Apostlenes gjerninger 5:19

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 8:26 : 26 Men Herrens engel talte til Filip og sa: «Stå opp og dra mot sør, på veien som går fra Jerusalem ned til Gaza, den ligger øde.»
  • Apg 16:26 : 26 Plutselig ble det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ble rystet, og straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle sammen.
  • Apg 27:23 : 23 I natt stod det hos meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og tjener,
  • Sal 105:17-20 : 17 Han sendte en mann foran dem, Josef, som ble solgt som slave. 18 Deres føtter skadet de med lenker, han ble plassert i jern, 19 inntil tiden kom da hans ord ble oppfylt; Herrens ord testet ham. 20 Kongen sendte og løslot ham, herskeren over folket satte ham fri.
  • Sal 146:7 : 7 som utfører rett for de undertrykte, som gir mat til de sultne. Herren setter fangene fri,
  • Jes 61:1 : 1 Herrens Guds Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne gode nyheter til de ydmyke; han har sendt meg for å forbinde de som har et knust hjerte, for å proklamere frihet for de fangne, og åpning av fengselet for de som er bundet.
  • Matt 1:20 : 20 Mens han tenkte over dette, se, da viste Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta din kone Maria hjem til deg, for barnet hun har unnfanget, er av Den Hellige Ånd.
  • Luk 1:11 : 11 Da viste det seg en Herrens engel for ham, stående til høyre for røkelsesalteret.
  • Apg 12:7-9 : 7 Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans. 8 Så sa engelen til ham: «Ta på deg beltet og bind på deg sandalene.» Og det gjorde han. Engelen sa videre: «Ta på deg kappen din og følg meg.» 9 Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn. 10 Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham. 11 Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.»
  • Sal 34:7 : 7 Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham, og han redder dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18 la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.

  • 81%

    5 Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.

    6 Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, lenket med to lenker, mens vaktene holdt vakt utenfor døren til fengselet.

    7 Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.

    8 Så sa engelen til ham: «Ta på deg beltet og bind på deg sandalene.» Og det gjorde han. Engelen sa videre: «Ta på deg kappen din og følg meg.»

    9 Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.

    10 Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.

    11 Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.»

  • 80%

    20 «Gå, still dere fram i tempelet, og tal til folket alle ord om dette livet.»

    21 Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og underviste. Men ypperstepresten og hans følge kalte sammen Rådet og hele Israels eldsteråd, og sendte bud til fengselet for å hente apostlene.

    22 Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:

    23 «Vi fant fengselet forsvarlig lukket, og vaktene som sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»

    24 Da ypperstepresten, tempelkommandanten og overprestene hørte dette, ble de usikre på hvordan dette skulle ende.

    25 Så kom en og meldte dem: «Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.»

    26 Da gikk tempelkommandanten med vaktene bort og hentet dem, men uten voldsbruk, for de fryktet at folket skulle steine dem.

    27 Da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og ypperstepresten forhørte dem:

  • 76%

    14 Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.

    15 Men de sa til henne: «Du er gal!» Men hun påstod bestemt at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»

    16 Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.

    17 Han vinket med hånden at de skulle være stille, og fortalte så hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Deretter dro han til et annet sted.

    18 Da det ble dag, oppstod det stor uro blant soldatene over hva som hadde hendt med Peter.

  • 75%

    23 Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsbetjenten å passe godt på dem.

    24 Da denne hadde fått et slikt oppdrag, satte han dem inn i det innerste fengselsrommet og satte føttene deres fast i stokken.

    25 Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.

    26 Plutselig ble det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ble rystet, og straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle sammen.

    27 Fangevokteren våknet av søvnen, og da han så at fengselets dører var åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt eget liv, for han trodde fangene hadde rømt.

  • 75%

    35 Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»

    36 Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Dommerne har sendt bud om å frigjøre dere. Gå derfor ut nå, og reis med fred!»

    37 Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»

  • 73%

    39 Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.

    40 Da de var kommet ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. Og etter å ha møtt brødrene og trøstet dem, dro de videre.

  • 3 De grep dem derfor og satte dem i varetekt til neste dag, for det var allerede kveld.

  • 40 De lyttet til ham, tilkalte apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.

  • 70%

    12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

    13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.

  • 27 Da de kom dit og hadde samlet hele menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

  • 69%

    29 Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.

    30 Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

  • 21 Etter at de hadde truet dem enda mer, lot de dem gå; for de fant ikke hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.

  • 12 Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort blant folket. Og de holdt alle enstemmig sammen i Salomos buegang.

  • 29 Da svarte Peter og de andre apostlene: «En skal adlyde Gud mer enn mennesker.»

  • 14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:

  • 23 Da de var blitt løslatt, gikk de tilbake til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 14 Han førte dem ut av mørket og dødsskyggen, og brøt deres lenker i stykker.

  • 15 Herrens ord kom nå til Jeremia, mens han var innesperret i fengselsgården, og sa:

  • 9 Så ble det et voldsomt rop, og de skriftlærde fra fariseerpartiet reiste seg og protesterte kraftig, idet de sa: «Vi finner ingen ondskap hos denne mannen. Men dersom en ånd eller en engel har snakket til ham, må vi ikke kjempe imot Gud.»

  • 3 Be samtidig også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, slik at vi kan tale Kristi mysterium, det som jeg også er i lenker for.

  • 19 I denne Ånd gikk han også bort og forkynte for åndene som var i fengsel,

  • 8 Da svarte Peter, fylt av Den Hellige Ånd: «Dere som er ledere for folket og Israels eldste!