Apostlenes gjerninger 5:19
Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men Herren sendte sin engel om natten, og åpnet fengselsdørene, og førte dem ut og sa,
Men en engel fra Herren åpnet om natten dørene i fengselet, førte dem ut og sa,
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, og førte dem med seg ut, og sa,
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa:
Men Herrens engel åpnet fengselets dører om natten, og førte dem ut, og sa,
Men en Herrens engel åpnet fengslets dører om natten og førte dem ut og sa:
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men en Herrens engel åpnet fengselets porter om natten og førte dem ut.
But during the night, an angel of the Lord opened the doors of the prison and brought them out.
Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
Men Herrens Engel oplod Fængslets Døre om Natten, og førte dem ud og sagde:
But the angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them forth, and said,
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, og førte dem ut og sa:
But the angel of the Lord by night opened the prison doors and brought them out, and said,
Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
Men om natten åpnet en engel fra Herren fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men en Herrens engel åpnet fengselets dører om natten, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa,
But{G1161} an angel{G32} of the Lord{G2962} by{G1223} night{G3571} opened{G455} the prison{G5438} doors,{G2374} and{G5037} brought{G1806} them{G846} out,{G1806} and said,{G2036}
But{G1161} the angel{G32} of the Lord{G2962} by{G1223} night{G3571} opened{G455}{(G5656)} the prison{G5438} doors{G2374}, and{G5037} brought{G1806} them{G846} forth{G1806}{(G5631)}, and said{G2036}{(G5627)},
But the angell of the Lorde by nyght openned the preson dores and brought them forthe and sayde:
But the angell of ye LORDE by night opened the preson dores, and brought the out, and sayde:
But the Angel of the Lorde, by night opened the prison doores, & brought them forth, and sayd,
But the Angel of the Lorde by nyght opened the prison doores, and brought them foorth, and sayde:
But the angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them forth, and said,
But an angel of the Lord opened the prison doors by night, and brought them out, and said,
and a messenger of the Lord through the night opened the doors of the prison, having also brought them forth, he said,
But an angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them out, and said,
But an angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them out, and said,
But in the night an angel of the Lord, opening the doors of the prison, took them out and said,
But an angel of the Lord opened the prison doors by night, and brought them out, and said,
But during the night an angel of the Lord opened the doors of the prison, led them out, and said,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
5 Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
6 Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, lenket med to lenker, mens vaktene holdt vakt utenfor døren til fengselet.
7 Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.
8 Så sa engelen til ham: «Ta på deg beltet og bind på deg sandalene.» Og det gjorde han. Engelen sa videre: «Ta på deg kappen din og følg meg.»
9 Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
10 Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
11 Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.»
20 «Gå, still dere fram i tempelet, og tal til folket alle ord om dette livet.»
21 Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og underviste. Men ypperstepresten og hans følge kalte sammen Rådet og hele Israels eldsteråd, og sendte bud til fengselet for å hente apostlene.
22 Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
23 «Vi fant fengselet forsvarlig lukket, og vaktene som sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
24 Da ypperstepresten, tempelkommandanten og overprestene hørte dette, ble de usikre på hvordan dette skulle ende.
25 Så kom en og meldte dem: «Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.»
26 Da gikk tempelkommandanten med vaktene bort og hentet dem, men uten voldsbruk, for de fryktet at folket skulle steine dem.
27 Da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
14 Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.
15 Men de sa til henne: «Du er gal!» Men hun påstod bestemt at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
16 Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
17 Han vinket med hånden at de skulle være stille, og fortalte så hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Deretter dro han til et annet sted.
18 Da det ble dag, oppstod det stor uro blant soldatene over hva som hadde hendt med Peter.
23 Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsbetjenten å passe godt på dem.
24 Da denne hadde fått et slikt oppdrag, satte han dem inn i det innerste fengselsrommet og satte føttene deres fast i stokken.
25 Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
26 Plutselig ble det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ble rystet, og straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle sammen.
27 Fangevokteren våknet av søvnen, og da han så at fengselets dører var åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt eget liv, for han trodde fangene hadde rømt.
35 Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»
36 Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Dommerne har sendt bud om å frigjøre dere. Gå derfor ut nå, og reis med fred!»
37 Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
39 Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40 Da de var kommet ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. Og etter å ha møtt brødrene og trøstet dem, dro de videre.
3 De grep dem derfor og satte dem i varetekt til neste dag, for det var allerede kveld.
40 De lyttet til ham, tilkalte apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.
12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.
27 Da de kom dit og hadde samlet hele menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
29 Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30 Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
21 Etter at de hadde truet dem enda mer, lot de dem gå; for de fant ikke hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
12 Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort blant folket. Og de holdt alle enstemmig sammen i Salomos buegang.
29 Da svarte Peter og de andre apostlene: «En skal adlyde Gud mer enn mennesker.»
14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
23 Da de var blitt løslatt, gikk de tilbake til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
14 Han førte dem ut av mørket og dødsskyggen, og brøt deres lenker i stykker.
15 Herrens ord kom nå til Jeremia, mens han var innesperret i fengselsgården, og sa:
9 Så ble det et voldsomt rop, og de skriftlærde fra fariseerpartiet reiste seg og protesterte kraftig, idet de sa: «Vi finner ingen ondskap hos denne mannen. Men dersom en ånd eller en engel har snakket til ham, må vi ikke kjempe imot Gud.»
3 Be samtidig også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, slik at vi kan tale Kristi mysterium, det som jeg også er i lenker for.
19 I denne Ånd gikk han også bort og forkynte for åndene som var i fengsel,
8 Da svarte Peter, fylt av Den Hellige Ånd: «Dere som er ledere for folket og Israels eldste!