5 Mosebok 26:5
Så skal du tale og si for Herren din Gud: «En arameer på randen av undergang var min far, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, men ble der et mektig, tallrikt og stort folk.
Så skal du tale og si for Herren din Gud: «En arameer på randen av undergang var min far, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, men ble der et mektig, tallrikt og stort folk.
Deretter skal du tale og si for Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer, nær ved å gå til grunne. Han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, og der ble han til et folk, stort, mektig og tallrikt.
Da skal du ta til orde og si for Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter, få i tallet. Men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Så skal du svare og si for Herren din Gud: «Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter, fåtallig som han var; men der ble han et stort, mektig og tallrikt folk.»
Og du skal si: 'Min far var en omvandrende arameer. Han dro ned til Egypt med få folk og bodde der som innvandrer, men ble der et stort, mektig og tallrikt folk.'
Så skal du tale og si foran Herren din Gud: «En arameer som holdt på å gå til grunne var min far, og han drog ned til Egypt og bodde der som fremmed med få mennesker, men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Og du skal tale og si foran Herren din Gud: Min far var en syrer som var nær ved å gå under. Han reiste ned til Egypt og bodde der med få mennesker, og ble der en nasjon, stor, mektig og folkerik.
Så skal du si foran Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt med få folk, men der ble han et stort, sterkt og tallrikt folk.
Du skal da si høyt for Herren din Gud: 'Min far var en omstreifer fra Aram, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med en liten skare, men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Så skal du tale og si for Herren din Gud: «En arameer på randen av undergang var min far, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, men ble der et mektig, tallrikt og stort folk.
Du skal tale og si foran Herren, din Gud: 'Min far var en sørasiat, som nær ved å gå til grunne, og han dro ned til Egypt, der han slo seg ned med noen få menn og ble til et folk – et stort, mektig og tallrikt folk:'
Da skal du si følgende foran Herren din Gud: «En omvandrende arameer var min far. Han dro ned til Egypt og bodde der som en fremmed, med få folk. Der ble han til et stort, mektig og tallrikt folkeslag.
And you shall declare before the LORD your God, 'My father was a wandering Aramean, and he went down to Egypt, where he lived as a foreigner with only a few people. But there he became a great nation, powerful and numerous.'
Da skal du ta til orde og si foran Herren din Gud: 'Min far var en vandrende arameer, og han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter med få folk, men der ble han til et stort, sterkt og tallrikt folk.'
Da skal du svare og sige for Herrens din Guds Ansigt: Min Fader var en elendig Syrer, og han drog ned til Ægypten og var fremmed der med faa Mennesker; og han blev der til et stort, stærkt og mangfoldigt Folk.
And thou shalt speak and say before the LORD thy God, A Syrian ready to perish was my father, and he went down into Egypt, and sojourned there with a few, and became there a nation, great, mighty, and populous:
Så skal du si fram for Herren din Gud: «Min far var en arameer som sto i ferd med å omkomme, men han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, og der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
And you shall speak and say before the LORD your God, A Syrian ready to perish was my father, and he went down into Egypt, and sojourned there with a few, and became there a nation, great, mighty, and populous:
Så skal du si foran Herren din Gud: En omstreifer av syrisk herkomst var min far, og han dro ned til Egypt og bodde der som utlending, få i antall, men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Du skal så svare og si foran Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt med få menn og bodde der, og han ble der til en stor, mektig og tallrik nasjon.
Da skal du svare og si framfor Herren din Gud: En arameer som holdt på å gå til grunne var min far; han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed, få i antall, men der ble han til et stort, mektig og talrikt folk.
Så skal du si foran Herren din Gud: Min far var en omflakkende arameer, og han dro ned til Egypt med få folk; der ble han til et stort, sterkt folk.
And thou shalt answer{H6030} and say{H559} before{H6440} Jehovah{H3068} thy God,{H430} A Syrian{H761} ready to perish{H6} was my father;{H1} and he went down{H3381} into Egypt,{H4714} and sojourned{H1481} there, few{H4592} in{H4962} number; and he became there a nation,{H1471} great,{H1419} mighty,{H6099} and populous.{H7227}
And thou shalt speak{H6030}{(H8804)} and say{H559}{(H8804)} before{H6440} the LORD{H3068} thy God{H430}, A Syrian{H761} ready to perish{H6}{(H8802)} was my father{H1}, and he went down{H3381}{(H8799)} into Egypt{H4714}, and sojourned{H1481}{(H8799)} there with{H4962} a few{H4592}, and became there a nation{H1471}, great{H1419}, mighty{H6099}, and populous{H7227}:
And thou shalt answere ad saye before the Lorde thy God: The Sirians wolde haue destroyed my father, and he went doune in to Egipte ad sogeorned there with a few folke and grewe there vnto a nacyon greate, myghtie and full of people.
Then shalt thou answere and saye before the LORDE thy God: The Syrians wolde haue destroyed my father, which wete downe in to Egipte, and was a strauger there with a small folke, and became there a nacio greate, mightie & full of people.
And thou shalt answere and say before the Lord thy God, A Syrian was my father, who being ready to perish for hunger, went downe into Egypt, and soiourned there with a smal company, and grew there vnto a nation great, mightie and full of people.
And thou shalt aunswere and say before the Lorde thy God: The Syrians went about to destroy my father, and he went downe into Egypt, and so soiourned there with a fewe folke, and grewe there vnto a nation great, mightie, and full of people.
And thou shalt speak and say before the LORD thy God, A Syrian ready to perish [was] my father, and he went down into Egypt, and sojourned there with a few, and became there a nation, great, mighty, and populous:
You shall answer and say before Yahweh your God, A Syrian ready to perish was my father; and he went down into Egypt, and sojourned there, few in number; and he became there a nation, great, mighty, and populous.
`And thou hast answered and said before Jehovah thy God, A perishing Aramaean `is' my father! and he goeth down to Egypt, and sojourneth there with few men, and becometh there a nation, great, mighty, and numerous;
And thou shalt answer and say before Jehovah thy God, A Syrian ready to perish was my father; and he went down into Egypt, and sojourned there, few in number; and he became there a nation, great, mighty, and populous.
And thou shalt answer and say before Jehovah thy God, A Syrian ready to perish was my father; and he went down into Egypt, and sojourned there, few in number; and he became there a nation, great, mighty, and populous.
And these are the words which you will say before the Lord your God: My father was a wandering Aramaean, and he went down with a small number of people into Egypt; there he became a great and strong nation:
You shall answer and say before Yahweh your God, "A Syrian ready to perish was my father; and he went down into Egypt, and lived there, few in number; and he became there a nation, great, mighty, and populous.
Then you must affirm before the LORD your God,“A wandering Aramean was my ancestor, and he went down to Egypt and lived there as a foreigner with a household few in number, but there he became a great, powerful, and numerous people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne undertrykte oss og våre fedre.
21 Da skal du si til din sønn: Vi var slavefolk under Farao i Egypt, og Herren førte oss ut av Egypt med en mektig hånd.
8 Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
6 Men egypterne behandlet oss ille, plaget oss og la oss under hardt trelleåg.
7 Og vi ropte til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.
8 Så førte Herren oss ut av Egypt med sterk hånd og utrakt arm, med stor frykt, tegn og under.
19 da dere var fåtallige, ja, svært få, og fremmede i det.
16 For dere vet hvordan vi har bodd i Egypt, og hvordan vi kom gjennom de folkene dere passerte.
14 Og når din sønn spør deg i fremtiden og sier: Hva betyr dette? da skal du si til ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, fra trellehuset.
22 Dine fedre dro ned til Egypt med sytti personer; og nå har Herren din Gud gjort deg så mange som stjernene på himmelen.
3 Da sa Gud: "Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
17 For det er Herren vår Gud som førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra slavehuset, og som gjorde disse store tegnene foran våre øyne, og beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte gjennom.
20 Men Herren har tatt deg og ført deg ut av jernovnen, ut av Egypt, for å være hans arvefolk, slik du er i dag.
3 Du skal gå til presten som er der på den tiden, og si til ham: «Jeg erklærer i dag for Herren min Gud at jeg har kommet inn i landet som Herren sverget å gi til våre fedre.»
4 Presten skal ta kurven ut av hånden din og sette den ned foran Herrens, din Guds, alter.
5 Og Herren din Gud vil føre deg inn i det landet som dine fedre eide, og du skal eie det; han vil gjøre vel mot deg og gjøre deg mer tallrik enn dine fedre.
26 Da ba jeg til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
37 Og fordi han elsket dine fedre, valgte han deres etterkommere etter dem, og førte deg ut med sin store kraft fra Egypt;
34 Eller har Gud noen gang forsøkt å ta seg et folk fra midten av et annet folk, med prøvelser, med tegn og under, med krig, med en sterk hånd og utstrakt arm, med store redsler, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt for deres øyne?
5 Farao talte til Josef og sa: Din far og dine brødre er kommet til deg.
20 Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far, og en liten gutt som er født i hans alderdom, og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.
19 Og for å sette deg høyt over alle nasjoner han har skapt, til pris, navn og ære, slik at du kan være et hellig folk for Herren din Gud, som han har sagt.
9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
8 Men fordi Herren elsket dere og ville holde sin ed som han sverget til deres fedre, har Herren ført dere ut med sterk hånd og forløst dere fra slavehus, fra faraos, kongen av Egypt, makt.
31 Josef sa til brødrene sine og hele sin fars hus: "Jeg vil dra opp og fortelle farao og si til ham: 'Mine brødre og hele min fars hus, som bodde i Kanaan, har kommet til meg.
6 Gud talte slik, at hans ætt skulle være fremmede i et annet land, og at de skulle gjøre dem til slaver og behandle dem ille i fire hundre år.
11 Nå kom det hungersnød over hele Egypten og Kanaans land, og stor nød, og våre fedre fant ikke næring.
18 Men du skal huske at du selv var en slave i Egypt, og Herren din Gud fridde deg ut derfra, derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
16 Gå og samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks, og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Sannelig, jeg har besøkt dere og sett hva som er blitt gjort mot dere i Egypt.'
17 Og jeg har sagt: Jeg vil føre dere ut av trelldommen i Egypt, til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, et land som flyter av melk og honning.
15 Han svarte: «Å Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
12 Da de var få i antall, ja, veldig få, og fremmede der.
27 Og Herren skal spre dere blant folkeslagene, og dere skal være få i antall blant de hedninger som Herren skal lede dere til.
27 En gudsmann kom til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Har jeg ikke åpenbart meg tydelig for din fars hus når de var i Egypt i faraos hus?
23 Og han førte oss ut derfra for å føre oss inn og gi oss det landet som han sverget til våre fedre.
12 Så vokt deg for å glemme Herren, som førte deg ut av Egyptens land, fra trellehuset.
8 Jeg har kommet ned for å fri dem fra egypternes hånd og føre dem opp fra det landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter av melk og honning, til stedet hvor kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene bor.
19 Og det skal skje, når dere sier: Hvorfor gjør Herren vår Gud alle disse tingene mot oss? Da skal du svare dem: Som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, så skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.
27 Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg inngikk en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av trellehuset, og sa,
4 Slik sier Herren Gud: Mitt folk dro tidligere ned til Egypt for å bo der, og assyreren undertrykte dem uten grunn.
8 Og du skal på den dagen forklare din sønn og si: Dette gjøres på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.
15 Og nå, derfor hør Herrens ord, dere rest av Juda; Slik sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Hvis dere bestemt setter deres ansikt mot å dra inn i Egypt, og dere går for å slå dere ned der,
4 som jeg befalte deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, fra jernovnen, og sa: Lyd min røst, og gjør etter alt jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud,