Markus 14:69
Tjenestejenta så ham igjen og begynte å si til de som stod omkring: Denne mannen er en av dem.
Tjenestejenta så ham igjen og begynte å si til de som stod omkring: Denne mannen er en av dem.
Da så piken ham igjen og begynte å si til dem som stod omkring: Denne er en av dem.
Tjenestejenta så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: Han er en av dem.
Men jenten så ham igjen og sa til dem som sto der: Han er en av dem.
Og en tjenestepike så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: Dette er en av dem.
Og tjenestepiken så igjen på ham, og begynte å si til dem som sto der: "Dette er en av dem."
Og en tjenestepike så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: Dette er en av dem.
Da tjenestepiken så ham igjen, begynte hun å si til dem som sto omkring: Han der er en av dem.
Og tjenestepiken så ham igjen, og begynte å si til de som sto der: Denne er en av dem.
Tjenestepiken så ham igjen og sa til dem som sto der: «Han der er en av dem.»
Tjenestejenta så ham igjen og begynte å si til de som stod omkring: Denne mannen er en av dem.
Peter benektet det igjen. Litt senere sa de som stod til ham: «Du er uten tvil en av dem, for du er galileer og dine ord stemmer med det.»
Tjenestejenta så ham igjen og sa til dem som sto der: «Han der er en av dem.»
The servant girl saw him again and began to say to those standing nearby, "This man is one of them."
Tjenestepiken så ham og sa igjen til dem som stod der: «Denne mannen er en av dem.»
Og Pigen saae ham igjen og begyndte at sige til dem, som stode hos: Denne er En af dem.
And a maid saw him again, and began to say to them that stood by, This is one of them.
Tjenestepiken så ham igjen og begynte å si til de som sto der, Dette er en av dem.
And a maid saw him again and began to say to those who stood by, This is one of them.
Piken så ham, og begynte igjen å si til dem som sto der: «Dette er en av dem."
Da tjenestejenta så ham igjen, begynte hun å si til dem som sto nær: «Han er en av dem!»
Da tjenestepiken så ham, begynte hun igjen å si til dem som sto der: Dette er en av dem.
Tjenestepiken så ham igjen og sa til dem som sto der: Denne er en av dem.
And a damsell sawe him and agayne beganne to saye to the that stode by this is one of the.
And a damsell sawe him, and beganne agayne to saye vnto them that stode by: This is one of them.
Then a maid sawe him againe, and bega to say to them that stood by, This is one of them.
And a damsell, when she sawe hym agayne, began to say to the that stoode by, this is one of them.
And a maid saw him again, and began to say to them that stood by, This is [one] of them.
The maid saw him, and began again to tell those who stood by, "This is one of them."
And the maid having seen him again, began to say to those standing near -- `This is of them;'
And the maid saw him, and began again to say to them that stood by, This is `one' of them.
And the maid saw him, and began again to say to them that stood by, This is [one] of them.
And the girl saw him, and said again to those who were near, This is one of them.
The maid saw him, and began again to tell those who stood by, "This is one of them."
When the slave girl saw him, she began again to say to the bystanders,“This man is one of them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
70Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der, igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og måten du snakker på røper deg.
71Da begynte han å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke denne mannen dere snakker om.
72I det samme gol hanen for andre gang. Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
68og sa: Profetér for oss, Kristus! Hvem er det som slo deg?
69Peter satt ute i gårdsplassen, og en tjenestejente kom bort til ham og sa: Du var også med Jesus fra Galilea.
70Men han nektet det for dem alle og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om.
71Da han gikk ut i portrommet, så en annen tjenestejente ham og sa til de som var der: Denne mannen var også med Jesus fra Nasaret.
72Han nektet igjen, med en ed, og sa: Jeg kjenner ikke den mannen.
73Litt etter kom de som sto der bort til ham og sa: Sannelig, du er også en av dem, for språket ditt avslører deg.
74Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.
75Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
66Mens Peter var nede i gården, kom en av yppersteprestens tjenestejenter:
67Da hun så Peter der han varmet seg, så hun nøye på ham og sa: Du var også med Jesus fra Nasaret.
68Men han nektet og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks gikk han ut i forgården, og hanen gol.
54De grep ham og førte ham bort til yppersteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
55Da de hadde tent et bål midt i hallen og satt seg ned sammen, satte Peter seg blant dem.
56En tjenestejente så ham sitte ved bålet, så grundig på ham og sa: Denne mannen var også med ham.
57Men han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Litt senere så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.
59Omtrent en time senere stadfestet en annen med sikkerhet og sa: Sannelig, denne mannen var også med ham, for han er en galileer.
60Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han fortsatt talte, gol hanen.
61Og Herren vendte seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger.
62Peter gikk ut og gråt bittert.
25Simon Peter stod fremdeles og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av hans disipler?» Han nektet og sa: «Det er jeg ikke.»
26En av yppersteprestens tjenere som var i slekt med ham som Peter hadde hogd øret av, sa da: «Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham?»
27Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
15Simon Peter fulgte etter Jesus, og det samme gjorde en annen disippel. Denne disippelen var kjent av ypperstepresten og gikk sammen med Jesus inn i yppersteprestens gårdsplass.
16Men Peter stod utenfor ved døren. Da gikk den andre disippelen ut, som ypperstepresten kjente, og han talte med piken som voktet døren, og førte Peter inn.
17Tjenestepiken som voktet døren, sa da til Peter: «Er ikke også du en av denne mannens disipler?» Han svarte: «Nei, det er jeg ikke.»
18Tjenerne og vaktene hadde tent et kullbål, fordi det var kaldt, og stod og varmet seg. Peter stod der sammen med dem og varmet seg.
34Men han sa: «Jeg sier deg, Peter, hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har fornektet at du kjenner meg.»
29Men Peter sa til ham: «Selv om alle faller fra, kommer ikke jeg til å gjøre det.»
30Og Jesus sa til ham: «Sannelig sier jeg deg: I dag, denne natten, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.»
31Men han svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa de alle.
33Men Peter svarte og sa til ham: «Om alle andre tar anstøt av deg, så vil jeg aldri ta anstøt.»
34Jesus sa til ham: «Sannelig sier jeg deg at i denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.»
35Peter sa til ham: «Selv om jeg måtte dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Det samme sa også alle disiplene.
38Jesus svarte ham: «Vil du gi livet ditt for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»
14Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.
15Men de sa til henne: «Du er gal!» Men hun påstod bestemt at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
16Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
58Peter fulgte ham på avstand, helt til yppersteprestens gård, gikk inn og satte seg med tjenerne for å se hva utfallet ville bli.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik han har sagt dere.»
14Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
20Han sa til dem: «Men hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Guds Kristus.»
54Peter fulgte etter ham på avstand, helt inn i yppersteprestens gård. Der satt han med tjenerne og varmet seg ved ilden.
20Da Peter snudde seg, så han den disippelen som Jesus elsket følge etter—han som også hadde lent seg mot Jesu bryst ved måltidet og sagt: «Herre, hvem er det som forråder deg?»
19De begynte å bli bedrøvet og sa den ene etter den andre til ham: «Er det meg?» Og en annen sa: «Er det meg?»
29Men han spurte dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Kristus.
14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.