Apostlenes gjerninger 10:3

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 3:1 : 1 Peter og Johannes gikk opp til tempelet ved bønnens time, som var den niende timen.
  • Apg 5:19 : 19 Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
  • Apg 9:4 : 4 Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
  • Apg 9:10 : 10 I Damaskus var det en disippel som hette Ananias. Til ham sa Herren i et syn: «Ananias.» Han svarte: «Her er jeg, Herre.»
  • Apg 10:17 : 17 Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
  • Apg 10:19 : 19 Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker etter deg.
  • Apg 10:30 : 30 Kornelius svarte: «For fire dager siden fastet jeg inntil denne stund. Ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
  • Apg 11:13 : 13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.
  • Apg 12:7-9 : 7 Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans. 8 Så sa engelen til ham: «Ta på deg beltet og bind på deg sandalene.» Og det gjorde han. Engelen sa videre: «Ta på deg kappen din og følg meg.» 9 Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn. 10 Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham. 11 Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.»
  • Apg 27:23 : 23 I natt stod det hos meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og tjener,
  • Hebr 1:4 : 4 Idet han er blitt så mye høyere enn englene som det navnet han har arvet er mer opphøyet enn deres.
  • Hebr 1:14 : 14 Er ikke alle sammen tjenende ånder som sendes ut for å tjene dem som skal arve frelse?
  • 2 Mos 33:17 : 17 Og Herren sa til Moses: Også dette, som du har bedt om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
  • Job 4:15-16 : 15 Da passerte en ånd foran ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg. 16 Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens form: et bilde var foran mine øyne, det var stillhet, og jeg hørte en stemme si,
  • Jes 45:4 : 4 For min tjener Jakobs skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et hedersnavn, selv om du ikke kjente meg.
  • Dan 9:20-21 : 20 Mens jeg ennå talte, og ba, og bekjente min synd og mitt folks, Israels, synd, og la min bønn framfor Herren min Gud for min Guds hellige fjell, 21 mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.
  • Matt 27:46 : 46 Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
  • Luk 1:11 : 11 Da viste det seg en Herrens engel for ham, stående til høyre for røkelsesalteret.
  • Luk 2:10-11 : 10 Men engelen sa til dem: «Vær ikke redde! For se, jeg forkynner dere en stor glede som skal være for hele folket. 11 I dag er deres frelser født, i Davids by; han er Kristus, Herren.
  • Luk 2:13 : 13 Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sa:
  • Luk 23:44-46 : 44 Det var nå omkring den sjette time, og det ble mørke over hele landet inntil den niende time. 45 Solen ble formørket, og forhenget i templet revnet midt i to. 46 Da ropte Jesus med høy røst og sa: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt dette, utåndet han.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    15Og røsten talte igjen til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»

    16Dette skjedde tre ganger, og deretter ble kledet straks tatt opp igjen til himmelen.

    17Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.

    18De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.

    19Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker etter deg.

    20Stå derfor opp, gå ned og dra med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem.»

    21Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet?»

    22De svarte: «Høvedsmannen Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt rykte hos hele det jødiske folket, fikk fra Gud befaling gjennom en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus for å høre det du har å si.»

    23Da ba han dem inn og lot dem være sine gjester. Dagen etter sto Peter opp og dro av sted sammen med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte ham.

    24Neste dag kom de til Caesarea. Kornelius ventet på dem og hadde kalt sammen slektninger og nære venner.

    25Da Peter var i ferd med å gå inn, møtte Kornelius ham, falt ned ved føttene hans og tilba ham.

    26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»

    27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.

    28Og han sa til dem: «Dere vet hvor ulovlig det er for en jøde å være sammen med eller å oppsøke en fra et annet folkeslag. Men Gud har vist meg at ingen menneske skal kalles vanhellig eller urent.

    29Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»

    30Kornelius svarte: «For fire dager siden fastet jeg inntil denne stund. Ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg

    31og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.

    32Send derfor bud til Joppe og kall hit Simon med tilnavnet Peter. Han bor i huset til garveren Simon ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.'

    33Da sendte jeg straks bud til deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her til stede for Gud for å høre alt det Herren har pålagt deg.»

  • 84%

    4Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.

    5Send nå noen menn til Joppe og hent en som heter Simon med tilnavnet Peter.

    6Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus nede ved sjøen; han skal si deg hva du bør gjøre.»

    7Da engelen som hadde talt til Kornelius var gått bort, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var hos ham.

    8Etter at han hadde fortalt dem alt, sendte han dem av sted til Joppe.

    9Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.

  • 82%

    1Det var en mann i Caesarea ved navn Kornelius, en høvedsmann ved den avdelingen som ble kalt den italienske.

    2Han var from og gudfryktig med hele sitt hus, gav mye almisser til folket og ba alltid til Gud.

  • 79%

    9Men en røst fra himmelen svarte meg igjen: ‘Det som Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.’

    10Dette hendte tre ganger. Deretter ble alt dratt opp igjen til himmelen.

    11Og se, umiddelbart sto tre menn ved huset der jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.

    12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

    13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.

    14Han skal tale ord til deg som vil gjøre at du og hele ditt hus skal bli frelst.’

  • 74%

    11Han så himmelen åpnet og noe som lignet et stort klede kom ned, festet etter de fire hjørnene, og ble senket ned til jorden.

    12I det var alle slags firbente dyr på jorden, ville dyr, krypdyr og fugler under himmelen.

    13Og det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»

  • 72%

    4Men Peter begynte med begynnelsen og la saken nøye fram for dem og sa:

    5«Jeg var i byen Joppa og ba, og i en henrykkelse hadde jeg et syn: Jeg så en gjenstand komme ned, lik et stort klede som ved de fire hjørnene ble senket ned fra himmelen, og det kom helt ned til meg.

    6Da jeg stirret på dette, gransket jeg det og så firbente dyr fra jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.

  • 72%

    9Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.

    10Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.

    11Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.»

  • 3Da han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt omkring ham.

  • 12Og han har sett i et syn en mann som heter Ananias, som kommer inn og legger hendene på ham, for at han skal få synet igjen.»

  • 1Peter og Johannes gikk opp til tempelet ved bønnens time, som var den niende timen.

  • 16Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.

  • 10I Damaskus var det en disippel som hette Ananias. Til ham sa Herren i et syn: «Ananias.» Han svarte: «Her er jeg, Herre.»

  • 15Og alle som satt i Rådet stirret fast på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.

  • 6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, lyste plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.

  • 7Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.