I morgen, ved denne tiden, vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan frelse folket mitt fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
I morgen på denne tiden sender jeg deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd, for jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er kommet opp til meg.
«I morgen ved denne tiden sender jeg til deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, for ropet deres er kommet til meg.»
Omtrent på denne tiden i morgen vil jeg sende til deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett mitt folk—deres rop har nådd meg.
'I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamin. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel. Han skal redde mitt folk fra filisterne, for jeg har sett mitt folk og deres rop har nådd meg.'
«Imorgen ved denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filisterne. For jeg har sett mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»
I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamin-landet, og du skal salve ham til å være kaptein over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filistrenes hånd; for jeg har sett på mitt folk, fordi deres rop har kommet til meg.
I morgen, ved denne tiden, skal jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filistrenes hånd, for jeg har sett til mitt folk, for dets rop har nådd meg.
"I morgen på denne tiden vil jeg sende en mann til deg fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan frelse mitt folk fra filisternes hender. For jeg har sett mitt folk, og deres rop har nådd meg."
I morgen, ved denne tiden, vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan frelse folket mitt fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
«I morgen, omtrent nå, vil jeg sende deg en mann fra Benjamin, og du skal salve ham til å bli leder over mitt folk Israel, så han kan redde dem fra filisternes hender. Jeg har sett på mitt folk, for deres rop har nådd meg.»
'I morgen, ved denne tid, vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan frelse mitt folk fra filistrenes hånd. For jeg har sett mitt folk, og deres rop har nådd meg.'
"About this time tomorrow, I will send you a man from the land of Benjamin. You shall anoint him as ruler over my people Israel. He will deliver my people from the hand of the Philistines, for I have seen my people and their cry has reached me."
«I morgen på denne tid sender jeg en mann fra Benjamins land til deg. Han skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»
Ved denne Tid imorgen vil jeg sende til dig en Mand af Benjamins Land, og du skal salve ham til en Fyrste over mit Folk Israel, og han skal frelse mit Folk af Philisternes Haand; thi jeg har seet til mit Folk, efterdi dets Skrig er kommet for mig.
To morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be captain over my people Israel, that he may save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
I morgen ved denne tiden vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filistrenes hånd. For jeg har vendt øyne mot mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
Tomorrow about this time I will send you a man out of the land of Benjamin, and you shall anoint him to be captain over my people Israel, that he may save my people from the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry has come to me.
I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filistrenes hånd, for jeg har sett til mitt folk fordi deres rop har nådd meg.
'I morgen ved denne tid sender jeg deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over Mitt folk Israel, og han skal frelse Mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett Mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.'
I morgen på denne tid vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse folket mitt fra filistrenes hånd, for jeg har sett til folket mitt, fordi deres rop har nådd meg.
I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og over ham skal du helle hellig olje, gjøre ham til hersker over mitt folk Israel, og han vil frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett mitt folks sorg, hvis rop har nådd meg.
To-morrow{H4279} about this time{H6256} I will send{H7971} thee a man{H376} out of the land{H776} of Benjamin,{H1144} and thou shalt anoint{H4886} him to be prince{H5057} over my people{H5971} Israel;{H3478} and he shall save{H3467} my people{H5971} out of the hand{H3027} of the Philistines:{H6430} for I have looked{H7200} upon my people,{H5971} because their cry{H6818} is come{H935} unto me.
To morrow{H4279} about this time{H6256} I will send{H7971}{(H8799)} thee a man{H376} out of the land{H776} of Benjamin{H1144}, and thou shalt anoint{H4886}{(H8804)} him to be captain{H5057} over my people{H5971} Israel{H3478}, that he may save{H3467}{(H8689)} my people{H5971} out of the hand{H3027} of the Philistines{H6430}: for I have looked{H7200}{(H8804)} upon my people{H5971}, because their cry{H6818} is come{H935}{(H8804)} unto me.
Tomorow aboute this tyme wyll I sende a man vnto the out of the lode of BenIamin, him shalt thou anoynte to be prynce ouer my people of Israel, that he maye delyuer my people from the hande of the Philistynes: for I haue loked vpon my people, and their crye is come before me.)
To morow about this time I will send thee a man out of the land of Beniamin: him shalt thou anoint to be gouernour ouer my people Israel, that he may saue my people out of the hands of the Philistims: for I haue looked vpon my people, and their crie is come vnto me.
To morowe this tyme I wyll sende thee a man out of the lande of Beniamin, him shalt thou annoynt to be captaine ouer my people Israel, that he may saue my people out of ye handes of the Philistines: for I haue loked vpon my people, and their crie is come vnto me.
To morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him [to be] captain over my people Israel, that he may save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
Tomorrow about this time I will send you a man out of the land of Benjamin, and you shall anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked on my people, because their cry is come to me.
`At this time tomorrow, I send unto thee a man out of the land of Benjamin -- and thou hast anointed him for leader over My people Israel, and he hath saved My people out of the hand of the Philistines; for I have seen My people, for its cry hath come in unto Me.'
To-morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
To-morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
Tomorrow about this time I will send you a man from the land of Benjamin, and on him you are to put the holy oil, making him ruler over my people Israel, and he will make my people safe from the hands of the Philistines: for I have seen the sorrow of my people, whose cry has come up to me.
"Tomorrow about this time I will send you a man out of the land of Benjamin, and you shall anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked on my people, because their cry has come to me."
“At this time tomorrow I will send to you a man from the land of Benjamin. You must consecrate him as a leader over my people Israel. He will save my people from the hand of the Philistines. For I have looked with favor on my people. Their cry has reached me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Dagen før Saul kom, hadde Herren betrodd Samuel,
17 Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, dette er mannen jeg talte til deg om. Han skal herske over mitt folk.
18 Saul gikk bort til Samuel ved byporten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
19 Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren. Gå foran meg opp til det høye stedet, for i dag skal dere spise med meg. I morgen skal jeg sende deg av gårde, og jeg vil fortelle deg alt som er i ditt hjerte.
1 Samuel sa også til Saul: Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Nå må du derfor lytte til Herrens ord.
1 Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og dra av sted. Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for blant hans sønner har jeg valgt meg en konge.
2 Samuel sa: Hvordan kan jeg dra? Hvis Saul får høre om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg kommer for å ofre til Herren.
3 Kall Isai til offermåltidet, så skal jeg vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg sier til deg.
1 Da tok Samuel en flaske med olje og helte det over hodet hans, kysset ham og sa: Er det ikke fordi Herren har salvet deg til leder over sin arv?
2 Når du drar bort fra meg i dag, vil du møte to menn ved Rakels grav på grensen til Benjamin i Seltsa, og de vil si til deg: Eselhopene du dro for å lete etter er funnet. Og se, din far har sluttet å bry seg om eselene og bekymrer seg for deg og sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?
19 Herren skal også gi Israel i filisternes hånd, og i morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Herren skal også gi Israels hær i filisternes hånd.
6 Da de kom, så Samuel på Eliab og tenkte: Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.
7 Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller høyden på hans vekst, for jeg har forkastet ham. For Herren ser ikke slik et menneske ser; et menneske ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.
12 Isai sendte etter ham og førte ham til Samuel. Han var rødlig med vakre øyne og godt utseende. Herren sa: Reis deg og salv ham, for han er den.
13 Da tok Samuel oljehornet og salvet ham blant hans brødre. Herrens Ånd kom over David fra den dagen av. Samuel dro så til Rama.
18 Så gjør det nå! For Herren har sagt om David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.
23 Og de løp og hentet ham derfra; og da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og oppover.
24 Og Samuel sa til hele folket: Ser dere ham som Herren har utvalgt, at det ikke er noen som ham blant hele folket? Og hele folket ropte og sa: Gud bevare kongen!
14 Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette; Herren har søkt seg ut en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har befalt ham å være fyrste over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren bød deg.
15 Og Samuel reiste seg og gikk opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul talte opp folket som var med ham, omkring seks hundre mann.
9 Og det skjedde at da han snudde seg for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et nytt hjerte. Og alle disse tegnene inntraff den dagen.
17 Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke gjort til lederen over Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
3 Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss en pusterom på sju dager, så vi kan sende budbringere til alle grensene i Israel. Hvis det ikke finnes noen som kan redde oss, skal vi komme ut til deg.
4 Budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket dette. Da løftet hele folket sine røster og gråt.
5 Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
1 Det var en mann fra Benjamin ved navn Kisj, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiah, en benjaminitter, en durkdreven mann.
2 For allerede tidligere, mens Saul var konge, var det du som ledet Israel i krig og hjem igjen. Og Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
2 Også tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: Du skal være gjeter for mitt folk Israel, og du skal være en høvding over Israel.
8 Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filisternes hånd.
1 Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har lyttet til dere i alt det dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
13 Så snart dere kommer inn i byen, vil dere straks finne ham, før han går opp til det høye stedet for å spise. Folket vil ikke spise før han kommer, for han velsigner offeret; deretter spiser de som er innbudt. Skynd dere nå, for på denne tiden vil dere finne ham.
6 Og Herrens Ånd vil komme over deg, og du skal profetere med dem og bli forvandlet til en annen mann.
6 Da reiste han seg og gikk inn i huset. Den unge mannen helte oljen over hodet hans og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, ja, over Israel.
21 Deretter ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år.
18 En av tjenerne svarte: Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som er dyktig til å spille, en modig kriger, klok i omgang, vakker av utseende, og Herren er med ham.
19 Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send David, sønnen din, som er med sauene.
22 Og Herren sa til Samuel: Hør på deres røst, og sett inn en konge over dem. Og Samuel sa til Israels menn: Gå hver til sin by.
7 sa Saul til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere benjamitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og over hundre?
8 Han stilte seg opp og ropte til Israels hærer: "Hvorfor har dere kommet ut for å stille opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg ut en av dere som kan komme ned til meg!
15 Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
26 De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul på husets tak og sa: Stå opp, så jeg kan sende deg av sted. Saul sto opp, og de to, han og Samuel, gikk ut.
27 Da de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående en stund, så jeg kan fortelle deg Guds ord.
17 Og Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.
10 Og Samuel fortalte alle Herrens ord til folket som hadde bedt ham om en konge.
20 Og da Samuel lot alle Israels stammer komme nær, ble Benjamins stamme valgt.
5 Og Samuel sa: Samle hele Israel til Mispa, og jeg skal be til Herren for dere.
11 Og Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom i løpet av de fastsatte dager, og at filisterne hadde samlet seg i Mikmas,
10 Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»
17 Herren har gjort med deg som han talte ved meg: For Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
10 Jeg vil være din konge: hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere som du sa om, Gi meg en konge og fyrster?