Apostlenes gjerninger 10:3
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel komme inn til ham og si: «Kornelius.»
Han så i et syn, klart, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: «Kornelius!»
Han så tydelig i et syn omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: «Kornelius!»
Han så i en visjon tydelig omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til seg og si til ham: Kornelius.
Han så klart i en visjon, omtrent ved niende time på dagen, en Guds engel som kom til ham og sa til ham: «Kornelius!»
Han så klart i en visjon rundt den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: Kornelius.
En dag, rundt den niende timen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Cornelius!
Han så i et syn tydelig omkring den niende timen på dagen en Guds engel komme inn til ham og si til ham: Kornelius.
Omkring den niende time på dagen, så han tydelig et syn: en Guds engel kom inn til ham og sa: Kornelius!
Han så tydelig i et syn omtrent ved den niende time på dagen en Guds engel som kom til ham og sa til ham: Kornelius.
Omtrent den niende time på dagen så han i en åpenbaring en Guds engel komme til seg og si: 'Kornelius.'
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
En dag, omkring den niende time, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius!
One afternoon, about three o’clock, he clearly saw in a vision an angel of God coming to him and saying, 'Cornelius.'
Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: 'Kornelius!'
Han saae klarligen i et Syn, ved den niende Time paa Dagen, en Guds Engel, som kom ind til ham og sagde til ham: Cornelius!
He saw in a vision evidently about the ninth hour of the day an angel of God coming in to him, and saying unto him, Cornelius.
Han hadde i et syn klart sett omkring den niende time på dagen en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius.
He saw in a vision clearly about the ninth hour of the day an angel of God coming to him, and saying to him, Cornelius.
Omkring den niende timen på dagen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom til ham og sa: "Cornelius!"
Han så tydelig i et syn, omtrent ved den niende timen på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa, 'Kornelius.'
Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: Kornelius.
Han så klart i et syn, ved den niende time på dagen, en Herrens engel som kom til ham og sa: Kornelius!
The same man sawe in a vision evydetly aboute ye nynthe houre of ye daye an angell of god comynge into him and sayinge vnto him: Cornelius.
The same sawe in a vision openly (aboute the nyenth houre of the daye) an angell of God entringe in to him, and sayenge vnto him: Cornelius.
He sawe in a vision euidently (about the ninth houre of the day) an Angel of God coming in to him, and saying vnto him, Cornelius.
The same sawe by a vision euidently, about the ninth houre of the daye, an Angel of God commyng in to hym, and saying vnto hym, Cornelius.
He saw in a vision evidently about the ninth hour of the day an angel of God coming in to him, and saying unto him, Cornelius.
At about the ninth hour of the day{3:00 PM}, he clearly saw in a vision an angel of God coming to him, and saying to him, "Cornelius!"
he saw in a vision manifestly, as it were the ninth hour of the day, a messenger of God coming in unto him, and saying to him, `Cornelius;'
He saw in a vision openly, as it were about the ninth hour of the day, an angel of God coming in unto him, and saying to him, Cornelius.
He saw in a vision openly, as it were about the ninth hour of the day, an angel of God coming in unto him, and saying to him, Cornelius.
He saw in a vision, clearly, at about the ninth hour of the day, an angel of the Lord coming to him and saying to him, Cornelius!
At about the ninth hour of the day, he clearly saw in a vision an angel of God coming to him, and saying to him, "Cornelius!"
About three o’clock one afternoon he saw clearly in a vision an angel of God who came in and said to him,“Cornelius.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og røsten talte igjen til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
16Dette skjedde tre ganger, og deretter ble kledet straks tatt opp igjen til himmelen.
17Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
18De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
19Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker etter deg.
20Stå derfor opp, gå ned og dra med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem.»
21Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De svarte: «Høvedsmannen Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt rykte hos hele det jødiske folket, fikk fra Gud befaling gjennom en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus for å høre det du har å si.»
23Da ba han dem inn og lot dem være sine gjester. Dagen etter sto Peter opp og dro av sted sammen med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte ham.
24Neste dag kom de til Caesarea. Kornelius ventet på dem og hadde kalt sammen slektninger og nære venner.
25Da Peter var i ferd med å gå inn, møtte Kornelius ham, falt ned ved føttene hans og tilba ham.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.
28Og han sa til dem: «Dere vet hvor ulovlig det er for en jøde å være sammen med eller å oppsøke en fra et annet folkeslag. Men Gud har vist meg at ingen menneske skal kalles vanhellig eller urent.
29Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»
30Kornelius svarte: «For fire dager siden fastet jeg inntil denne stund. Ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
31og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
32Send derfor bud til Joppe og kall hit Simon med tilnavnet Peter. Han bor i huset til garveren Simon ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.'
33Da sendte jeg straks bud til deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her til stede for Gud for å høre alt det Herren har pålagt deg.»
4Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.
5Send nå noen menn til Joppe og hent en som heter Simon med tilnavnet Peter.
6Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus nede ved sjøen; han skal si deg hva du bør gjøre.»
7Da engelen som hadde talt til Kornelius var gått bort, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var hos ham.
8Etter at han hadde fortalt dem alt, sendte han dem av sted til Joppe.
9Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
1Det var en mann i Caesarea ved navn Kornelius, en høvedsmann ved den avdelingen som ble kalt den italienske.
2Han var from og gudfryktig med hele sitt hus, gav mye almisser til folket og ba alltid til Gud.
9Men en røst fra himmelen svarte meg igjen: ‘Det som Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.’
10Dette hendte tre ganger. Deretter ble alt dratt opp igjen til himmelen.
11Og se, umiddelbart sto tre menn ved huset der jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.
14Han skal tale ord til deg som vil gjøre at du og hele ditt hus skal bli frelst.’
11Han så himmelen åpnet og noe som lignet et stort klede kom ned, festet etter de fire hjørnene, og ble senket ned til jorden.
12I det var alle slags firbente dyr på jorden, ville dyr, krypdyr og fugler under himmelen.
13Og det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
4Men Peter begynte med begynnelsen og la saken nøye fram for dem og sa:
5«Jeg var i byen Joppa og ba, og i en henrykkelse hadde jeg et syn: Jeg så en gjenstand komme ned, lik et stort klede som ved de fire hjørnene ble senket ned fra himmelen, og det kom helt ned til meg.
6Da jeg stirret på dette, gransket jeg det og så firbente dyr fra jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
9Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
10Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
11Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.»
3Da han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt omkring ham.
12Og han har sett i et syn en mann som heter Ananias, som kommer inn og legger hendene på ham, for at han skal få synet igjen.»
1Peter og Johannes gikk opp til tempelet ved bønnens time, som var den niende timen.
16Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
10I Damaskus var det en disippel som hette Ananias. Til ham sa Herren i et syn: «Ananias.» Han svarte: «Her er jeg, Herre.»
15Og alle som satt i Rådet stirret fast på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, lyste plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.