2 Kongebok 5:24
Da han kom til tårnet, tok han dem fra deres hender og plasserte dem i huset, og lot mennene gå, og de dro.
Da han kom til tårnet, tok han dem fra deres hender og plasserte dem i huset, og lot mennene gå, og de dro.
Da han kom opp på høyden, tok han det fra deres hender og gjemte det i huset. Så lot han mennene gå, og de dro sin vei.
Da han kom opp på haugen, tok han det av deres hender, la det i huset og sendte mennene av sted; de dro sin vei.
Da han kom opp på høyden, tok han det fra dem, bar det inn i huset og satte det på plass. Så lot han mennene gå, og de dro.
Da han kom til høyden, tok han sekkene fra dem og oppbevarte dem i huset. Så sendte han mennene bort, og de dro.
Da Gehazi kom til tårnet, tok han dem fra deres hender, lagret dem i huset, og sendte mennene bort, og de dro.
Og da han kom til tårnet, tok han dem fra deres hånd og satte dem i huset; og han lot mennene gå, og de dro.
Da Gehazi kom til en høyde, tok han dem fra deres hender og la dem i huset sitt, og så lot han mennene gå, og de dro.
Når Gehazi kom til høyden, tok han det fra dem og la det i huset. Så sendte han mennene bort, og de dro.
Da han kom til tårnet, tok han dem fra deres hender og plasserte dem i huset, og lot mennene gå, og de dro.
Da han kom til tårnet, tok han dem fra deres hender og la dem i huset; så lot han mennene dra videre.
Da han kom til høyden, tok Gehasi sekkene fra dem og la dem i huset sitt. Så sendte han mennene av gårde, og de dro.
When Gehazi came to the hill, he took the gifts from the servants and stored them inside the house. Then he sent the men away, and they left.
Da Gehasi kom til høyden, tok han det fra dem og la det inn i huset. Så lot han mennene gå, og de dro.
Og han kom til en Høi, da tog han det af deres Haand og nedlagde det i et Huus; og han lod Mændene gaae, og de gik bort.
And when he came to the tower, he took them from their hand, and bestowed them in the house: and he let the men go, and they departed.
Da de kom til tårnet, tok han dette fra deres hender og gjemte det i huset. Han sendte mennene bort, og de dro.
And when he came to the hill, he took them from their hands, and stored them in the house: and he let the men go, and they departed.
Da han kom til åsen, tok han dem fra deres hånd og la dem i huset; og han lot mennene gå, og de dro.
Da han kom til høyden, tok han tingene fra deres hånd og lagret dem i huset. Så sendte han mennene av sted, og de dro.
Da han kom til høyden, tok han det fra dem, la det i huset, og lot mennene gå, og de dro.
Da han kom til haugen, tok han det fra dem og la det i huset. Så sendte han mennene bort, og de dro av sted.
And whan he came in ye darcke, he toke it from their handes, & layed it a syde in the house, & let the men go.
And when he came to the towre, he tooke them out of their handes, and laide them in the house, & sent away the men: & they departed.
And when he came to the lower place, he toke them from their hand, and bestowed them in the house, and he let the men go, and they departed.
And when he came to the tower, he took [them] from their hand, and bestowed [them] in the house: and he let the men go, and they departed.
When he came to the hill, he took them from their hand, and bestowed them in the house; and he let the men go, and they departed.
and he cometh in unto the high place, and taketh out of their hand, and layeth up in the house, and sendeth away the men, and they go.
And when he came to the hill, he took them from their hand, and bestowed them in the house; and he let the men go, and they departed.
And when he came to the hill, he took them from their hand, and bestowed them in the house; and he let the men go, and they departed.
When he came to the hill, he took them from their hands, and put them away in the house; and he sent the men away, and they went.
When he came to the hill, he took them from their hand, and stored them in the house. Then he let the men go, and they departed.
When he arrived at the hill, he took them from the servants and put them in the house. Then he sent the men on their way.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og han vendte tilbake til gudsmannen, han og hele følget hans, kom og stilte seg foran ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bortsett fra i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.
16Men han sa: Så sant Herren lever, han som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Og han prøvde å få ham til å ta det, men han nektet.
17Da sa Naaman: Hvis ikke, la da din tjener få lov til å ta med seg to muldyrs lass med jord, for fra nå av vil din tjener ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn til Herren.
18Tilgi Herren din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi meg denne ene tingen.
19Og han sa til ham: Gå i fred. Så dro han fra ham et stykke på veien.
20Men Gehazi, Elishas tjener, gudsmannen, sa: Se, min herre har spart Naaman denne syrieren ved ikke å ta imot det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
21Så fulgte Gehazi etter Naaman. Da Naaman så han kom løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: Er alt bra?
22Og han sa: Alt er bra. Min herre har sendt meg og sagt: Se, nå har det kommet to unge menn av profetenes sønner fra Efraims fjell til meg. Vennligst gi dem en talent sølv og to skift med klær.
23Og Naaman sa: Vær fornøyd, ta to talenter. Og han insisterte, og bandt to talenter sølv i to sekker, med to skift med klær, og ga dem til to av sine tjenere; og de bar dem foran ham.
25Men han gikk inn og sto for sin herre. Og Elisha sa til ham: Hvor kommer du fra, Gehazi? Og han sa: Din tjener har ikke vært noe sted.
26Og han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg, da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det en tid for å motta penger, og klær, og olivenlunder, og vingårder, og sauer, og okser, og tjenere og tjenestepiker?
27Derfor skal Naaman's spedalskhet holde seg til deg og dine etterkommere for alltid. Og han gikk ut fra hans nærvær spedalsk, hvit som snø.
1Nå var Naaman, hærføreren til kongen av Syria, en stor mann hos sin herre og høyt æret, fordi Herren hadde gitt seier til Syria ved ham. Han var også en mektig kriger, men han led av spedalskhet.
2Og syrerne hadde dratt ut i flokker og tatt med seg en ung pike som fange fra landet Israel, og hun tjente Naaman's kone.
3Og hun sa til sin frue: Om mannen min bare var hos profeten i Samaria! Han ville sikkert kunne helbrede ham fra spedalskheten.
4Og noen gikk inn og fortalte til sin herre og sa: Slik og slik sa piken fra Israel.
5Og kongen av Syria sa: Gå av sted, så skal jeg sende et brev til kongen i Israel. Da dro han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen gullstykker og ti skift med klær.
6Han brakte brevet til kongen av Israel og sa: Når dette brevet kommer til deg, vet at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra spedalskheten.
9Så kom Naaman med hestene og vognen sin og sto ved døren til Elishas hus.
10Og Elisha sendte en budbringer til ham og sa: Gå og vask deg i Jordan sju ganger, så skal kroppen din bli frisk igjen, og du skal bli ren.
11Men Naaman ble sint og gikk bort. Han sa: Se, jeg trodde han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens navn, hans Gud, og bevege hånden over stedet og helbrede spedalsken.
12Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg bort og dro i raseri.
14Så dro han tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisa til deg?» Han svarte: «Han sa at du visselig skal bli frisk.»
29Han sa til Gehasi: Bind opp kappen din, ta staven min i hånden og gå av sted. Om du møter noen, hils ikke, og om noen hilser, svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.
4Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til gudsmannen, og sa: «Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store tingene Elisa har gjort.»
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket et dødt menneske til live, kom kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live og ropte til kongen for sitt hus og sin jord. Da sa Gehasi: «Herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisa vekket til live.»
16De sa til ham: «Se nå, dine tjenere består av femti sterke menn; la dem dra ut og lete etter din mester, kanskje HERRENS Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende noen.»
11En dag kom han dit, gikk opp på rommet og la seg der.
12Han sa til Gehasi, sin tjener: Kall inn denne kvinnen fra Sjunem. Når han hadde kalt henne, stod hun foran ham.
13Han sa til ham: Si til henne: Se, du har brydd deg mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller hærføreren på vegne av deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
36Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
37Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
20Da de kom til Samaria, sa Elisja: Herre, åpne nå deres øyne så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
27Men da hun nådde Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hennes sjel er forpint i henne, og Herren har holdt det skjult for meg.
13Kongen sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Og de fikk vite at han var i Dotan.
23Så gjorde han i stand et stort måltid for dem. Da de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Etter dette kom ikke syriernes flokker mer inn i Israels land.
6vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen på denne tid, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus; og alt du har som gleder dine øyne, skal de ta i sine hender og ta bort."
18Etter å ha overrakt gaven, sendte han bort folkene som hadde båret gaven.
32Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budbringeren kom, sa Elisja til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, så lukk døren og hold ham fast, for lyden av kongens skritt følger etter ham.
9Så dro Hazael for å møte ham. Han tok med seg en gave, bestående av alt godt fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han sto foran ham og sa: «Din sønn Ben-Hadad, kongen av Syria, har sendt meg til deg og spurt: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?»
18Da de kom tilbake til ham, mens han ventet i Jeriko, sa han til dem: «Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?»
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut i kampens midte, og se, en mann vendte seg bort og førte en mann til meg, og sa: 'Pass på denne mannen: hvis han forsvinner på en eller annen måte, skal ditt liv erstatte hans liv, eller else skal du betale et talent sølv.'"
14Så forlot de væpnede mennene fangene og byttet foran høvdingene og hele forsamlingen.
15Mennene som ble nevnt ved navn reiste seg, tok fangene, og med byttet kledde de alle de nakne blant dem, gav dem klær, og skodde dem, ga dem mat og drikke og salvet dem, og bar alle de svake av dem på esler og brakte dem til Jeriko, palmenes by, til deres brødre; deretter vendte de tilbake til Samaria.
13Han tok opp Elias kappe som hadde falt av og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
54De spiste og drakk, han og de mennene som var med ham, og de ble natten over. De sto opp om morgenen, og han sa: 'Send meg av sted til min herre.'
15Og de dro etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og kar som syrerne hadde kastet fra seg i hast. Budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.
8Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, spiste og drakk, og tok med seg sølv, gull og klær, og gikk for å skjule det. De kom tilbake og gikk inn i et annet telt, tok også derfra og gikk for å skjule det.
24Og han tok alt gullet og sølvet, og alle karene som ble funnet i Guds hus med Obed-Edom, og rikdommene i kongens hus, også gislene, og vendte tilbake til Samaria.
7Elisa kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen av Syria, var syk. Det ble fortalt ham at gudsmannen var kommet dit.