Dommernes bok 6:15
Han svarte: «Å Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
Han svarte: «Å Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
Han sa til ham: Å, Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Se, min ætt er den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han sa til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han svarte: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min klan er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han sa til ham, 'Unnskyld meg, Herre. Hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.'
Da sa han til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min familie er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Og han sa til ham: Åh, min Herre, hvordan skal jeg redde Israel? Se, min familie er fattig i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
Han svarte: Kunst meg, Herre! Hvordan kan jeg redde Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han svarte: «Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den yngste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.»
Han svarte: «Å Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
Da spurte Gideon: ‘Å, min Herre, med hva skal jeg redde Israel? Se, familien min er fattig i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.’
Han svarte: «Å, min herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
But Gideon said to him, 'Please, Lord, how can I save Israel? Look, my family is the weakest in Manasseh, and I am the youngest in my father's house.'
Gideon sa: Men Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min klan er den svakeste i Manasse, og jeg er den minste i min familie.
Og han sagde til ham: (Hør) mig, Herre! hvormed skal jeg frelse Israel? see, min Slægt er den ringeste i Manasse, og jeg er den Yngste i min Faders Huus.
And he said unto him, Oh my Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family is poor in Manasseh, and I am the least in my father's house.
Da sa han til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Se, min familie er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
And he said unto him, Oh my Lord, how shall I save Israel? Behold, my family is poor in Manasseh, and I am the least in my father's house.
Han sa til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den minst betydningsfulle i min fars hus.
Han svarte: ‘Å, min herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.’
Han sa til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Se, min slekt er den fattigste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
Da sa han til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min familie er den fattigste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
And he said{H559} unto him, Oh,{H994} Lord,{H136} wherewith{H4100} shall I save{H3467} Israel?{H3478} behold, my family{H504} is the poorest{H1800} in Manasseh,{H4519} and I am the least{H6810} in my father's{H1} house.{H1004}
And he said{H559}{(H8799)} unto him, Oh{H994} my Lord{H136}, wherewith{H4100} shall I save{H3467}{(H8686)} Israel{H3478}? behold, my family{H504}{(H8676)}{H505} is poor{H1800} in Manasseh{H4519}, and I am the least{H6810} in my father's{H1} house{H1004}.
But he sayde: My LORDE, wherwithall shal I delyuer Israel? Beholde, my kynred is the smallest in Manasse, & I am the leest in my fathers house?
And he answered him, Ah my Lord, whereby shal I saue Israel? beholde, my father is poore in Manasseh, and I am the least in my fathers house.
And he aunswered him: Oh Lorde, wherwith shall I saue Israel? Behold my kinred is poore in Manasses, and I am litle in my fathers house.
And he said unto him, Oh my Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family [is] poor in Manasseh, and I [am] the least in my father's house.
He said to him, Oh, Lord, with which shall I save Israel? behold, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house.
And he saith unto him, `O, my lord, wherewith do I save Israel? lo, my chief `is' weak in Manasseh, and I the least in the house of my father.'
And he said unto him, Oh, Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house.
And he said unto him, Oh, Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house.
And he said to him, O Lord, how may I be the saviour of Israel? See, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house.
He said to him, "O Lord, how shall I save Israel? Behold, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house."
Gideon said to him,“But Lord, how can I deliver Israel? Just look! My clan is the weakest in Manasseh, and I am the youngest in my family.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Herren sa til ham: «Jeg skal være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.»
17 Han sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg.»
12 Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger.»
13 Gideon svarte: «Å Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans undere, som våre fedre fortalte oss om da de sa: ‘Herren førte oss opp fra Egypt’? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.»
14 Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
21 Saul svarte og sa: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den minste av alle slekter i Benjamins stamme? Hvorfor da taler du slik til meg?
2 Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
36 Gideon sa til Gud: «Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
37 se, jeg legger en fåreull på treskeplassen; hvis det bare er dugg på ullen og det er tørt på hele bakken, da vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.»
6 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er et barn.
7 Men Herren sa til meg: Si ikke, 'jeg er et barn,' for du skal gå til alle jeg sender deg til, og du skal tale alt jeg befaler deg.
9 Og det skjedde samme natt at Herren sa til ham, Reis deg, gå ned til leiren; for jeg har gitt den i din hånd.
10 Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren med din tjener Pura.
11 Og du skal høre hva de sier; og etterpå skal dine hender bli styrket til å gå ned i leiren. Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede menneskene som var i leiren.
17 (for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),
14 Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
11 Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?
5 Så skal du tale og si for Herren din Gud: «En arameer på randen av undergang var min far, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, men ble der et mektig, tallrikt og stort folk.
10 Jeg er ikke verdig til all den miskunnhet og trofasthet du har vist din tjener, for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå har jeg blitt to leirer.
2 Og han sa til dem: Hva har jeg gjort nå i forhold til dere? Er ikke det som etterlattes av vindruehøsten fra Efraim bedre enn hele innhøstningen fra Abieser?
3 Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.
13 Og Israel sa til Josef: Gjetter ikke dine brødre småfeet i Sikem? Kom, så vil jeg sende deg til dem. Og han sa til ham: Her er jeg.
13 Da sa han: "Å, Herre, jeg ber deg, send ditt budskap med den du vil sende."
27 Og han svarte: Dersom Herren ikke hjelper deg, hvorfra skal jeg kunne hjelpe deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?
6 Israel ble hardt fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
7 Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
15 Og Herren tok meg mens jeg fulgte flokken, og Herren sa til meg: Gå, profeter til mitt folk Israel.
34 For hvordan skal jeg dra opp til min far uten gutten med meg, for ikke å måtte se den ulykke som vil ramme min far?
20 Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far, og en liten gutt som er født i hans alderdom, og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.
18 Men han svarte: 'Vi reiser fra Betlehem i Juda mot Efraims fjell, hvor jeg er fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå går jeg til Herrens hus, og det er ingen som tar meg inn i sitt hus.'
22 Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
30 For det du hadde før jeg kom var lite, men nå har det vokst til en mengde; og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men nå, når skal jeg kunne sørge for mitt eget hus?
19 Og han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, dersom dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.
5 Og han sa til dem: 'Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vendt mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.'
6 Og dere vet at jeg med all min kraft har tjent deres far.
7 Og Herren sa til Gideon, Ved de tre hundre menn som lepjet, vil jeg frelse dere, og overgi midianittene i din hånd; la alle de andre gå hver til sitt hjem.
5 Da sa jeg: Å Herre Gud, stans, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob kunne reise seg? For han er liten.
16 I morgen, ved denne tiden, vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan frelse folket mitt fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
8 Han spurte meg: Hvem er du? Og jeg svarte ham: Jeg er en amalekkitt.
8 Da sa han: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
16 Mannen sa til Eli: Jeg kommer fra hæren, og jeg flyktet i dag fra slagmarken. Eli spurte: Hva har skjedd, min sønn?
27 og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
31 Josef sa til brødrene sine og hele sin fars hus: "Jeg vil dra opp og fortelle farao og si til ham: 'Mine brødre og hele min fars hus, som bodde i Kanaan, har kommet til meg.
9 Og han sa: Hva har jeg gjort galt, at du vil overgi din tjener til Akabs hånd for å drepe meg?
4 Og Herren sa til Gideon, Folket er fortsatt for mange; før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Og det skal være slik at den jeg sier til deg skal gå med deg, han skal gå med deg; men enhver jeg sier til deg ikke skal gå, han skal ikke gå.
22 Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil han dø.
6 Jonatan sa til den unge våpenbæreren sin: Kom, la oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingenting som hindrer Herren fra å frelse, enten ved mange eller få.
17 Og han sa til dem: Se på meg og gjør det samme; når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør.
12 Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres problemer, byrder og krangler?
2 Herren sa: Juda skal gå opp; se, jeg har gitt landet i hans hånd.