1 Samuelsbok 8:6
Men dette mislikte Samuel, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss. Og Samuel ba til Herren.
Men dette mislikte Samuel, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss. Og Samuel ba til Herren.
Men dette mislikte Samuel da de sa: Gi oss en konge som kan dømme oss. Og Samuel ba til Herren.
Da de sa: «Gi oss en konge som kan dømme oss», syntes Samuel det var ille, og Samuel ba til Herren.
Dette var ille i Samuels øyne da de sa: «Gi oss en konge som kan styre oss.» Og Samuel ba til Herren.
Samuel syntes det var tungt da de sa: 'Gi oss en konge som kan dømme oss.' Derfor ba Samuel til Herren.
Men Samuel mislikte det da de sa: «Gi oss en konge som kan dømme oss.» Og Samuel ba til Herren.
Men dette gjorde Samuel trist; for da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss, ba Samuel til Herren.
Dette mislikte Samuel da de sa: 'Gi oss en konge til å dømme oss.' Og Samuel ba ydmykt til Herren.
Men dette var ondt i Samuels øyne da de sa: "Gi oss en konge til å styre oss." Så bad Samuel til Herren.
Men dette mislikte Samuel, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss. Og Samuel ba til Herren.
Dette mislikte Samuel da de sa: 'Gi oss en konge som skal dømme oss.' Og da ba Samuel til Herren.
Men Samuel syntes det var ondt da de sa: "Gi oss en konge til å dømme oss." Samuel bad til Herren.
But their request for a king displeased Samuel, and he prayed to the LORD.
Men dette ord gjorde Samuel misfornøyd, da de sa: 'Gi oss en konge til å dømme oss.' Og Samuel bad til Herren.
Men det Ord var ondt for Samuels Øine, som de sagde: Giv os en Konge at dømme os; og Samuel bad ydmygeligen til Herren.
But the thing displeased Samuel, when they said, Give us a king to judge us. And Samuel prayed unto the LORD.
Men dette ordet mishaget Samuel da de sa: «Gi oss en konge til å dømme oss.» Og Samuel ba til Herren.
But the thing displeased Samuel when they said, Give us a king to judge us. And Samuel prayed to the LORD.
Dette mislikte Samuel da de sa: «Gi oss en konge til å dømme oss.» Samuel ba til Herren.
Dette var ondt i Samuels øyne da de sa: «Gi oss en konge som kan styre oss.» Og Samuel ba til Herren.
Men dette mislikte Samuel, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss. Så ba Samuel til Herren.
Samuel mislikte det de sa om å gi dem en konge, så han ba til Herren.
The was Samuel displeased wha they sayde: Geue vs a kynge, to iudge as. And Samuel prayed before the LORDE.
But the thing displeased Samuel, when they said, Giue vs a King to iudge vs: and Samuel prayed vnto the Lord.
But the thing displeased Samuel when they said, geue vs a king to iudge vs: And Samuel prayed vnto the lorde.
But the thing displeased Samuel, when they said, Give us a king to judge us. And Samuel prayed unto the LORD.
But the thing displeased Samuel, when they said, Give us a king to judge us. Samuel prayed to Yahweh.
And the thing is evil in the eyes of Samuel, when they have said, `Give to us a king to judge us;' and Samuel prayeth unto Jehovah.
But the thing displeased Samuel, when they said, Give us a king to judge us. And Samuel prayed unto Jehovah.
But the thing displeased Samuel, when they said, Give us a king to judge us. And Samuel prayed unto Jehovah.
But Samuel was not pleased when they said to him, Give us a king to be our judge. And Samuel made prayer to the Lord.
But the thing displeased Samuel, when they said, "Give us a king to judge us." Samuel prayed to Yahweh.
But this request displeased Samuel, for they said,“Give us a king to lead us.” So Samuel prayed to the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Dere skal rope den dagen på grunn av den kongen dere har valgt dere, og Herren vil ikke høre på dere den dagen.
19Men folket nektet å høre på Samuels røst, og de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss;
20for at vi også skal være som alle de andre folkene, og at vår konge kan dømme oss, gå foran oss og kjempe våre kamper.
21Samuel hørte alle folkets ord, og han gjentok dem for Herren.
22Og Herren sa til Samuel: Hør på deres røst, og sett inn en konge over dem. Og Samuel sa til Israels menn: Gå hver til sin by.
7Og Herren sa til Samuel: Lytt til folkets røst i alt de sier til deg: for det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal herske over dem.
8Slik som de alltid har gjort fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dagen; de har forlatt meg og tjent andre guder, og slik gjør de også mot deg.
9Så lytt nå til deres røst; men advar dem høytidelig, og forklar for dem hvordan kongen som skal herske over dem vil være.
10Og Samuel fortalte alle Herrens ord til folket som hadde bedt ham om en konge.
11Og han sa: Slik vil kongen som skal herske over dere være: Han vil ta deres sønner og sette dem til sin tjeneste, som sine vognmenn og til å løpe foran sine vogner.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama,
5og sa til ham: Se, du er gammel, og dine sønner følger ikke dine veier. Nå sett inn en konge til å dømme oss, som hos alle de andre folkene.
17Er det ikke hvetetid i dag? Jeg vil rope til Herren, og han skal sende torden og regn, slik at dere ser hvor stor ugjerning dere har gjort i Herrens øyne ved å be om en konge.
18Så ropte Samuel til Herren; og Herren sendte torden og regn den dagen, og hele folket fryktet Herren og Samuel meget.
19Og hele folket sa til Samuel: Be for dine tjenere til Herren din Gud, at vi ikke skal dø; for vi har lagt til alle våre synder denne onde gjerning, å be om en konge.
1Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har lyttet til dere i alt det dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
12Men da dere så at Nahasj, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, men en konge skal herske over oss, enda Herren deres Gud var deres konge.
13Så se nå kongen som dere har valgt, og som dere har ønsket! Se, Herren har satt en konge over dere.
19Men i dag har dere avvist deres Gud, som selv reddet dere fra alle deres vanskeligheter og trengsler; og dere har sagt til ham: Nei, sett en konge over oss! Nå, still dere fram for Herren etter deres stammer og etter deres tusener.
10Da kom Herrens ord til Samuel, og han sa:
11Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra å følge meg og ikke oppfylt mine bud. Samuel ble bedrøvet og ropte til Herren hele natten.
21Deretter ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år.
5Og Samuel sa: Samle hele Israel til Mispa, og jeg skal be til Herren for dere.
12Da sa folket til Samuel: Hvem er det som sa: Skal Saul herske over oss? Før de menn hit, så vi kan ta livet av dem.
6Da de kom, så Samuel på Eliab og tenkte: Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.
7Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller høyden på hans vekst, for jeg har forkastet ham. For Herren ser ikke slik et menneske ser; et menneske ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.
8Da kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men Samuel sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.
26Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke vende tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
1Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og dra av sted. Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for blant hans sønner har jeg valgt meg en konge.
8Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filisternes hånd.
1Samuel sa også til Saul: Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Nå må du derfor lytte til Herrens ord.
10Jeg vil være din konge: hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere som du sa om, Gi meg en konge og fyrster?
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
16Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, siden Herren har forlatt deg og blitt din fiende?
17Herren har gjort med deg som han talte ved meg: For Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
14Når du kommer inn i landet Herren din Gud gir deg, og tar det i eie og bor der, og sier: Jeg vil sette en konge over meg, slik som alle de andre nasjonene rundt meg,
1Og det skjedde da Samuel ble gammel, at han gjorde sine sønner til dommere over Israel.
15Dagen før Saul kom, hadde Herren betrodd Samuel,
17Og Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg likevel ikke ha nåde for dette folket. Kast dem bort fra mitt ansikt og la dem dra av sted.
3For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren; hva skulle en konge da gjøre for oss?
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, dette er mannen jeg talte til deg om. Han skal herske over mitt folk.
24Og Samuel sa til hele folket: Ser dere ham som Herren har utvalgt, at det ikke er noen som ham blant hele folket? Og hele folket ropte og sa: Gud bevare kongen!
25Så fortalte Samuel folket hvordan kongedømmet skulle være, og skrev det i en bok og la den fram for Herren. Og Samuel sendte hele folket bort, hver mann til sitt hus.
24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres røst.
28Samuel sa til ham: Herren har i dag revet kongedømmet Israel fra deg og gitt det til en av dine naboer, en som er bedre enn deg.
35Samuel så aldri mer Saul før den dagen han døde. Likevel sørget Samuel over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet uklokt; du har ikke holdt Herrens ditt Guds bud, som han ga deg. Ellers ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
14Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette; Herren har søkt seg ut en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har befalt ham å være fyrste over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren bød deg.
16Da sa Samuel til Saul: Vent, så skal jeg si deg hva Herren har sagt meg i natt. Og han sa til ham: Si det.