2 Krønikebok 32:31
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster kom for å spørre om underet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så det ble klart hva som var i hjertet hans.
Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som var i hans hjerte.
Da ambassadørene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om det mirakelet som hadde skjedd i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham og for å kjenne alle hjertets tanker.
Men i saken med babylonernes sendebud, som ble sendt for å spørre om tegnet som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken med ambassadørene fra prinsene i Babylon, som sendte til ham for å spørre om underet som skjedde i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, så han kunne vite hva som var i hans hjerte.
Men da prinsene fra Babel sendte budbringere for å spørre om det underfulle tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Likevel, da høvdingene fra Babylon ble sendt til ham for å spørre om undere som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken til de babylonske fyrstene, som sendte sine sendebud for å undersøke det underverket som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som lå i hans hjerte.
Men da babylonernes fyrster sendte bud for å forhøre seg om tegnet som hadde funnet sted i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham, slik at det som var i hans hjerte skulle bli kjent.
However, regarding the envoys sent by the rulers of Babylon to inquire about the miraculous sign that had occurred in the land, God left Hezekiah to test him and to know what was in his heart.
Så på samme tid som Babylons høvdinger sendte folk for å forhøre seg om tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og for å erkjenne alt som var i hans hjerte.
Men (det skede) saa, der Fyrsterne af Babels Tolke vare sendte til ham at spørge om det underlige Tegn, som var skeet i Landet, da forlod Gud ham for at forsøge ham, for at kjende alt det, som var i hans Hjerte.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å spørre om det under som var skjedd i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, for at han skulle vite alt hva som var i hans hjerte.
However, concerning the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire about the wonder that was done in the land, God left him, to test him, that He might know all that was in his heart.
Men i saken om ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å undersøke underet som var gjort i landet, lot Gud ham være alene, for å prøve ham, så han skulle få vite alt som var i hans hjerte.
og da ambassadørene fra Babylons ledere, som ble sendt til ham for å spørre om undere i landet, kom, overlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i anliggende med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt for å spørre ham om undrene som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men i saken med utsendingene sendt av Babylons herskere for å få vite om underet som hadde funnet sted i landet, overlot Gud ham til seg selv for å teste ham og se hva som var i hans hjerte.
But whan the interpreters the chefe of Babilon were sent vnto him, to axe question at him (concernynge the wondertoke that had happened in the londe) God lefte him to be tempted, that it mighte be knowne what soeuer was in his hert.
But because of the ambassadours of the princes of Babel, which sent vnto him to enquire of the wonder that was done in the lande, God left him to trie him, and to knowe all that was in his heart.
And when the princes of Babylon sent vnto him ambassadours, to enquire of the wonder that chaunced in the lande, God left him, to trye him, and that all that was in his heart might be knowen.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was [done] in the land, God left him, to try him, that he might know all [that was] in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
and so with the ambassadors of the heads of Babylon, those sending unto him to inquire of the wonder that hath been in the land, God hath left him to try him, to know all in his heart,
Howbeit in `the business of' the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
However, in the business of the representatives sent by the rulers of Babylon to get news of the wonder which had taken place in the land, God gave up guiding him, testing him to see what was in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
So when the envoys arrived from the Babylonian officials to visit him and inquire about the sign that occurred in the land, God left him alone to test him, in order to know his true motives.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Resten av Hiskias gjerninger og hans godhet er skrevet i visjonen til profeten Jesaja, Amots sønn, og i boken om Judas og Israels konger.
21Og Herren sendte en engel som hugget ned alle de dyktige mennene, lederne og høvdingene i leiren til kongen av Assyria. Så dro han med skam tilbake til sitt eget land. Da han kom inn i huset til sin gud, drepte noen av hans egne barn ham der med sverdet.
22Så reddet Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra kongen av Assyria og fra alle andres hånd, og førte dem på alle kanter.
23Mange brakte gaver til Herren i Jerusalem og kostbare ting til Hiskia, kongen av Juda, slik at han ble stor i alles øyne fra da av.
24På den tiden ble Hiskia syk til døden, og han ba til Herren, og han talte til ham og ga ham et tegn.
25Men Hiskia svarte ikke med den velvilje han hadde fått; for hans hjerte var stolt. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26Likevel ydmyket Hiskia seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
27Hiskia hadde stor rikdom og ære. Han laget seg skattekamre for sølv, gull, edelstener, krydder, skjold og alle slags verdisaker.
1På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk og var blitt frisk igjen.
2Hiskia ble glad for brevene og viste dem skattene sine, sølvet og gullet, krydderne, den kostbare oljen, hele arsenalet sitt og alt som fantes i skattkammeret hans. Det var ingenting i huset hans og i hele riket hans som Hiskia ikke viste dem.
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte ham: Hva sa disse mennene? Og hvor kom de fra? Og Hiskia svarte: De kom fra et land langt borte, fra Babylon.
4Så spurte Jesaja: Hva har de sett i huset ditt? Og Hiskia svarte: De har sett alt som er i huset mitt. Det er ingenting i skattkammeret mitt som jeg ikke har vist dem.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
13Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene i andre land? Var gudene til de nasjonene på noen måte i stand til å befri sine land fra min hånd?
14Hvem var blant alle gudene til de nasjonene som mine fedre fullstendig ødela, som kunne befri sitt folk fra min hånd, at deres Gud skulle være i stand til å befri dere fra min hånd?
15La derfor ikke Hiskia lure dere eller overtale dere på denne måten, og tro heller ikke på ham; for ingen gud av noe folk eller rike var i stand til å befri sitt folk fra min hånd, eller fra mine fedres hånd; hvor mye mindre skal deres Gud befri dere fra min hånd?
16Og hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og for å tale mot ham, og sa: Som gudene til folkeslagene i andre land ikke har befridd sine folk fra min hånd, slik skal ikke Hiskias Gud befri sitt folk fra min hånd.
9Senere sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå beleiret ved Lakisj, sammen med hele sitt maktve, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10Dette sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på, som blir i Jerusalem under beleiringen?
11Lurer ikke Hiskia dere til å overgi dere til å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra kongen av Assyrias hånd?
20Og slik gjorde Hiskia i hele Juda, og han gjorde det som var godt og rett og sant for Herren hans Gud.
21Og i alt arbeidet han begynte med i tjenesten for Guds hus, og i loven, og i budene, for å søke hans Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte, og han lykkes.
30Denne samme Hiskia stoppet vannløpet til Øvre Gihon og ledet det rett ned til vestsiden av Davids by. Og Hiskia hadde fremgang i alt han gjorde.
12På den tiden sendte Berodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.
13Hiskia tok imot dem og viste dem hele huset med sine dyrebare ting, sølvet og gullet, krydderet og de verdifulle salvene, og hele arsenalet med våpen og alt som fantes i hans skattkamre. Det var ingenting i hans hus eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
14Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg? Hiskia sa: De kom fra et land langt borte, fra Babylon.
15Jesaja sa: Hva har de sett i ditt hus? Hiskia svarte: De har sett alt som er i mitt hus. Det er ingenting blant mine skatter jeg ikke har vist dem.
16Jesaja sa da til Hiskia: Hør Herrens ord.
10«Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke gis i hendene til Assyrias konge.»
21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, om det du har bedt til meg mot Sankerib, Assyrias konge.»
26Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
1Etter dette kom kong Sankerib av Assyria inn i Juda, slo leir mot de befestede byene og planla å ta dem for seg selv.
2Da Hiskia så at Sankerib hadde kommet og hadde til hensikt å kjempe mot Jerusalem,
3rådførte han seg med sine fyrster og mektige menn om å stoppe vannet fra kildene utenfor byen; og de hjalp ham.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia lure dere, for han vil ikke kunne redde dere ut av min hånd.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke overlates til kongen av Assyria.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å rådspørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene som du har hørt:
22Hiskia hadde også spurt: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?
18Vokt dere for at ikke Hiskia får overtalt dere, og sier: Herren vil befri oss. Har noen av nasjonenes guder frelst sitt land ut av kongens av Assyria hånd?
4Før Jesaja hadde kommet ut i den indre gården, kom Herrens ord til ham og sa,
10«Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: 'Jerusalem skal ikke overgis i hendene på Assyrias konge.'»
15Hiskia ga ham alt sølvet som ble funnet i Herrens hus og skattene fra kongens hus.
3Han sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvorledes jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et fullkomment hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
4Så kom Herrens ord til Jesaja, og sa:
19Da sa Hiskia til Jesaja: Godt er det Herrens ord som du har talt. Han sa: Er det ikke godt, om det er fred og sannhet i mine dager?
26Det øvrige av hans handlinger og alle hans veier, de første og de siste, se, de er skrevet i boken om Judas og Israels konger.
5Så kom Hiskias tjenere til Jesaja.
8Da sa Hiskia til Jesaja: Herrens ord som du har talt, er godt. Og han sa: For det skal være fred og sannhet i mine dager.
15Og Hiskia ba til Herren, og sa: