutter å bry seg om føllet og begynner å bekymre seg for oss.
17Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke gjort til lederen over Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
22Samuel tok Saul og tjeneren hans, førte dem inn i stuen og lot dem sitte på første plass blant de innbudte, som var omkring tretti personer.
15Han svarte: «Å Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
18Han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap finnes det i min hånd?»
21Og Saul sa: Velsignet være dere av Herren, for dere har medfølelse med meg.
7Da han så seg tilbake, så han meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
8Han spurte meg: Hvem er du? Og jeg svarte ham: Jeg er en amalekkitt.
12Saul sa: 'Hør nå, du Ahitubs sønn!' Han svarte: 'Her er jeg, min herre.'
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
23Sauls tjenere talte disse ordene til David. David svarte: 'Virker det som en liten ting for dere å bli en konges svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite aktet?'
14Da sa Samuel: Hva betyr da denne brekingen av sauer som når mine ører, og rautingen av kveg som jeg hører?
21Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, siden mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og feilet stort.»
55Da Saul så David gå mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: "Abner, hvem er denne unge mannens far?" Abner svarte: "Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke."
56Kongen sa: "Undersøk hvem denne unge gutten er."
5Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
13David sa til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekkitt.
12Og en fra samme sted svarte og sa: Men hvem er deres far? Derfor ble det et ordspråk: Er Saul også blant profetene?
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
11Og Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom i løpet av de fastsatte dager, og at filisterne hadde samlet seg i Mikmas,
8Da ble Saul svært sint, for dette utsagnet likte han ikke, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt bare tusener. Hva mer kan han ha enn kongedømmet?'
30Saul sa: Jeg har syndet. Men ære meg nå, jeg ber deg, foran de eldste i mitt folk og foran Israel. Kom tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
2Kongen kalte gibeonittene til seg og sa til dem: (Nå var ikke gibeonittene blant Israels barn, men en rest av amorittene. Israels barn hadde sverget til dem, men Saul forsøkte å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
21Deretter ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år.
29Han sa: La meg gå, for vi har et familiesamlingsoffer i byen, og min bror har bedt meg komme. Nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg dra for å se brødrene mine. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
2Og han sa til dem: Hva har jeg gjort nå i forhold til dere? Er ikke det som etterlattes av vindruehøsten fra Efraim bedre enn hele innhøstningen fra Abieser?
15Og Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva Samuel sa til dere.
11Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Isai svarte: Den yngste er igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud og hent ham hit, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.
15Og Samuel reiste seg og gikk opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul talte opp folket som var med ham, omkring seks hundre mann.
8Han stilte seg opp og ropte til Israels hærer: "Hvorfor har dere kommet ut for å stille opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg ut en av dere som kan komme ned til meg!
8Han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, siden du ser på en død hund som meg?
21Kvinnen gikk til Saul, og så at han var meget ute av seg, og hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg og satt livet på spill og gjort det du ba meg om.
16Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.