Apostlenes gjerninger 10:4
Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.
Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.
Han stirret på ham, ble redd og sa: «Hva er det, Herre?» Han svarte: «Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
Han stirret på ham, grepet av frykt, og sa: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Bønnene dine og almissene dine er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
Han stirret på ham og ble forferdet og sa: «Hva er det, Herre?» Engelen sa til ham: «Dine bønner og dine almisser er steget opp for Gud som et minne.»
Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almiser har steget opp til minne foran Gud.
Han stirret på ham og ble veldig redd og sa: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte: «Dine bønner og dine almissers gjerninger har steget opp for Gud som et minne.»
Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og dine gaver er kommet opp som minne foran Gud.
Han stirret på ham og ble forskrekket, og sa: Hva er det, Herre? Engelen svarte: Dine bønner og almisser er blitt lagt merke til av Gud som en påminnelse.
Og da han stirret på ham, og ble redd, sa han: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almisser er kommet opp til minne for Gud.
Skrekkslagen stirret han på engelen og sa: Hva er det, herre? Da svarte engelen: Dine bønner og dine velgjerninger har steget opp som et minne for Gud.
Da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almisser er kommet opp som et minne foran Gud.
Da han så på engelen, ble han redd og spurte: 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og din veldedighet er blitt opptalt for Gud.'
Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.
Skjelvende så han på engelen og spurte: Hva er det, Herre? Engel svarte: Dine bønner og dine almisser har steget opp som et minne for Guds ansikt.
Cornelius gazed at him in fear and asked, 'What is it, Lord?' The angel replied, 'Your prayers and your acts of charity have ascended as a memorial offering before God.'
Han stirret på ham og ble grepet av frykt og sa: 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Gud.'
Men han saae stivt paa ham, og blev forfærdet og sagde: Hvad er det, Herre? Han sagde til ham: Dine Bønner og dine Almisser ere stegne op til Ihukommelse for Gud.
And when he looked on him, he was afraid, and said, What is it, Lord? And he said unto him, Thy prayers and thine alms are come up for a memorial before God.
Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
And when he looked at him, he was afraid, and said, What is it, Lord? And he said to him, Your prayers and your alms have come up for a memorial before God.
Han stirret skrekkslagen på engelen og sa: "Hva er det, Herre?" Engelen svarte: "Dine bønner og gaver til de trengende er blitt hørt av Gud.
Han så på engelen med frykt og sa, 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og dine gode gjerninger har blitt husket for Gud.
Og han festet blikket på ham, ble forskrekket og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
Han så på ham i frykt og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og gaver har nådd opp til Gud, og han har husket dem.
When he looked on him he was afrayde and sayde: what is it LORde? He sayde vnto him. Thy prayers and thy almeses ar come vp into remembraunce before God.
He loked vpon him, and was afrayed, and sayde: LORDE, what is it? He sayde vnto him: Thy prayers & thine allmesses are come vp in to remebraunce before God.
But when hee looked on him, hee was afrayd, and sayd, What is it, Lord? And he sayd vnto him, Thy prayers & thine almes are come vp into remembrance before God.
And when he loked on hym, he was afrayde, and sayde: What is it Lorde? And he sayde vnto hym: Thy prayers and thyne almes, are come vp into remembraunce before God.
And when he looked on him, he was afraid, and said, What is it, Lord? And he said unto him, Thy prayers and thine alms are come up for a memorial before God.
He, fastening his eyes on him, and being frightened, said, "What is it, Lord?" He said to him, "Your prayers and your gifts to the needy have gone up for a memorial before God.
and he having looked earnestly on him, and becoming afraid, said, `What is it, Lord?' And he said to him, `Thy prayers and thy kind acts came up for a memorial before God,
And he, fastening his eyes upon him, and being affrighted, said, What is it, Lord? And he said unto him, Thy prayers and thine alms are gone up for a memorial before God.
And he, fastening his eyes upon him, and being affrighted, said, What is it, Lord? And he said unto him, Thy prayers and thine alms are gone up for a memorial before God.
And he, looking on him in fear, said, What is it, Lord? And he said to him, Your prayers and your offerings have come up to God, and he has kept them in mind.
He, fastening his eyes on him, and being frightened, said, "What is it, Lord?" He said to him, "Your prayers and your gifts to the needy have gone up for a memorial before God.
Staring at him and becoming greatly afraid, Cornelius replied,“What is it, Lord?” The angel said to him,“Your prayers and your acts of charity have gone up as a memorial before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»
30Kornelius svarte: «For fire dager siden fastet jeg inntil denne stund. Ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
31og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
32Send derfor bud til Joppe og kall hit Simon med tilnavnet Peter. Han bor i huset til garveren Simon ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.'
33Da sendte jeg straks bud til deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her til stede for Gud for å høre alt det Herren har pålagt deg.»
34Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,
35men i hvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.
1Det var en mann i Caesarea ved navn Kornelius, en høvedsmann ved den avdelingen som ble kalt den italienske.
2Han var from og gudfryktig med hele sitt hus, gav mye almisser til folket og ba alltid til Gud.
3Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
15Og røsten talte igjen til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
16Dette skjedde tre ganger, og deretter ble kledet straks tatt opp igjen til himmelen.
17Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
18De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
19Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker etter deg.
20Stå derfor opp, gå ned og dra med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem.»
21Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De svarte: «Høvedsmannen Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt rykte hos hele det jødiske folket, fikk fra Gud befaling gjennom en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus for å høre det du har å si.»
23Da ba han dem inn og lot dem være sine gjester. Dagen etter sto Peter opp og dro av sted sammen med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte ham.
24Neste dag kom de til Caesarea. Kornelius ventet på dem og hadde kalt sammen slektninger og nære venner.
25Da Peter var i ferd med å gå inn, møtte Kornelius ham, falt ned ved føttene hans og tilba ham.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.
5Send nå noen menn til Joppe og hent en som heter Simon med tilnavnet Peter.
6Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus nede ved sjøen; han skal si deg hva du bør gjøre.»
7Da engelen som hadde talt til Kornelius var gått bort, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var hos ham.
8Etter at han hadde fortalt dem alt, sendte han dem av sted til Joppe.
9Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
10Dette hendte tre ganger. Deretter ble alt dratt opp igjen til himmelen.
11Og se, umiddelbart sto tre menn ved huset der jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.
14Han skal tale ord til deg som vil gjøre at du og hele ditt hus skal bli frelst.’
4Men Peter begynte med begynnelsen og la saken nøye fram for dem og sa:
5«Jeg var i byen Joppa og ba, og i en henrykkelse hadde jeg et syn: Jeg så en gjenstand komme ned, lik et stort klede som ved de fire hjørnene ble senket ned fra himmelen, og det kom helt ned til meg.
6Da jeg stirret på dette, gransket jeg det og så firbente dyr fra jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
11Og Herren sa til ham: «Reis deg og gå til gaten som heter Den rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus fra Tarsus, for se, han ber.
12Og han har sett i et syn en mann som heter Ananias, som kommer inn og legger hendene på ham, for at han skal få synet igjen.»
16Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
3Da han så Peter og Johannes som skulle gå inn i tempelet, ba han dem om en almisse.
4Og Peter så rett på ham sammen med Johannes og sa: «Se på oss!»
11Han så himmelen åpnet og noe som lignet et stort klede kom ned, festet etter de fire hjørnene, og ble senket ned til jorden.
40Peter sendte alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot liket og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
6Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
35Alle som bodde i Lod og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
15Og alle som satt i Rådet stirret fast på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
10Og de kjente ham igjen som den mannen som pleide å sitte ved Den fagre porten ved tempelet for å få almisser, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.
11Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.»
13Og det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
24Da svarte Simon og sa: «Be til Herren for meg at ingenting av det dere har sagt, skal komme over meg.»