Salmenes bok 105:12

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Da de var få i antall, ja, veldig få, og fremmede der.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 34:30 : 30 Jakob sa til Simeon og Levi: "Dere har brakt ulykke over meg ved å gjøre meg foraktet blant innbyggerne i landet, kanaanittene og perisittene. Jeg er få i antall, og de vil samle seg mot meg og drepe meg, slik at både jeg og mitt hus blir ødelagt."
  • 5 Mos 7:7 : 7 Herren hadde ikke kjærlighet til dere eller utvalgte dere fordi dere var flere enn andre folk, for dere var det minste av alle folk.
  • Hebr 11:9 : 9 Ved tro bodde han som en utlending i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.
  • 1 Mos 23:4 : 4 «Jeg er en fremmed og innflytter blant dere. Gi meg en gravplass blant dere, så jeg kan begrave min døde bort fra min åsyn.»
  • 5 Mos 26:5 : 5 Så skal du tale og si for Herren din Gud: «En arameer på randen av undergang var min far, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, men ble der et mektig, tallrikt og stort folk.
  • Jes 51:2 : 2 Se tilbake til Abraham, deres far, og til Sara som fødte dere: for jeg kalte ham alene, og velsignet ham, og gjorde ham tallrik.
  • Esek 33:24-33 : 24 Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land, sier: 'Abraham var én, og han fikk landet i arv; men vi er mange; landet er gitt til oss som arv.' 25 Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Dere spiser med blodet, vender øynene mot deres avguder og utøser blod. Skal dere da få eie landet? 26 Dere stoler på deres sverd, driver avskyelige handlinger og gjør hverandres koner urene. Skal dere da få eie landet? 27 Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, skal de som er i ruinene falle for sverdet, de som er ute i åkeren vil jeg gi til rovdyrene for å bli fortært, og de som er i festningene og hulene, skal dø av pest. 28 Jeg skal gjøre landet mest øde, og stoltheten av deres styrke skal opphøre; Israels fjell skal bli øde, ingen skal gå der gjennom. 29 Da skal de vite at jeg er Herren, når jeg har gjort landet helt øde på grunn av alle deres avskyelige handlinger som de har gjort. 30 Menneskesønn, ditt folk snakker om deg langs veggene og i døråpningene i husene og sier til hverandre: 'Kom, la oss høre hva det er for et ord som kommer fra Herren.' 31 De kommer til deg som et folk kommer sammen, og de sitter foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de gjør dem ikke. Med munnen viser de kjærlighet, men deres hjerter jager etter urett. 32 Se, du er for dem som en vakker sang, en som har en behagelig stemme og kan spille godt på et instrument; de hører dine ord men gjør dem ikke. 33 Og når dette skjer - for det skal komme - da skal de vite at en profet har vært blant dem.
  • Apg 7:5 : 5 Han gav ham ingen arv der, ikke engang så mye at han kunne sette foten ned på det; men han lovte å gi ham det til eiendom, og til hans ætt etter ham, enda han på den tid ikke hadde noe barn.
  • 1 Mos 17:8 : 8 Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaan-landet, til evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
  • Hebr 11:12 : 12 Derfor kom det fra én mann, og det fra en som var som død, en slekt så tallrik som stjernene på himmelen, og utallige som sanden på havets strand.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18 Da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, deres arvelodd,

    19 da dere var fåtallige, ja, svært få, og fremmede i det.

    20 De vandret fra folk til folk, fra et kongerike til et annet folk.

  • 13 Da de dro fra nasjon til nasjon, fra ett kongerike til et annet folk.

  • 11 Han sa: Jeg vil gi deg Kanaans land som arv og eiendom.

  • 4 Jeg har også opprettet min pakt med dem om å gi dem Kanaans land, deres pilgrimsland, hvor de levde som fremmede.

  • Apg 7:5-6
    2 vers
    71%

    5 Han gav ham ingen arv der, ikke engang så mye at han kunne sette foten ned på det; men han lovte å gi ham det til eiendom, og til hans ætt etter ham, enda han på den tid ikke hadde noe barn.

    6 Gud talte slik, at hans ætt skulle være fremmede i et annet land, og at de skulle gjøre dem til slaver og behandle dem ille i fire hundre år.

  • 27 Og Herren skal spre dere blant folkeslagene, og dere skal være få i antall blant de hedninger som Herren skal lede dere til.

  • 4 De vandret i ødemarken på en ensom vei, de fant ingen by å bo i.

  • 19 For hvem alene jorden ble gitt, og ingen fremmed passerte blant dem.

  • 13 Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

  • 1 Da Israel dro ut fra Egypt, Jakobs hus fra et folk med fremmed språk;

  • 5 Så skal du tale og si for Herren din Gud: «En arameer på randen av undergang var min far, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, men ble der et mektig, tallrikt og stort folk.

  • 9 Ved tro bodde han som en utlending i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.

  • 17 Men etter hvert som tiden nærmet seg for løftet som Gud hadde gitt Abraham, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,

  • 68%

    23 Israel kom også til Egypt, og Jakob bodde i Hams land.

    24 Og han økte folket sitt sterkt, og gjorde dem sterkere enn deres fiender.

  • 19 Derfor skal dere elske den fremmede, for dere var fremmede i landet Egypt.

  • 18 Og se på landet, hvordan det er; og folket som bor der, om de er sterke eller svake, få eller mange;

  • 55 Han drev også hedningene bort foran dem, og delte dem en arv etter strek, og lot Israels stammer bo i deres telt.

  • 23 Du mangfoldiggjorde deres barn som himmelens stjerner, og førte dem inn i det landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn i for å eie.

  • 39 Igjen, de er redusert og nedbøyd gjennom undertrykkelse, sorg og nød.

  • 1 Jakob bodde i landet der hans far hadde vært en fremmed, i Kanaans land.

  • 15 «For vi er fremmede for ditt åsyn, gjester som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge uten håp.»

  • 7 Men Israels barn var fruktbare og formerte seg kraftig; de ble meget tallrike og fylte landet.

  • 27 Israel bodde i Egypts land, i området Goshen. De eide land der, ble mange, og vokste seg sterkt.

  • 22 Dine fedre dro ned til Egypt med sytti personer; og nå har Herren din Gud gjort deg så mange som stjernene på himmelen.

  • 62 Og dere skal bli få i antall, selv om dere var like tallrike som himmelens stjerner; fordi du ikke adlød Herrens, din Guds røst.

  • 13 Husk på Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet jeg har talt om vil jeg gi til din ætt, og de skal eie det for alltid."

  • 44 Og han ga dem folkeslagenes land, og de arvet det andre hadde arbeidet for.

  • 7 For deres eiendeler var for store til at de kunne bo sammen, og landet hvor de bodde som fremmede kunne ikke bære dem på grunn av deres buskap.

  • 8 Da Den Høyeste delte ut arven til folkene, da han skilte Adams barn, satte han grenser for folket etter tallet på Israels barn.

  • 30 Litt etter litt vil Jeg drive dem ut fra deg, til du vokser i antall og tar landet i eie.

  • 8 Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.

  • 6 Og landet kunne ikke bære dem sammen; for de eide så mye at de ikke kunne bo sammen.

  • 16 De nærmet seg ham og sa: Vi vil bygge dyrefoller her til buskapen vår, og byer til barna våre.

  • 17 Han sendte en mann foran dem, Josef, som ble solgt som slave.

  • 7 Herren hadde ikke kjærlighet til dere eller utvalgte dere fordi dere var flere enn andre folk, for dere var det minste av alle folk.

  • 10 Kom, la oss være kloke og håndtere dem; for hvis de blir enda flere, kan de i tilfelle krig slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra bort fra landet.

  • 6 Og Abram vandret gjennom landet til stedet Sikem, til Morehs terebintelund. Kanaaneerne bodde den gang i landet.

  • 10 Herren deres Gud har gjort dere mange, og se, i dag er dere like tallrike som stjernene på himmelen.

  • 16 For dere vet hvordan vi har bodd i Egypt, og hvordan vi kom gjennom de folkene dere passerte.

  • 12 Og han ga landet deres som arv, en arv til Israel, sitt folk.

  • 13 Alle disse døde i tro uten å få oppfylt løftene; men de så dem langveisfra og hilste dem, og bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden.

  • 12 Men han sa til dem: Nei, dere har kommet for å se hvor landet er svakt.

  • 15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne undertrykte oss og våre fedre.

  • 24 Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land, sier: 'Abraham var én, og han fikk landet i arv; men vi er mange; landet er gitt til oss som arv.'

  • 17 Og han har kastet loddet for dem, og hans hånd har delt det til dem med snor: de skal eie det for alltid, fra slektsledd til slektsledd skal de bo der.

  • 2 Vår arv har gått til fremmede, våre hus til utlendinger.