2 Krønikebok 18:25
Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn.
Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn.
Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joas, kongesønnen,
Da sa Israels konge: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn.»
Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joas, kongens sønn.
Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongesønnen.'
Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn;
Da sa kongen av Israel: «Ta Mikaiah og før ham tilbake til Amon, guvernøren over byen, og til Joas, kongens sønn.»
Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til byens kommandant, Amon, og kongens sønn Joas.
Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens leder, og til Joash, kongens sønn.'
Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn.
Da sa Israels konge: «Ta Mikaia og følg ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joash, kongens sønn.»
Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn.
The king of Israel then ordered, 'Take Micaiah and send him back to Amon, the ruler of the city, and to Joash, the king's son.'
Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amons, byens øverste, og til Joas, kongens sønn.'
Da sagde Israels Konge: Tager Michæas og fører ham tilbage til Amon, Stadens Fyrste, og til Joas, Kongens Søn,
Then the king of Israel said, Take ye Micaiah, and carry him back to Amon the governor of the city, and to Joash the king's son;
Israels konge sa: Ta Mika og bring ham tilbake til Amon, byens leder, og Joasj, kongens sønn.
Then the king of Israel said, Take Micaiah, and carry him back to Amon the governor of the city, and to Joash the king's son;
Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn;
Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens leder, og til Joasj, kongens sønn,
Og Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn.
Og Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn;
But the kynge of Israel sayde: Take Micheas, and let him remayne wt Amon the ruler of the cite, and with Ioas the sonne of Melech,
And the King of Israel sayde, Take ye Michaiah, and cary him to Amon the gouernour of the citie, and to Ioash the Kings sonne,
And the king of Israel sayd: Take ye Michea, and bring him to Amon the gouerner of the citie, & to Ioas the kinges sonne.
Then the king of Israel said, Take ye Micaiah, and carry him back to Amon the governor of the city, and to Joash the king's son;
The king of Israel said, Take Micaiah, and carry him back to Amon the governor of the city, and to Joash the king's son;
And the king of Israel saith, `Take ye Micaiah, and turn him back unto Amon head of the city, and unto Joash son of the king,
And the king of Israel said, Take ye Micaiah, and carry him back unto Amon the governor of the city, and to Joash the king's son;
And the king of Israel said, Take ye Micaiah, and carry him back unto Amon the governor of the city, and to Joash the king's son;
And the king of Israel said, Take Micaiah and send him back to Amon, the ruler of the town, and to Joash, the king's son;
The king of Israel said, "Take Micaiah, and carry him back to Amon the governor of the city, and to Joash the king's son;
Then the king of Israel said,“Take Micaiah and return him to Amon the city official and Joash the king’s son.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Sedekia, sønn av Kena'ana, gikk bort til Mika, slo ham på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
25Mika svarte: «Du skal se det den dagen du gjemmer deg i et indre rom.»
26Kongen av Israel sa: «Ta Mika, før ham tilbake til Amon, byforstanderen, og Joasj, kongens sønn.»
27Kongen sa: «Sett denne mannen i fengsel, gi ham brød og vann i nød inntil jeg kommer tilbake i fred.»
28Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør det, alle folk.»
29Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
26Si: Så sier kongen, sett denne mannen i fengsel og gi ham brød og vann i nødens mål til jeg kommer tilbake i fred.
27Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle dere folk.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå ut i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær. Så kledde Israels konge seg i forkledning, og de dro til kamp.
30Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.
7Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt til meg, bare ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si det.
8Da kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, og de satt på en åpen plass ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
8Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er fortsatt en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
9Da kalte kongen av Israel til seg en offiser og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
10Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kongelige klær, på en plass ved inngangen til byporten i Samaria, mens alle profetene profeterte foran dem.
23Sedersja, sønn av Kenaana, gikk da fram og slo Mika på kinnet og sa: Fra hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
24Mika svarte: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han svarte: Dra opp, og lykkes, for de skal bli gitt i deres hånd.
15Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om ikke å si noe annet enn sannheten i Herrens navn?
16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som får uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre; la derfor enhver vende tilbake til sitt hus i fred.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt til meg, bare ondt?
18Mika sa igjen: Hør derfor Herrens ord. Jeg så Herren sitte på sin trone og hele himmelens hær stå ved hans høyre og venstre side.
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi avstå?» Han svarte: «Dra opp, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare sier sannheten til meg i Herrens navn?»
17Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.’»
18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»
19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre hånd.»
11Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og lykkes, for Herren skal gi det i kongens hånd.
12Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, ordene til profetene er gode til kongen som en enighet; la derfor dine ord også være som deres, og tal godt.
12Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
13Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: «Se, nå taler profetene med en stemme godt til kongen. La ditt ord være som deres ord, og tal godt.»
43Israels konge dro hjem, tung og misfornøyd, og kom til Samaria.
17Da tok Amazja, kongen av Juda, råd, og sendte bud til Joash, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møte ansikt til ansikt.»
20Han tok hundrekapteinene, de fornemme, sjefene over folket, og hele folket i landet, og førte kongen ned fra Herrens hus, og de kom gjennom den høye porten til kongens hus, og satte kongen på tronen i kongeriket.
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
6Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
2Noen år senere dro han ned til Ahab i Samaria. Og Ahab slaktet sauer og okser i mengde for ham og folket han hadde med seg, og han overtalte ham til å dra med ham opp til Ramot i Gilead.
3Ahab, Israels konge, sa da til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
18Men til Judas konge, som sendte dere for å rådspørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene som du har hørt:
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
1Så sier Herren: Gå ned til Juda-kongens palass, og der skal du tale dette ordet,
5Derfor overga Herren hans Gud ham i hendene på arameerkongen. De slo ham, tok med seg en stor mengde fanger, og førte dem til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hender, som slo ham med et stort blodbad.
11Da Mika, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hørte alle Herrens ord fra boken,
23Og Joash, Israels konge, tok Amazja, Judas konge, sønn av Joash, sønn av Joahaz, ved Bet Shemesh, og førte ham til Jerusalem, og brøt ned Jerusalems mur fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen.
25Jehoash, sønn av Joahaz, tok igjen byene ut av Benhadads, sønn av Hazaels, hånd, de som han hadde tatt fra Joahaz, sin far, i krig. Tre ganger slo Joash ham og gjenerobret Israels byer.
10Da sa Israels konge: «Akk, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd!»