Apostlenes gjerninger 9:6
Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.
Og han, skjelvende og forferdet, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
Skjelvende og redd spurte han: "Herre, hva ønsker du at jeg skal gjøre?" Og Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn i byen, så skal du få beskjed om hva du må gjøre."
Og han, skjelvende av frykt og undring, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Reis deg, og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren svarte: Reis deg og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
Han skjelvende og forundret sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp, og gå inn i byen, og det skal bli sagt deg hva du skal gjøre.
Skjelvende og forundret sa han: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Herren sa til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.»
Skjelvende og forundret sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, der vil det bli fortalt deg hva du må gjøre.
Skjelvende og forbauset spurte han: «Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?» Og Herren sa til ham: «Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.»
Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
Skjelvende og fylt av undring sa han: "Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, og der skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre."
Trembling and astonished, he said, "Lord, what do You want me to do?" The Lord said to him, "Get up and go into the city, and it will be told to you what you must do."
Skjelvende og forskrekket sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Herren sa til ham: 'Reis deg og gå inn i byen, og der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.'
Og han sagde bævende og forfærdet: Herre! hvad vil du, at jeg skal gjøre? Og Herren sagde til ham: Staa op og gak ind i Staden, og det skal siges dig, hvad dig bør at gjøre.
And he trembling and astonished said, Lord, what wilt thou have me to do? And the Lord said unto him, Arise, and go into the city, and it shall be told thee what thou must do.
Han, skjelvende og forbløffet, sa: "Herre, hva vil du jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre."
And trembling and astonished, he said, Lord, what do you want me to do? And the Lord said to him, Arise, and go into the city, and it shall be told you what you must do.
Men stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre."
Skjelvende og forbløffet sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Og Herren sa til ham: 'Stå opp og gå inn i byen, og der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.'
Men reis deg og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.»
Men reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.
And he bothe tremblynge and astonyed sayde: Lorde what wilt thou have me to do? And ye Lorde sayde vnto him: aryse and goo into the cite and it shalbe tolde the what thou shalt do.
And he both tremblinge and astonnyed, sayde: LORDE what wilt thou that I shal do? The LORDE sayde vnto him: Aryse, and go into the cite, there shal it be tolde the what thou shalt do.
He then both trembling and astonied, sayd, Lord, what wilt thou that I doe? And the Lord sayd vnto him, Arise and goe into the citie, and it shall be tolde thee what thou shalt doe.
And he both tremblyng and astonyed, sayde: Lord, what wylt thou haue me to do? And the Lorde sayde vnto hym: Aryse, and go into the citie, and it shalbe tolde thee what thou must do.
And he trembling and astonished said, Lord, what wilt thou have me to do? And the Lord [said] unto him, ‹Arise, and go into the city, and it shall be told thee what thou must do.›
But{TR omits "But" } rise up, and enter into the city, and you will be told what you must do."
trembling also, and astonished, he said, `Lord, what dost thou wish me to do?' and the Lord `said' unto him, `Arise, and enter into the city, and it shall be told thee what it behoveth thee to do.'
but rise, and enter into the city, and it shall be told thee what thou must do.
but rise, and enter into the city, and it shall be told thee what thou must do.
But get up, and go into the town, and it will be made clear to you what you have to do.
But rise up, and enter into the city, and you will be told what you must do."
But stand up and enter the city and you will be told what you must do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, lyste plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
8Og jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Og han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.'
9De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.
10Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
11Og da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra dette lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom slik inn i Damaskus.
10I Damaskus var det en disippel som hette Ananias. Til ham sa Herren i et syn: «Ananias.» Han svarte: «Her er jeg, Herre.»
11Og Herren sa til ham: «Reis deg og gå til gaten som heter Den rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus fra Tarsus, for se, han ber.
12Og han har sett i et syn en mann som heter Ananias, som kommer inn og legger hendene på ham, for at han skal få synet igjen.»
13Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.»
15Men Herren sa til ham: «Gå av sted! For han er et redskap jeg har utvalgt; han skal bære mitt navn fram for hedningene og konger og Israels barn.
16For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
17Og Ananias gikk av sted og kom inn i huset, og han la hendene på ham og sa: «Bror Saul, Herren Jesus, som viste seg for deg på veien da du kom hit, har sendt meg for at du skal få synet ditt igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd.»
18Straks falt det som skjell fra hans øyne, og han kunne igjen se. Han reiste seg og ble døpt.
1Men Saulus raste stadig med trusler og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten
2og ba om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som hørte til denne veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3Da han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt omkring ham.
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
5Og han sa: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe imot brodden.»
12Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
13Ved middagstid, konge, så jeg underveis et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som skinte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst tale til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.'
15Da sa jeg: 'Hvem er du, Herre?' Og han svarte: 'Jeg er Jesus som du forfølger.
16Men reis deg nå og stå på dine føtter. For jeg har vist meg for deg nettopp for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både det du har sett, og det jeg vil vise deg senere.
17Jeg vil redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, som jeg nå sender deg til.
7Mennene som reiste sammen med ham, stod målløse, for de hørte en røst, men så ingen.
8Saulus reiste seg opp fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De ledet ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
13kom til meg og stilte seg ved min side og sa: 'Bror Saul, få ditt syn igjen!' Og i samme stund kunne jeg se opp på ham.
14Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre ord fra hans munn.'
15'For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.'
16'Og nå, hva venter du på? Reis deg, bli døpt og få vasket bort dine synder, idet du påkaller Herrens navn.'
17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, falt jeg i ekstase
29Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
41Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, la meg få synet igjen!
27Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren langs veien, og at Herren hadde talt med ham, og hvordan han dristig hadde forkynt Jesu navn i Damaskus.
21Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem og kom hit for samme hensikt, for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
11Og se nå, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind, uten å se solen for en tid.» Straks falt det over ham skodde og mørke, og han gikk omkring og søkte etter noen som kunne lede ham ved hånden.
8Så sa engelen til ham: «Ta på deg beltet og bind på deg sandalene.» Og det gjorde han. Engelen sa videre: «Ta på deg kappen din og følg meg.»
9Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
36Han svarte: «Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?»
10sa han med høy røst: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Da spratt han opp og gikk.
19Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
20men forkynte først for dem i Damaskus, siden i Jerusalem, og så rundt om i hele Judea og for hedningefolk, at de skulle omvende seg, vende seg til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.
9Da så Saul, som også heter Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, skarpt på ham,
4Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.
57Mens de var underveis, sa en mann til ham: Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går.