1 Kongebok 22:24
Sedekia, sønn av Kena'ana, gikk bort til Mika, slo ham på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
Sedekia, sønn av Kena'ana, gikk bort til Mika, slo ham på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
Da gikk Sidkia, sønn av Kenana, bort og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
Da gikk Sidkia, sønn av Kena’ana, bort og slo Mika på kinnet og sa: «Hvor gikk Herrens ånd fra meg, for å tale til deg?»
Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
Da kom Siddkia, sønn av Kenaana, fram og slo Mika på kinnet og sa: "Hvordan gikk Herrens Ånd over fra meg til å tale til deg?"
Sakarja, Kenaanas sønn, nærmet seg og slo Mika på kinnet og sa: «På hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale med deg?»
Men Sedekia, sønn av Kenaanah, trådte frem, og slo Mikaja på kinnet, og sa: "Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?"
Da kom Sedekia, Kenaanas sønn, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvor er Herrens ånd gått over fra meg til å tale med deg?
Sikja, sønn av Kenana, gikk bort og slo Mika på kinnet og spurte: 'Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?'
Sedekia, sønn av Kena'ana, gikk bort til Mika, slo ham på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
Men Sedechias, sønn av Chenaanah, nærmet seg og slo Mikaia på kinnet, og spurte: «Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?»
Da gikk Sidkia, sønn av Kena’ana, fram, slo Mika på kinnet og sa: «Hvordan gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
Then Zedekiah son of Chenaanah went up and slapped Micaiah on the cheek and demanded, 'Which way did the spirit of the LORD go when he left me to speak to you?'
Da nærmet Sedechia, sønn av Kenaana, seg og slo Mika på kinnet og sa: «Hvordan gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
Da gik Zedekias, Kenaanas Søn, frem og slog Michæas paa Kindbenet og sagde: Hvor er den (Vei, paa hvilken) Herrens Aand er gaaen over fra mig til at tale med dig?
But Zedekiah the son of Chenaanah went near, and smote Micaiah on the cheek, and said, Which way went the Spirit of the LORD from me to speak unto thee?
Men Sedechia, sønn av Kena'ana, gikk nær og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale med deg?
But Zedekiah the son of Chenaanah went near, and smote Micaiah on the cheek, and said, Which way did the Spirit of the Lord go from me to speak to you?
Da gikk Sakarja, sønn av Kena’ana, bort og slo Mika på kinnet og sa: Fra hvilken vei dro Herrens ånd bort fra meg for å tale til deg?
Sakarja, sønn av Kena'ana, gikk da nær, slo Mika på kinnet, og sa: 'Hvor har Herrens Ånd gått fra meg for å tale med deg?'
Da kom Sedekia, Kenaanas sønn, nær, slo Mika på kinnet og sa: "Hvilken vei gikk Jehovas ånd bort fra meg for å tale til deg?"
Da gikk Sidkia, sønn av Kanaan, bort og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
Then stepte forth Sedechias the sonne of Cnaena, and smote Micheas vpon the cheke, and sayde: What, is the sprete of the LORDE departed fro me, to speake with the?
Then Zidkiiah the sonne of Chenaanah came neere, and smote Michaiah on the cheeke and sayd, When went the Spirite of the Lord from me, to speake vnto thee?
But Zedekia the sonne of Chanaana went to & smote Michea on the cheke, and sayde: When went the spirite of the Lorde from me, to speake vnto thee?
But Zedekiah the son of Chenaanah went near, and smote Micaiah on the cheek, and said, Which way went the Spirit of the LORD from me to speak unto thee?
Then Zedekiah the son of Chenaanah came near, and struck Micaiah on the cheek, and said, Which way went the Spirit of Yahweh from me to speak to you?
And Zedekiah son of Chenaanah draweth nigh, and smiteth Micaiah on the cheek, and saith, `Where `is' this -- he hath passed over -- the Spirit of Jehovah -- from me to speak with thee?'
Then Zedekiah the son of Chenaanah came near, and smote Micaiah on the cheek, and said, Which way went the Spirit of Jehovah from me to speak unto thee?
Then Zedekiah the son of Chenaanah came near, and smote Micaiah on the cheek, and said, Which way went the Spirit of Jehovah from me to speak unto thee?
Then Zedekiah, the son of Chenaanah, came near and gave Micaiah a blow on the side of the face, saying, Where is the spirit of the Lord whose word is in you?
Then Zedekiah the son of Chenaanah came near, and struck Micaiah on the cheek, and said, "Which way did the Spirit of Yahweh go from me to speak to you?"
Zedekiah son of Kenaanah approached, hit Micaiah on the jaw, and said,“Which way did the LORD’s spirit go when he went from me to speak to you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har uttalt ondt mot deg.
23Sedersja, sønn av Kenaana, gikk da fram og slo Mika på kinnet og sa: Fra hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
24Mika svarte: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
25Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn.
26Si: Så sier kongen, sett denne mannen i fengsel og gi ham brød og vann i nødens mål til jeg kommer tilbake i fred.
27Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle dere folk.
22Herren spurte: ‘Hvordan?’ Og han svarte: ‘Jeg skal gå ut og bli en løgnånd i munnen på alle hans profeter.’ Herren sa: ‘Du skal forlede ham og lykkes. Gå og gjør det.’
23Se nå, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine. Herren har talt ondt om deg.
25Mika svarte: «Du skal se det den dagen du gjemmer deg i et indre rom.»
26Kongen av Israel sa: «Ta Mika, før ham tilbake til Amon, byforstanderen, og Joasj, kongens sønn.»
27Kongen sa: «Sett denne mannen i fengsel, gi ham brød og vann i nød inntil jeg kommer tilbake i fred.»
28Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør det, alle folk.»
11Sedekia, sønn av Kena'ana, laget seg horn av jern og sa: «Så sier Herren: Med disse skal du stange syrierne til du har utslettet dem.»
12Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
13Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: «Se, nå taler profetene med en stemme godt til kongen. La ditt ord være som deres ord, og tal godt.»
14Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.»
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi avstå?» Han svarte: «Dra opp, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare sier sannheten til meg i Herrens navn?»
8Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er fortsatt en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
9Da kalte kongen av Israel til seg en offiser og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
10Sedersja, sønn av Kenaana, hadde laget seg horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du støte syrerne til de blir utryddet.
11Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og lykkes, for Herren skal gi det i kongens hånd.
12Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, ordene til profetene er gode til kongen som en enighet; la derfor dine ord også være som deres, og tal godt.
13Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han svarte: Dra opp, og lykkes, for de skal bli gitt i deres hånd.
15Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om ikke å si noe annet enn sannheten i Herrens navn?
18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»
19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre hånd.»
20Herren sa: ‘Hvem skal forlede Ahab, så han drar opp og faller i Ramot i Gilead?’ Den ene sa det ene, den andre det andre.
7Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt til meg, bare ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si det.
8Da kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt til meg, bare ondt?
18Mika sa igjen: Hør derfor Herrens ord. Jeg så Herren sitte på sin trone og hele himmelens hær stå ved hans høyre og venstre side.
19Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Og en talte slik og en annen talte slik.
20Da kom en ånd fram, sto foran Herren og sa: Jeg vil lokke ham. Herren sa til ham: Hvordan?
35En av profetens sønner sa til sin nabo i Herrens navn: "Slå meg, jeg ber deg." Men mannen nektet å slå ham.
11Da Mika, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hørte alle Herrens ord fra boken,
20Guds ånd kom over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han sto over folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud, så dere ikke kan ha fremgang? Fordi dere har forlatt Herren, har han også forlatt dere.
16Det skjedde, mens han talte med ham, at kongen sa til ham: «Er du blitt kongens rådgiver? Slutt med det; hvorfor skal du bli slått?» Da avsto profeten, og sa: «Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.»
13Så fortalte Mika til dem alle ordene han hadde hørt da Baruk leste fra boken til folket.
37Han fant en annen mann og sa: "Slå meg, jeg ber deg." Og mannen slo ham, slik at han ble såret.
26Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
1Herrens ord som kom til Mika fra Moreshet i dagene til Jotam, Ahaz og Hiskia, kongene av Juda, som han så angående Samaria og Jerusalem.
2Da ga øverstepresten Ananias befaling til dem som stod nær Paulus å slå ham på munnen.
2Herrens Ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
1Så sier Herren: Gå ned til Juda-kongens palass, og der skal du tale dette ordet,
64Og de dekket ansiktet hans, slo ham og sa: Profetér, hvem var det som slo deg?
4Og Sedekia, kongen av Juda, skal ikke unnslippe kaldeernes hånd, men skal bli gitt i Babylons konges hånd, og han skal tale med ham ansikt til ansikt, og hans øyne skal se hans øyne.
1Samle deg i tropper, du datter av tropper: han har beleiret oss. De skal slå Israels dommer med en stokk på kinnet.
3For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, helt til Han kastet dem ut fra sitt nærvær, at Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.