Apostlenes Gjerninger 12:16
Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.
Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring.
Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble ute av seg av undring.
Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbauset.
Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt overrasket.
Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbløffet.
Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de endelig, så ham og ble svært forundret.
Men Peter fortsatte å banke. Og da de hadde åpnet, så de ham og ble forundret.
Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
Peter fortsatte å banke, og da de åpnet døren og så ham, ble de slått av forundring.
Peter fortsatte å banke, og da de åpnet døren og så ham, ble de forbløffet.
Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham, og de ble forundret.
Peter, however, kept knocking, and when they opened the door and saw him, they were amazed.
Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de og så ham, og ble helt ute av seg.
Men Petrus blev ved at banke paa; og der de lode op, saae de ham og bleve saare forfærdede.
But Peter continued knocking: and when they had opened the door, and saw him, they were astonished.
Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet døren og så ham, ble de forskrekket.
But Peter continued knocking; and when they opened the door and saw him, they were amazed.
Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forundret.
Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forskrekket.
Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet og så ham, ble de forbløffet.
But{G1161} Peter{G4074} continued{G1961} knocking:{G2925} and{G1161} when they had opened,{G455} they saw{G1492} him,{G2532} and were amazed.{G1839}
But{G1161} Peter{G4074} continued{G1961}{(G5707)} knocking{G2925}{(G5723)}: and{G1161} when they had opened{G455}{(G5660)} the door, and saw{G1492}{(G5627)} him{G846},{G2532} they were astonished{G1839}{(G5627)}.
Peter cotynued knockinge. When they had opened the dore and sawe him they were astonyed.
But Peter contynued knockinge. Whan they opened the dore, they sawe him, and were astonnyed.
But Peter continued knocking, and when they had opened it, and sawe him, they were astonied.
But Peter continued knockyng: And when they had opened the doore, and sawe hym, they were astonyed.
But Peter continued knocking: and when they had opened [the door], and saw him, they were astonished.
But Peter continued knocking. When they had opened, they saw him, and were amazed.
and Peter was continuing knocking, and having opened, they saw him, and were astonished,
But Peter continued knocking: and when they had opened, they saw him, and were amazed.
But Peter continued knocking: and when they had opened, they saw him, and were amazed.
But Peter went on giving blows on the door: and when it was open and they saw him, they were full of wonder.
But Peter continued knocking. When they had opened, they saw him, and were amazed.
Now Peter continued knocking, and when they opened the door and saw him, they were greatly astonished.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
6 Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, lenket med to lenker, mens vaktene holdt vakt utenfor døren til fengselet.
7 Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.
8 Så sa engelen til ham: «Ta på deg beltet og bind på deg sandalene.» Og det gjorde han. Engelen sa videre: «Ta på deg kappen din og følg meg.»
9 Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
10 Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
11 Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.»
12 Etter å ha tenkt seg om, gikk han til huset til Maria, moren til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet i bønn.
13 Da Peter banket på ytterporten, kom en tjenestejente som het Rode for å høre etter.
14 Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.
15 Men de sa til henne: «Du er gal!» Men hun påstod bestemt at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
17 Han vinket med hånden at de skulle være stille, og fortalte så hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Deretter dro han til et annet sted.
18 Da det ble dag, oppstod det stor uro blant soldatene over hva som hadde hendt med Peter.
19 Da Herodes hadde lett etter ham uten å finne ham, avhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Deretter reiste han fra Judea ned til Cæsarea, og ble der.
16 Men Peter stod utenfor ved døren. Da gikk den andre disippelen ut, som ypperstepresten kjente, og han talte med piken som voktet døren, og førte Peter inn.
17 Tjenestepiken som voktet døren, sa da til Peter: «Er ikke også du en av denne mannens disipler?» Han svarte: «Nei, det er jeg ikke.»
17 Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
18 De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
19 Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker etter deg.
19 Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
10 Og de kjente ham igjen som den mannen som pleide å sitte ved Den fagre porten ved tempelet for å få almisser, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.
11 Mens han som var blitt helbredet, holdt fast i Peter og Johannes, stimlet hele folket undrende sammen rundt dem i den søylegangen som kalles Salomos buegang.
12 Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det er ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
11 Og se, umiddelbart sto tre menn ved huset der jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.
14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
23 Da ba han dem inn og lot dem være sine gjester. Dagen etter sto Peter opp og dro av sted sammen med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte ham.
46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
22 Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
23 «Vi fant fengselet forsvarlig lukket, og vaktene som sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
27 Da de kom dit og hadde samlet hele menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
39 Peter reiste seg og dro med dem. Da han kom frem, førte de ham opp i salen, og alle enkene sto rundt ham gråtende og viste ham kapper og klær som Dorcas hadde laget mens hun var hos dem.
40 Peter sendte alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot liket og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
8 Etter at han hadde fortalt dem alt, sendte han dem av sted til Joppe.
9 Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
32 Men Peter og de som var med ham, hadde falt i dyp søvn; men da de våknet helt opp, fikk de se hans herlighet og de to mennene som sto der sammen med ham.
4 Men Peter begynte med begynnelsen og la saken nøye fram for dem og sa:
9 Da sa Peter til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Se, føttene til dem som har begravd din mann står nå ved døren, og de skal bære deg ut også.»
32 Og det skjedde, da Peter dro rundt omkring, kom han også ned til de hellige som bodde i Lod.
12 Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort blant folket. Og de holdt alle enstemmig sammen i Salomos buegang.
66 Mens Peter var nede i gården, kom en av yppersteprestens tjenestejenter:
15 I de dagene reiste Peter seg midt blant disiplene — det var samlet omkring ett hundre og tjue personer — og sa:
12 Da reiste Peter seg opp og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge alene. Så gikk han bort og undret seg i sitt hjerte over det som hadde skjedd.
69 Tjenestejenta så ham igjen og begynte å si til de som stod omkring: Denne mannen er en av dem.
27 Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.
12 De ble alle forbauset og forvirret og sa til hverandre: «Hva betyr dette?»
4 Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.
55 Da de hadde tent et bål midt i hallen og satt seg ned sammen, satte Peter seg blant dem.
3 Da han så Peter og Johannes som skulle gå inn i tempelet, ba han dem om en almisse.