Apostlenes gjerninger 13:46
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til hedningene.
Da ble Paul og Barnabas frimodige, og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men ettersom dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til folkeslagene.»
Men Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: "Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere; men siden dere avviser det, og ikke anser dere selv verdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene."
Da ble Paulus og Barnabas modige, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas til motmæle og sa med frimodighet: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli forkynt for dere, men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss nå til hedningene.
Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdig evig liv, se, vi vender oss til hedningene.'
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da ble Paulus og Barnabas modige og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle forkynnes for dere, men nå som dere avviser det og anser dere selv som uverdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.»
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, går vi nå til folkeslagene.'
Then Paul and Barnabas spoke out boldly, saying, 'It was necessary that the word of God be spoken to you first. Since you reject it and do not consider yourselves worthy of eternal life, we are now turning to the Gentiles.'
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Men Paulus og Barnabas talede frimodigen og sagde: Det var fornødent, at det Guds Ord skulde først tales for eder; men efterdi I forskyde det og agte eder selv ikke værdige til det evige Liv, see, saa vende vi os til Hedningerne;
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Da talte Paulus og Barnabas med frimodighet, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt for dere. Men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss mot hedningene.
Then Paul and Barnabas grew bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but since you reject it, and judge yourselves unworthy of everlasting life, behold, we turn to the Gentiles.
Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt til dere. Men siden dere avviser det og ikke regner dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til folkene;
Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Da talte Paulus og Barnabas uten frykt: ‘Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.
And{G2532} Paul{G3972} and{G2532} Barnabas{G921} spake out boldly,{G3955} and said,{G2036} It was{G2258} necessary{G316} that the word{G3056} of God{G2316} should{G2980} first{G4412} be spoken{G2980} to you.{G5213} {G1161} Seeing{G1894} ye thrust{G683} it{G846} from you,{G683} and{G2532} judge{G2919} yourselves{G1438} unworthy{G514} {G3756} of eternal{G166} life,{G2222} lo,{G2400} we turn{G4762} to{G1519} the Gentiles.{G1484}
Then{G1161} Paul{G3972} and{G2532} Barnabas{G921} waxed bold{G3955}{(G5666)}, and said{G2036}{(G5627)}, It was{G2258}{(G5713)} necessary{G316} that the word{G3056} of God{G2316} should{G2980} first{G4412} have been spoken{G2980}{(G5683)} to you{G5213}: but{G1161} seeing{G1894} ye put{G683} it{G846} from you{G683}{(G5736)}, and{G2532} judge{G2919}{(G5719)} yourselves{G1438} unworthy{G3756}{G514} of everlasting{G166} life{G2222}, lo{G2400}{(G5628)}, we turn{G4762}{(G5743)} to{G1519} the Gentiles{G1484}.
Then Paul and Barnabas wexed bolde and sayde: it was mete that the worde of God shulde fyrst have bene preached to you. But seinge ye put it from you and thinke youre selfes onworthy of everlastinge lyfe: lo we turne to the gentyls.
But Paul and Barnabas waxed bolde, and sayde: It behoued first the worde of God to be spoken vnto you: but now that ye thrust it fro you, and counte youre selues vnworthy of euerlastinge life, lo, we turne to the Gentyles.
Then Paul and Barnabas spake boldly, and sayde, It was necessarie that the woorde of God shoulde first haue beene spoken vnto you: but seeing yee put it from you, and iudge your selues vnworthie of euerlasting life, loe, we turne to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas wared bolde, and sayde: It was meete that the worde of God shoulde first haue ben spoken to you: but seeyng ye put it from you, and thynke your selues vnworthy of euerlastyng lyfe, loe, we turne to the Gentiles,
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Paul and Barnabas spoke out boldly, and said, "It was necessary that God's word should be spoken to you first. Since indeed you thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, behold, we turn to the Gentiles.
And speaking boldly, Paul and Barnabas said, `To you it was necessary that first the word of God be spoken, and seeing ye do thrust it away, and do not judge yourselves worthy of the life age-during, lo, we do turn to the nations;
And Paul and Barnabas spake out boldly, and said, It was necessary that the word of God should first be spoken to you. Seeing ye thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, lo, we turn to the Gentiles.
And Paul and Barnabas spake out boldly, and said, It was necessary that the word of God should first be spoken to you. Seeing ye thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, lo, we turn to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas without fear said, It was necessary for the word of God to be given to you first; but because you will have nothing to do with it, and have no desire for eternal life, it will now be offered to the Gentiles.
Paul and Barnabas spoke out boldly, and said, "It was necessary that God's word should be spoken to you first. Since indeed you thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, behold, we turn to the Gentiles.
Both Paul and Barnabas replied courageously,“It was necessary to speak the word of God to you first. Since you reject it and do not consider yourselves worthy of eternal life, we are turning to the Gentiles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47 For slik har Herren befalt oss: 'Jeg har satt deg til å være et lys for hedningene, for at du skal være til frelse til jordens ende.'
48 Da hedningene hørte dette, ble de glade og æret Herrens ord, og så mange som var bestemt til evig liv, kom til tro.
49 Herrens ord ble spredt over hele området.
50 Men jødene hisset opp de fromme og respekterte kvinner og byens ledende menn, og startet forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
51 Men de ristet støvet av føttene mot dem og dro videre til Ikonium.
15 Disse som både drepte Herren Jesus og sine egne profeter, og som har forfulgt oss. De mishager Gud og står alle mennesker imot;
16 for de hindrer oss i å tale til hedningene så de kan bli frelst, og slik fyller de alltid opp sine synders mål. Men vreden har nådd dem til det ytterste.
20 men forkynte først for dem i Damaskus, siden i Jerusalem, og så rundt om i hele Judea og for hedningefolk, at de skulle omvende seg, vende seg til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.
14 Men da apostlene Barnabas og Paulus fikk høre dette, flerret de klærne sine, sprang inn blant folkemengden og ropte:
15 «Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også dødelige mennesker som dere, og forkynner dere det glade budskap at dere skal vende dere bort fra disse tomme avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
42 Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
43 Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de fromme proselyttene etter Paulus og Barnabas, som oppfordret dem til å fortsette i Guds nåde.
44 Den neste sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
45 Men da jødene så folkemengden, ble de fylt av misunnelse og talte imot det som ble sagt av Paulus, både motsa og spottet ham.
28 «Derfor skal dere vite at Guds frelse er blitt sendt til hedningene, og de vil høre.»
14 Men da jeg så at de ikke vandret rett i samsvar med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles nærvær: «Hvis du, som er jøde, lever som hedningene gjør, og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve på jødisk vis?»
19 Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem av hedningene som vender seg om til Gud.
7 Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne kalte til seg Barnabas og Saul, fordi han ønsket å høre Guds ord.
6 Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod være på deres eget hode! Jeg er ren; fra nå av går jeg til hedningefolkene.»
10 Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.
21 Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
22 De hørte på ham til dette ordet; da hevet de røstene sine og ropte: 'Rydd denne mannen bort fra jorden, for det passer seg ikke at han får leve!'
17 Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
18 Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
19 De som nå var blitt spredt på grunn av forfølgelsen som oppsto ved Stefanus, dro omkring helt til Fønikia, Kypros og Antiokia, mens de ikke forkynte ordet for andre enn jøder.
10 Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
11 Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.
12 Da tidde hele folkemengden og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
15 Og etter opplesning av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem, og sa: «Brødre, dersom dere har noe trøstens ord til folket, så tal nå!»
16 Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
26 Brødre, etterkommere av Abrahams slekt, og dere som frykter Gud, det er dere budskapet om denne frelsen er sendt til.
7 Etter at det hadde vært mye diskusjon, stod Peter opp og sa til dem: Menn, brødre, dere vet at Gud for en tid siden valgte ut meg, slik at Hedningene gjennom min munn skulle høre evangeliets ord og tro.
36 Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.
27 Da de kom dit og hadde samlet hele menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
17 Jeg vil redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, som jeg nå sender deg til.
19 Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Avgjør selv om det er rett overfor Gud å høre mer på dere enn på Gud.
9 For de selv forteller om mottagelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte dere fra avguder til Gud, for å tjene den levende og sanne Gud,
6 merket de dette og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykaonia og til områdene omkring.
1 Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
10 Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
2 Men selv om vi tidligere hadde lidt og ble behandlet skammelig i Filippi, som dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne Guds evangelium for dere under sterk motstand.
19 Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
24 Ettersom vi har hørt at noen som kom fra oss har forvirret dere med ord og brakt uro i deres sjeler, og sagt at dere må omskjæres og holde loven – dette har vi aldri gitt dem befaling om:
1 Og noen menn som kom ned fra Judea, lærte brødrene og sa: Dersom dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.
2 Men de vantro jødene opphisset hedningene og forgiftet deres sinn mot brødrene.
21 Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
22 Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
26 da han sa: 'Gå til dette folk og si: Dere skal høre og høre, men ikke forstå; dere skal se og se, men likevel ikke oppfatte;
17 For nå er tiden kommet da dommen skal begynne ved Guds hus. Og dersom den begynner med oss, hva vil da enden bli for dem som ikke er lydige mot Guds evangelium?
3 Menigheten sendte dem så av sted, og da de reiste gjennom Fønikia og Samaria, fortalte de om hedningenes omvendelse, noe som vakte stor glede hos alle brødrene.