Lukas 24:12
Da reiste Peter seg opp og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge alene. Så gikk han bort og undret seg i sitt hjerte over det som hadde skjedd.
Da reiste Peter seg opp og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge alene. Så gikk han bort og undret seg i sitt hjerte over det som hadde skjedd.
Da reiste Peter seg og løp til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge for seg selv. Så gikk han bort og undret seg for seg selv over det som hadde hendt.
Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg inn, så han linklærne ligge der for seg selv, og han gikk bort og undret seg over det som hadde hendt.
Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene. Så gikk han hjem, undrende over det som hadde hendt.
Men Peter sto opp og løp til graven; og han bøide seg ned, og så linklærne lagt der for seg selv, og gikk bort, undrende for seg selv over det som hadde skjedd.
Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned og så lindeklærne som lå alene, gikk han bort og undret seg over det som hadde skjedd.
Da reiste Peter seg og løp til graven. Han bøyde seg ned for å se inn, og oppdaget linneduene ligge der for seg selv. Så gikk han bort og undret seg over det som hadde skjedd.
Men Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg inn, så han linklærne ligge alene, og han gikk bort i undring over hva som hadde skjedd.
Da reiste Peter seg og løp til graven; og bøyd ned så han i graven, og så linklærne ligge der alene, og han dro hjem, forundret over det som var skjedd.
Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han lintøyet ligge alene, og han gikk hjem, undrende over det som hadde hendt.
Da reiste Peter seg og løp til graven, og når han bøyde seg ned, så han linklærne ligge alene, og han dro bort, undret i seg selv over det som hadde skjedd.
Da stod Peter opp og løp til graven; han bøyde seg ned og så de finstilte linnedklær som lå der, og dro bort, undrende over alt som hadde hendt.
Da reiste Peter seg opp og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge alene. Så gikk han bort og undret seg i sitt hjerte over det som hadde skjedd.
Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg ned og så inn, så han bare linneklærne. Han gikk bort og undret seg over det som hadde skjedd.
But Peter got up and ran to the tomb. Stooping to look in, he saw the linen cloths lying there by themselves, and he went away, wondering what had happened.
Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene, og han gikk bort undrende over det som hadde skjedd.
Men Peder stod op og løb til Graven; og der han kigede derind, saae han Linklæderne liggende alene, og gik bort og forundrede sig ved sig selv over det, som var skeet.
Then arose Peter, and ran unto the sepulchre; and stooping down, he beheld the linen clothes laid by themselves, and departed, wondering in himself at that which was come to pass.
Da reiste Peter seg og sprang til graven, og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene; så gikk han hjem og undret seg over det som hadde skjedd.
Then Peter arose and ran to the tomb; and stooping down, he saw the linen clothes lying by themselves, and departed, wondering to himself at what had happened.
Men Peter sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned og så inn, så han lintøyet ligge der alene, og han dro hjem, undrende over det som hadde skjedd.
Peter reiste seg og løp til graven, og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge alene, og han dro hjem igjen, undrende over det som hadde skjedd.
Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned og så inn, så han lintøyet lagt der alene, og han dro hjem undrende over det som hadde skjedd.
Men Peter reiste seg og løp til graven, og da han bøyde seg inn så han kun linklærne, og gikk hjem, full av undring over det som hadde skjedd.
But Peter{G4074} arose,{G450} and{G1161} ran{G5143} unto{G1909} the tomb;{G3419} and{G2532} stooping{G3879} and looking in, he seeth{G991} the linen cloths{G3608} by{G2749} themselves;{G3441} and{G2532} he departed{G565} to his home, wondering{G2296} {G4314} {G1438} at that which{G3588} was come to pass.{G1096}
Then{G1161} arose{G450}{(G5631)} Peter{G4074}, and ran{G5143}{(G5627)} unto{G1909} the sepulchre{G3419}; and{G2532} stooping down{G3879}{(G5660)}, he beheld{G991}{(G5719)} the linen clothes{G3608} laid{G2749}{(G5740)} by themselves{G3441}, and{G2532} departed{G565}{(G5627)}, wondering{G2296}{(G5723)} in{G4314} himself{G1438} at that which was come to pass{G1096}{(G5756)}.
Then aroose Peter and ran vnto the sepulcre and stouped in and sawe the lynnen cloothes layde by them selfe and departed wondrynge in him selfe at that which had happened.
But Peter arose, and ranne to the sepulcre, and stouped in, and sawe the lynnen clothes layed by them selues, and departed. And he wondred within himself at that which had happened.
Then arose Peter, and ran vnto the sepulchre, & looked in, & saw the linnen clothes laide by themselues, and departed wondering in himselfe at that which was come to passe.
Then arose Peter, and ran vnto the sepulchre, and loked in, and sawe the linnen clothes layde by them selues, and departed, wondryng in him selfe at that which was come to passe.
Then arose Peter, and ran unto the sepulchre; and stooping down, he beheld the linen clothes laid by themselves, and departed, wondering in himself at that which was come to pass.
But Peter got up and ran to the tomb. Stooping and looking in, he saw the strips of linen lying by themselves, and he departed to his home, wondering what had happened.
And Peter having risen, did run to the tomb, and having stooped down he seeth the linen clothes lying alone, and he went away to his own home, wondering at that which was come to pass.
But Peter arose, and ran unto the tomb; and stooping and looking in, he seeth the linen cloths by themselves; and he departed to his home, wondering at that which was come to pass.
But Peter arose, and ran unto the tomb; and stooping and looking in, he seeth the linen cloths by themselves; and he departed to his home, wondering at that which was come to pass.
But Peter got up and went to the place where the body had been put, and looking in he saw nothing but the linen cloths, and he went to his house full of wonder at what had taken place.
But Peter got up and ran to the tomb. Stooping and looking in, he saw the strips of linen lying by themselves, and he departed to his home, wondering what had happened.
But Peter got up and ran to the tomb. He bent down and saw only the strips of linen cloth; then he went home, wondering what had happened.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Tidlig den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var fjernet fra graven.
2 Hun løp da og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3 Peter gikk derfor ut, og den andre disippelen også, og de kom til graven.
4 De løp begge sammen, men den andre disippelen løp i forveien, raskere enn Peter, og kom først til graven.
5 Han bøyde seg ned og så linklærne ligge, men gikk ikke inn.
6 Så kom Simon Peter som fulgte etter ham og gikk inn i graven; og han så linklærne ligge,
7 og svetteduken som hadde vært rundt Jesu hode, lå ikke sammen med linklærne, men sammenbrettet for seg selv på et eget sted.
8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som først hadde kommet til graven, og han så, og trodde.
9 For ennå forstod de ikke Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10 Så gikk disiplene tilbake til sine hjem.
11 Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
12 Hun så to engler i hvite klær sitte der Jesu kropp hadde ligget, én ved hodet og én ved føttene.
13 De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
14 Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
15 Jesus sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og hun sier til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham med meg.»
1 Den første dagen i uken, svært tidlig om morgenen, kom de til graven og hadde med seg krydderurtene som de hadde forberedt, sammen med noen andre kvinner.
2 Og de fant stenen rullet bort fra graven.
3 Så gikk de inn, men de fant ikke Herrens Jesu kropp.
4 Og mens de var ute av seg av undring over dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klær.
5 Og da kvinnene ble redde og bøyde ansiktene ned mot jorden, sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6 Han er ikke her; han har stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
22 Dessuten har noen kvinner iblant oss gjort oss forbauset; de gikk tidlig til graven,
23 men de fant ikke hans kropp, og de kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever.
24 Og noen av dem som var med oss gikk til graven, og fant det akkurat slik kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
2 Meget tidlig om morgenen, på den første dag i uken, kom de til graven da solen gikk opp.
3 De sa til hverandre: «Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?»
4 Men da de så opp, så de at steinen allerede var rullet bort, for den var meget stor.
5 De gikk inn i graven og så en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit drakt, og de ble forskrekket.
6 Men han sa til dem: «Vær ikke forskrekket! Dere søker Jesus fra Nasaret, som ble korsfestet. Han er oppstanden, han er ikke her. Se, her er stedet hvor de la ham.
7 Men gå og si til disiplene hans og til Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik han har sagt dere.»
8 De gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de skalv og var helt ute av seg. Og de sa ingenting til noen, for de var redde.
13 Og se, samme dagen gikk to av dem til en landsby som heter Emmaus, som ligger omtrent seksti stadier fra Jerusalem.
11 Men deres ord syntes for dem å være tomt snakk, og de trodde dem ikke.
6 Han er ikke her. Han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.
7 Skynd dere nå å gå og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde. Og se, han går foran dere til Galilea. Der vil dere få se ham. Se, jeg har sagt dere det."
8 Og de gikk i hast bort fra graven med frykt og stor glede; og de løp for å fortelle hans disipler det.
60 og la den i sin nye grav som han hadde hogd ut i fjellet. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk sin vei.
9 og vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
33 Og i samme stund stod de opp og vendte tilbake til Jerusalem, der de fant de elleve samlet, sammen med dem som var hos dem.
34 Disse sa: Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon!
37 Men de ble forskrekket og redde og trodde at de så en ånd.
1 Ved slutten av sabbaten, da det begynte å lysne mot første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.
2 Og se, det ble et stort jordskjelv, for en Herrens engel kom ned fra himmelen og gikk bort og rullet steinen fra graven og satte seg på den.
52 men han forlot linkledet og flyktet naken.
46 Han kjøpte fint linklede, tok ham ned og svøpte ham i linkledet, og la ham i en grav som var hogd ut av fjell, og han rullet en stein foran inngangen til graven.
55 De kvinnene som hadde kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan kroppen hans ble lagt der.
11 Mens de fremdeles var på vei, kom noen av vaktene inn til byen og fortalte øversteprestene alt det som hadde hendt.
16 Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
12 Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på veien ut på landet.
22 Da han derfor var oppreist fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette. Og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.