Apostlenes gjerninger 13:16
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: Israels menn, og dere som frykter Gud, hør på meg.
Da reiste Paulus seg, gjorde tegn med hånden og sa: Menn av Israel, og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!»
Da reiste Paul seg, og gjorde tegn med hånden, og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, hør!»
Paulus stod opp, og gav en håndbevegelse og sa: "Israels sønner, og dere som frykter Gud, hør!"
Da stod Paulus opp og gestikulerte med hånden og sa: Menn i Israel, og dere som frykter Gud, lytt til meg.
Paulus reiste seg, gav et signal med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!»
Da stod Paulus opp, og han vinket med hånden og sa: Israelitters menn og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!
Paulus reiste seg, gjorde en håndbevegelse og sa: Israelske menn og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg og kalte med et håndtegn: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt nå.»
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
Da reiste Paulus seg, og med en håndbevegelse sa han: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!'
Paul stood up, and motioning with his hand, said, 'Men of Israel and you who fear God, listen!'
Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!
Men Paulus stod op, og slog til Lyd med Haanden og sagde: I israelitiske Mænd og I, som frygte Gud, hører til!
Then Paul stood up, and beckoning with his hand said, Men of Israel, and ye that fear God, give audience.
Da reiste Paulus seg og vinket med hånden og sa: Israelitter, og dere som ærer Gud, hør på meg.
Then Paul stood up, and beckoning with his hand said, Men of Israel, and you who fear God, listen.
Paulus reiste seg, ga tegn med hånden og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt!
Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: 'Isrealitter og dere som frykter Gud, hør:
Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: Israels menn og dere som frykter Gud, lytt:
Israels menn og dere som frykter Gud, hør etter.
And{G2532} Paul{G3972} stood up,{G450} and{G2532} beckoning with{G2678} the hand{G5495} said,{G2036} Men{G435} of Israel,{G2475} and{G2532} ye that fear{G5399} God,{G2316} hearken:{G191}
Then{G1161} Paul{G3972} stood up{G450}{(G5631)}, and{G2532} beckoning{G2678}{(G5660)} with his hand{G5495} said{G2036}{(G5627)}, Men{G435} of Israel{G2475}, and{G2532} ye that fear{G5399}{(G5740)} God{G2316}, give audience{G191}{(G5657)}.
Then Paul stode vp and beckened with the honde and sayde: Men of Israel and ye that feare God geve audiece.
Then stode Paul vp, and beckened with the hande (that they shulde holde their peace) and sayde:Ye men of Israel, and ye that feare God, herke to:
Then Paul stoode vp and beckened with the hand, and sayde, Men of Israel, and yee that feare God, hearken.
Then Paul stoode vp, and beckened with the hande, and sayde: Men of Israel, & ye that feare God, geue audience.
Then Paul stood up, and beckoning with [his] hand said, Men of Israel, and ye that fear God, give audience.
Paul stood up, and beckoning with his hand said, "Men of Israel, and you who fear God, listen.
And Paul having risen, and having beckoned with the hand, said, `Men, Israelites, and those fearing God, hearken:
And Paul stood up, and beckoning with the hand said, Men of Israel, and ye that fear God, hearken:
And Paul stood up, and beckoning with the hand said, Men of Israel, and ye that fear God, hearken:
And Paul, getting up and making a sign with his hand, said, Men of Israel, and you who have the fear of God, give ear.
Paul stood up, and beckoning with his hand said, "Men of Israel, and you who fear God, listen.
So Paul stood up, gestured with his hand and said,“Men of Israel, and you Gentiles who fear God, listen:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Og etter opplesning av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem, og sa: «Brødre, dersom dere har noe trøstens ord til folket, så tal nå!»
17 Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket da de levde som fremmede i Egyptlandet, og med løftet arm førte han dem ut derfra.
39 Men Paulus svarte: «Jeg er jøde fra Tarsus, en kjent by i Kilikia. Jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.»
40 Da han hadde fått tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
1 Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
2 Og da de hørte at han talte på hebraisk, ble de enda mer stille, og han sa:
26 Brødre, etterkommere av Abrahams slekt, og dere som frykter Gud, det er dere budskapet om denne frelsen er sendt til.
14 Men da apostlene Barnabas og Paulus fikk høre dette, flerret de klærne sine, sprang inn blant folkemengden og ropte:
15 «Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også dødelige mennesker som dere, og forkynner dere det glade budskap at dere skal vende dere bort fra disse tomme avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
35 Deretter sa han til dem: «Israelittiske menn, pass på hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.
17 Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
12 Da tidde hele folkemengden og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
13 Etter at de hadde sluttet å tale, tok Jakob ordet og sa: Menn, brødre, hør på meg:
9 Denne mannen hørte på Paulus som talte; Paulus festet blikket på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet,
10 sa han med høy røst: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Da spratt han opp og gikk.
11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen sin og ropte på lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!»
19 Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20 Da de hørte dette, priste de Gud og sa til ham: «Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har kommet til troen, og alle er ivrige etter å holde loven.
33 Noen fra mengden drog fram Alexander, og jødene skjøv ham fram. Alexander ga tegn med hånden og ville forklare seg for folket.
46 Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
7 Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne kalte til seg Barnabas og Saul, fordi han ønsket å høre Guds ord.
17 Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og sa: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud og viser dere frelsens vei!»
42 Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
43 Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de fromme proselyttene etter Paulus og Barnabas, som oppfordret dem til å fortsette i Guds nåde.
44 Den neste sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
22 Israels menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud viste for dere gjennom kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, slik dere selv vet.
22 Hva bør vi gjøre? Forsamlingen må komme sammen, for de vil få høre at du har kommet.
10 Etter at landshøvdingen hadde gitt tegn til ham om å tale, svarte Paulus: «Da jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, legger jeg villig frem mitt forsvar.
22 Paulus stilte seg da midt på Areopagos og sa: «Atenske menn, jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
9 Så ble det et voldsomt rop, og de skriftlærde fra fariseerpartiet reiste seg og protesterte kraftig, idet de sa: «Vi finner ingen ondskap hos denne mannen. Men dersom en ånd eller en engel har snakket til ham, må vi ikke kjempe imot Gud.»
27 Men da de sju dagene nesten var omme, fikk jødene fra Asia se ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og grep ham
28 og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket, mot loven og mot dette stedet. Han har til og med ført grekere inn i templet og har gjort dette hellige stedet urent.»
13 De anklaget ham og sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven.»
30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen og Berenike, og de som satt sammen med dem.
21 annet enn dette ene ropet jeg utbrøt da jeg sto midt iblant dem: ‘På grunn av de dødes oppstandelse er jeg i dag stilt for dere til doms.’»
1 Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
22 De hørte på ham til dette ordet; da hevet de røstene sine og ropte: 'Rydd denne mannen bort fra jorden, for det passer seg ikke at han får leve!'
19 Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva slags ny lære dette er som du forkynner?
19 Da tok den øverste offiseren ham ved hånden, trakk ham til side, og spurte privat: «Hva har du å melde meg?»
15 'For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.'
18 Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
16 Men reis deg nå og stå på dine føtter. For jeg har vist meg for deg nettopp for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både det du har sett, og det jeg vil vise deg senere.
6 Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
1 Da sa Agrippa til Paulus: «Du har tillatelse til å tale for deg selv.» Paulus rakte ut hånden og begynte sitt forsvar:
38 Rettstjenerne fortalte da dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
33 Da sendte jeg straks bud til deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her til stede for Gud for å høre alt det Herren har pålagt deg.»
29 Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30 Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
12 Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det er ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?