Apostlenes gjerninger 13:42
Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene måtte bli forkynt for dem den neste sabbaten.
Da de gikk ut av synagogen, ba hedningene om å få disse ordene talt til dem neste sabbat.
Da de var på vei ut av synagogen, ba hedningene om å få høre disse ordene igjen neste sabbat.
Og da jødene gikk ut av synagogen, ba folkene om at disse ordene måtte bli forkynt for dem på sabbaten etterpå.
Da de gikk ut fra synagogen til jødene, ba de hedningene om å komme tilbake til den neste sabbat for å høre disse ordene.
Og da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
Mens de gikk ut fra jødenes synagoge, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli talt til dem den neste sabbaten.
Og da jødene gikk ut av synagogen, ba de om at disse ordene kunne bli forkynt for dem på neste sabbat.
Da de gikk ut av synagogen, ba folkene at disse ordene skulle bli talt til dem neste sabbat.
Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
Da jødene forlot synagogen, ba hedningene om at disse ordene skulle forkynnes for dem neste sabbat.
Da de gikk ut av synagogen, ba folkeslagene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
As Paul and Barnabas were leaving the synagogue, the Gentiles begged them to speak these words to them on the next Sabbath.
Da de gikk ut fra synagogen, ble de bedt om å komme tilbake neste sabbat for å tale til folket.
Men der de gik ud af Jødernes Synagoge, bade Hedningerne, at de samme Ord maatte tales for dem paa den følgende Sabbat.
And when the Jews were gone out of the synagogue, the Gentiles besought that these words might be prehed to them the next sabbath.
Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
And when the Jews were gone out of the synagogue, the Gentiles begged that these words might be preached to them the next sabbath.
Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene kunne bli talt til dem den neste sabbaten.
Da de gikk ut fra jødenes synagoge, ba folkene om at disse ordene kunne bli fortalt dem neste sabbat.
Da de gikk ut, ba de om å få høre disse ordene også neste sabbat.
Da de gikk ut, ba de om at disse ordene måtte bli sagt til dem neste sabbat.
And{G1161} as they went out,{G1826} they besought{G3870} that these{G5023} words{G4487} might be spoken{G2980} to them{G846} {G1519} the next{G3342} sabbath.{G4521}
And{G1161} when the Jews{G2453} were gone{G1826}{(G5654)} out of{G1537} the synagogue{G4864}, the Gentiles{G1484} besought{G3870}{(G5707)} that these{G5023} words{G4487} might be preached{G2980}{(G5683)} to them{G846}{G1519} the next{G3342} sabbath{G4521}.
When they were come out of the Synagoge of the Iewes the getyls besought yt they wolde preache the worde to them bitwene the Saboth dayes.
Whan the Iewes were gone out of the synagoge, the Heythen besoughte them, yt they wolde speake ye worde vnto them betwene the Sabbath dayes.
And when they were come out of the Synagogue of the Iewes, the Gentiles besought, that they woulde preach these woordes to them the next Sabbath day.
And when they were gone out of the synagogue of the Iewes, the Gentiles besought that they woulde preache these wordes to them ye next Sabboth.
¶ And when the Jews were gone out of the synagogue, the Gentiles besought that these words might be preached to them the next sabbath.
So when the Jews went out of the synagogue, the Gentiles begged that these words might be preached to them the next Sabbath.
And having gone forth out of the synagogue of the Jews, the nations were calling upon `them' that on the next sabbath these sayings may be spoken to them,
And as they went out, they besought that these words might be spoken to them the next sabbath.
And as they went out, they besought that these words might be spoken to them the next sabbath.
And when they went out, they made a request that these words might be said to them again on the Sabbath after.
So when the Jews went out of the synagogue, the Gentiles begged that these words might be preached to them the next Sabbath.
As Paul and Barnabas were going out, the people were urging them to speak about these things on the next Sabbath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43 Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de fromme proselyttene etter Paulus og Barnabas, som oppfordret dem til å fortsette i Guds nåde.
44 Den neste sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
45 Men da jødene så folkemengden, ble de fylt av misunnelse og talte imot det som ble sagt av Paulus, både motsa og spottet ham.
46 Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
13 Og Paulus og følget hans seilte ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Der forlot Johannes dem og vendte tilbake til Jerusalem.
14 Men de dro videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia, der de gikk inn i synagogen på sabbatsdagen og satte seg ned.
15 Og etter opplesning av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem, og sa: «Brødre, dersom dere har noe trøstens ord til folket, så tal nå!»
16 Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
1 Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det lå en jødisk synagoge.
2 Og etter sin vane gikk Paulus inn til dem, og han diskuterte med dem ut fra Skriftene på tre sabbater.
4 På sabbaten talte han i synagogen og forsøkte å overbevise både jøder og grekere.
1 Og det skjedde i Ikonium at de begge gikk sammen inn i jødenes synagoge, og de talte slik at en stor mengde, både av jødene og av grekerne, trodde.
2 Men de vantro jødene opphisset hedningene og forgiftet deres sinn mot brødrene.
39 Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
9 Og da han derfra gikk videre, kom han inn i synagogen deres.
28 «Derfor skal dere vite at Guds frelse er blitt sendt til hedningene, og de vil høre.»
29 Og da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og diskuterte mye seg imellom.
10 Straks sendte brødrene Paulus og Silas bort om natten til Berøa. Da de ankom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
7 Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne kalte til seg Barnabas og Saul, fordi han ønsket å høre Guds ord.
27 Da de kom dit og hadde samlet hele menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
12 Da tidde hele folkemengden og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
21 For Moses har fra gammel tid sine forkynnere i hver by, og blir opplest i synagogene hver sabbatsdag.
50 Men jødene hisset opp de fromme og respekterte kvinner og byens ledende menn, og startet forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
5 Da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes med seg som hjelper.
10 Han underviste i en av synagogene på sabbaten.
19 Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
18 Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
13 Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og hisset opp folkemengden.
7 Så gikk han derfra og inn i huset til en mann som het Justus, en som tilba Gud, og huset hans lå rett ved siden av synagogen.
19 De kom så til Efesos, og Paulus lot Priskilla og Akvilas bli værende der. Selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.
12 Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
21 Siden gikk de inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og underviste.
6 merket de dette og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykaonia og til områdene omkring.
7 Der forkynte de evangeliet.
26 Brødre, etterkommere av Abrahams slekt, og dere som frykter Gud, det er dere budskapet om denne frelsen er sendt til.
13 På sabbaten gikk vi ut av byen ned til en elvebredd, hvor det pleide å bli holdt bønn. Vi satte oss ned og talte med kvinnene som hadde kommet sammen der.
19 De som nå var blitt spredt på grunn av forfølgelsen som oppsto ved Stefanus, dro omkring helt til Fønikia, Kypros og Antiokia, mens de ikke forkynte ordet for andre enn jøder.
41 'Se, dere foraktere, vær forundret og gå til grunne, for jeg utfører en gjerning i deres dager, en gjerning dere ikke vil tro, selv om noen forteller dere om den.'
1 Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
35 Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»
23 Så satte de en dag for å møte ham, og det kom mange til ham i hans bolig. Og han forklarte og vitnet om Guds rike, og forsøkte fra morgen til kveld å overbevise dem om Jesus ut fra Moseloven og profetene.
8 Så gikk han inn i synagogen og talte med frimodighet i tre måneder, idet han diskuterte og overbeviste om det som angår Guds rike.
27 Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.
20 Han svarte: «Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, under påskudd av å forhøre ham nærmere.
48 Da hedningene hørte dette, ble de glade og æret Herrens ord, og så mange som var bestemt til evig liv, kom til tro.
7 På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å bryte brødet, talte Paulus til dem, og siden han skulle reise dagen etter, fortsatte han sin tale helt til midnatt.
33 Så gikk Paulus bort fra dem.
22 Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
21 Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
14 Men da jeg så at de ikke vandret rett i samsvar med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles nærvær: «Hvis du, som er jøde, lever som hedningene gjør, og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve på jødisk vis?»