Apostlenes gjerninger 13:15
Og etter opplesning av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem, og sa: «Brødre, dersom dere har noe trøstens ord til folket, så tal nå!»
Og etter opplesning av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem, og sa: «Brødre, dersom dere har noe trøstens ord til folket, så tal nå!»
Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Menn og brødre, har dere et ord til formaning for folket, så tal.
Etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Brødre, har dere et ord til formaning for folket, så tal!
Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, har dere et ord til oppmuntring for folket, så tal!»
Etter at loven og profetene var blitt lest, sendte synagogens ledere bud til dem, og sa: «Brødre, hvis dere har noe oppbyggende ord til folket, så si det.»
Og etter lesningen av loven og profetene, sendte synagogelederne bud til dem og sa: "Brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, tal!"
Og etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogelederne til dem og sa: Mennesker, brødre, har dere noen formaning til folket, så si frem.
Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogens forstandere bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har en oppmuntrende tale til folket, så tal.»
Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogens forstandere bud til dem og sa: Menn og brødre, har dere noe ord til oppmuntring for folket, så tal!
Etter lesingen av loven og profetene sendte synagogens ledere bud til dem og sa: 'Brødre, hvis dere har noen oppmuntrende ord for folket, si det.'
Etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogens ledere bud til dem og sa: Er det noe ord til oppmuntring for folket, så tal.
Etter at loven og profetene var blitt lest, sendte synagogens ledere til dem: «Dere menn og brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, tal nå.»
Og etter opplesning av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem, og sa: «Brødre, dersom dere har noe trøstens ord til folket, så tal nå!»
Etter at loven og profetene var blitt lest, sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: 'Brødre, har dere et oppmuntringens ord til folket, så tal.'
After the reading of the law and the prophets, the leaders of the synagogue sent a message to them, saying, 'Brothers, if you have any word of encouragement for the people, speak.'
Etter lesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har et ord til oppbyggelse for folket, så tal.»
Men efter Lovens og Propheternes Læsning sendte de Øverste for Synagogen til dem og lode sige: I Mænd, Brødre! have I nogen Formaningstale til Folket, da siger frem.
And after the reading of the law and the prophets the rulers of the synagogue sent unto them, saying, Ye men and brethren, if ye have any word of exhortation for the people, say on.
Etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogens ledere bud til dem og sa: Brødre, har dere noen formaning til folket, så si det.
And after the reading of the law and the prophets, the rulers of the synagogue sent to them, saying, Men and brethren, if you have any word of exhortation for the people, speak on.
Etter opplesningen av Loven og Profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, så tal.»
Etter lesingen fra loven og profetene, sendte synagogens ledere bud til dem og sa: 'Brødre, hvis dere har et ord til oppmuntring for folket, så tal.'
Etter lesningen av loven og profetene, sendte forstanderne av synagogen bud til dem og sa: Brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, si det.
Paulus reiste seg, gjorde tegn til stillhet, og sa:
And{G1161} after{G3326} the reading{G320} of the law{G3551} and{G2532} the prophets{G4396} the rulers of the synagogue{G752} sent{G649} unto{G4314} them,{G846} saying,{G3004} {G435} Brethren,{G80} if{G1487} ye have{G2076} any word{G3056} of exhortation{G1722} {G5213} for{G4314} the people,{G2992} say on.{G3004}
And{G1161} after{G3326} the reading{G320} of the law{G3551} and{G2532} the prophets{G4396} the rulers of the synagogue{G752} sent{G649}{(G5656)} unto{G4314} them{G846}, saying{G3004}{(G5723)}, Ye men{G435} and brethren{G80}, if{G1487} ye have{G2076}{(G5748)}{G1722}{G5213} any word{G3056} of exhortation{G3874} for{G4314} the people{G2992}, say on{G3004}{(G5720)}.
And after the lawe and ye Prophetes were redde ye rulers of the synagoge sent vnto them sayinge: Ye men and brethren yf ye have eny sermo to exhorte ye people saye on.
But after the lecture of the lawe and of the prophetes, the rulers of the synagoge sent vnto them, sayenge: Good brethren, yf ye haue eny sermon to exorte the people, saye on.
And after the lecture of the Law & Prophets, the rulers of ye Synagogue sent vnto them, saying, Ye men & brethren, if ye haue any word of exhortation for the people, say on.
And after the lecture of the lawe and the prophetes, the rulers of the synagogue sent vnto them, saying: Ye men and brethren, yf ye haue any worde to exhort the people, say on.
And after the reading of the law and the prophets the rulers of the synagogue sent unto them, saying, [Ye] men [and] brethren, if ye have any word of exhortation for the people, say on.
After the reading of the law and the prophets, the rulers of the synagogue sent to them, saying, "Brothers, if you have any word of exhortation for the people, speak."
and after the reading of the law and of the prophets, the chief men of the synagogue sent unto them, saying, `Men, brethren, if there be a word in you of exhortation unto the people -- say on.'
And after the reading of the law and the prophets the rulers of the synagogue sent unto them, saying, Brethren, if ye have any word of exhortation for the people, say on.
And after the reading of the law and the prophets the rulers of the synagogue sent unto them, saying, Brethren, if ye have any word of exhortation for the people, say on.
And after the reading of the law and the prophets, the rulers of the Synagogue sent to them, saying, Brothers, if you have a word of comfort for the people, say on.
After the reading of the law and the prophets, the rulers of the synagogue sent to them, saying, "Brothers, if you have any word of exhortation for the people, speak."
After the reading from the law and the prophets, the leaders of the synagogue sent them a message, saying,“Brothers, if you have any message of exhortation for the people, speak it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
14 Men de dro videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia, der de gikk inn i synagogen på sabbatsdagen og satte seg ned.
42 Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
43 Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de fromme proselyttene etter Paulus og Barnabas, som oppfordret dem til å fortsette i Guds nåde.
44 Den neste sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
26 Brødre, etterkommere av Abrahams slekt, og dere som frykter Gud, det er dere budskapet om denne frelsen er sendt til.
15 «Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også dødelige mennesker som dere, og forkynner dere det glade budskap at dere skal vende dere bort fra disse tomme avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
5 Da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes med seg som hjelper.
12 Da tidde hele folkemengden og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
13 Etter at de hadde sluttet å tale, tok Jakob ordet og sa: Menn, brødre, hør på meg:
21 For Moses har fra gammel tid sine forkynnere i hver by, og blir opplest i synagogene hver sabbatsdag.
7 Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne kalte til seg Barnabas og Saul, fordi han ønsket å høre Guds ord.
1 Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det lå en jødisk synagoge.
2 Og etter sin vane gikk Paulus inn til dem, og han diskuterte med dem ut fra Skriftene på tre sabbater.
1 Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
35 Deretter sa han til dem: «Israelittiske menn, pass på hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.
35 Og Paulus og Barnabas ble værende i Antiokia, hvor de underviste og forkynte Herrens ord sammen med mange andre.
36 Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.
10 Straks sendte brødrene Paulus og Silas bort om natten til Berøa. Da de ankom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
20 Men noen av dem var menn fra Kypros og Kyréne. Da disse kom til Antiokia, begynte de å tale også til grekerne og forkynte budskapet om Herren Jesus.
46 Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
13 De anklaget ham og sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven.»
7 Der forkynte de evangeliet.
1 I menigheten i Antiokia var det noen profeter og lærere, som Barnabas og Simeon, kalt Niger, Lucius fra Kyréne og Manaen som var vokst opp sammen med fjerdingsfyrsten Herodes, og Saul.
2 Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Ta ut Barnabas og Saul for meg til den gjerning jeg har kalt dem til.»
19 Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20 Da de hørte dette, priste de Gud og sa til ham: «Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har kommet til troen, og alle er ivrige etter å holde loven.
23 De sendte med dem dette brevet: Apostlene og de eldste og brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia, Syria og Kilikia.
24 Ettersom vi har hørt at noen som kom fra oss har forvirret dere med ord og brakt uro i deres sjeler, og sagt at dere må omskjæres og holde loven – dette har vi aldri gitt dem befaling om:
25 Så syntes det oss riktig, etter å ha kommet sammen med enstemmighet, å utvelge menn og sende dem til dere med våre kjære Barnabas og Paulus,
14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
22 Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
23 Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
27 Vi sender derfor Judas og Silas, som også muntlig skal fortelle det samme.
18 Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
30 Da de var sendt av sted, kom de til Antiokia, samlet forsamlingen og overleverte brevet.
31 Da brødrene hadde lest det, gledet de seg over denne trøsten.
1 Og noen menn som kom ned fra Judea, lærte brødrene og sa: Dersom dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.
27 Da de kom dit og hadde samlet hele menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
8 Så gikk han inn i synagogen og talte med frimodighet i tre måneder, idet han diskuterte og overbeviste om det som angår Guds rike.
25 Og da de hadde forkynt Ordet i Perge, dro de ned til Attalia.
4 Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste. Der fortalte de alt hva Gud hadde gjort gjennom dem.
5 Men noen av fariseernes parti som hadde kommet til troen, reiste seg og sa at det var nødvendig å omskjære dem og befale dem å holde Moseloven.
33 Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise tilbake med fred til apostlene.
15 Men da de hadde befalt dem å gå ut av rådssalen, rådslo de med hverandre og sa:
17 Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
40 Da han hadde fått tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
21 De svarte ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller hørt noen av brødrene som er kommet derfra si noe ondt om deg.
1 Og det skjedde i Ikonium at de begge gikk sammen inn i jødenes synagoge, og de talte slik at en stor mengde, både av jødene og av grekerne, trodde.
22 Jeg ber dere, brødre, ta vel imot disse formaningsord; for jeg har skrevet til dere med få ord.