Apostlenes gjerninger 11:18
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
Da de hørte dette, slo de seg til ro og priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
Da de hørte dette, ble de stille. De priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, ble de stille, og glorifiserte Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, ble de stille, og de priste Gud og sa: "Så har Gud også gitt folkeslagene omvendelse til liv."
Da de hørte dette, holdt de fred, og ga Gud ære, idet de sa: Da har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, falt de til ro og lovpriste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
Da de hørte dette, ga de seg til ro og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, forble de stille og priset Gud, og sa: «Da har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.»
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: Så har Gud også til hedningene gitt omvendelse til liv.
When they heard this, they became silent and glorified God, saying, 'So then, God has granted repentance leading to life even to the Gentiles.'
Da de hørte dette, ble de rolige og priste Gud og sa: 'Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelse til liv.'
Men der de hørte dette, bleve de rolige, og lovede Gud og sagde: Saa haver Gud og givet Hedningerne Omvendelse til Livet.
When they heard these things, they held their pee, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt omvendelse til liv til hedningene.
When they heard these things, they held their peace and glorified God, saying, Then God has also granted to the Gentiles repentance unto life.
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: «Så også til hedningene har Gud gitt omvendelse til liv!»
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud. De sa: «Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.»
Og da de hørte dette, tidde de, priste Gud og sa: Da har Gud gitt også hedningene omvendelse til liv.
Og da de hørte dette, sa de ikke mer, men gav Gud ære og sa: Da har Gud også gitt hedningene anledning til omvendelse, så de kan ha liv.
when they hearde this they helde their peace and gloryfied God sayinge: then hath God also to the gentyls graunted repentaunce vnto lyfe.
Whan they herde this, they helde their peace, and praysed God, and sayde: Then hath God also to the Heithen graunted repentaunce vnto life.
When they heard these things, they helde their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles graunted repentance vnto life.
When they hearde these thynges, they helde their peace, and glorified God, saying: Then hath God also to ye Gentiles, graunted repentaunce vnto lyfe.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, "Then God has also granted to the Gentiles repentance to life!"
And they, having heard these things, were silent, and were glorifying God, saying, `Then, indeed, also to the nations did God give the reformation to life.'
And when they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then to the Gentiles also hath God granted repentance unto life.
And when they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then to the Gentiles also hath God granted repentance unto life.
And hearing these things they said nothing more, but gave glory to God, saying, Then to the Gentiles as to us has God given a change of heart, so that they may have life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, "Then God has also granted to the Gentiles repentance to life!"
When they heard this, they ceased their objections and praised God, saying,“So then, God has granted the repentance that leads to life even to the Gentiles.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
48Da hedningene hørte dette, ble de glade og æret Herrens ord, og så mange som var bestemt til evig liv, kom til tro.
20men forkynte først for dem i Damaskus, siden i Jerusalem, og så rundt om i hele Judea og for hedningefolk, at de skulle omvende seg, vende seg til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.
28«Derfor skal dere vite at Guds frelse er blitt sendt til hedningene, og de vil høre.»
11Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.
12Da tidde hele folkemengden og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
13Etter at de hadde sluttet å tale, tok Jakob ordet og sa: Menn, brødre, hør på meg:
27Da de kom dit og hadde samlet hele menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
29For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre på.
30For slik som dere tidligere ikke trodde Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres vantro,
31slik har også de nå vært ulydige, for at også de nå skal få barmhjertighet gjennom den barmhjertighet som er vist dere.
32For Gud har overgitt alle til ulydighet, for at han kunne vise miskunn mot alle.
24Og de priste Gud for min skyld.
44Mens Peter enda talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte Ordet.
45De troende av jødisk herkomst som hadde kommet med Peter, ble forbløffet fordi Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
7Etter at det hadde vært mye diskusjon, stod Peter opp og sa til dem: Menn, brødre, dere vet at Gud for en tid siden valgte ut meg, slik at Hedningene gjennom min munn skulle høre evangeliets ord og tro.
8Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd slik han gjorde med oss.
23Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
38Peter svarte dem: «Omvend dere, og la dere alle døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere motta Den hellige ånds gave.
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem av hedningene som vender seg om til Gud.
46Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
10men herlighet, ære og fred til hvert menneske som gjør det gode, til jøden først og også til grekeren.
19Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20Da de hørte dette, priste de Gud og sa til ham: «Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har kommet til troen, og alle er ivrige etter å holde loven.
21Etter at de hadde truet dem enda mer, lot de dem gå; for de fant ikke hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
3Menigheten sendte dem så av sted, og da de reiste gjennom Fønikia og Samaria, fortalte de om hedningenes omvendelse, noe som vakte stor glede hos alle brødrene.
4Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste. Der fortalte de alt hva Gud hadde gjort gjennom dem.
9og for at hedningene skulle ære Gud for hans barmhjertighet, slik det står skrevet: «Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og lovsynge ditt navn.»
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, nemlig rettferdigheten av tro.
16for de hindrer oss i å tale til hedningene så de kan bli frelst, og slik fyller de alltid opp sine synders mål. Men vreden har nådd dem til det ytterste.
11Jeg spør så: Snublet de for å falle helt? På ingen måte! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å vekke Israel til nidkjærhet.
21Jeg har vitnet både for jøder og grekere om omvendelse til Gud, og om troen på vår Herre Jesus Kristus.
30Tidene med denne uvitenheten har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker overalt at de skal vende om.
19De som nå var blitt spredt på grunn av forfølgelsen som oppsto ved Stefanus, dro omkring helt til Fønikia, Kypros og Antiokia, mens de ikke forkynte ordet for andre enn jøder.
20Men noen av dem var menn fra Kypros og Kyréne. Da disse kom til Antiokia, begynte de å tale også til grekerne og forkynte budskapet om Herren Jesus.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte om til Herren.
29Eller er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes.
14Han skal tale ord til deg som vil gjøre at du og hele ditt hus skal bli frelst.’
15Da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, akkurat som på oss i begynnelsen.
43Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de fromme proselyttene etter Paulus og Barnabas, som oppfordret dem til å fortsette i Guds nåde.
3Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som ga sitt vitnesbyrd til sin nådes ord, og lot tegn og under skje ved deres hender.
18Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
21Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
31og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
31Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd til å være fyrste og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse.
6Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod være på deres eget hode! Jeg er ren; fra nå av går jeg til hedningefolkene.»
15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også dødelige mennesker som dere, og forkynner dere det glade budskap at dere skal vende dere bort fra disse tomme avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.