Apostlenes gjerninger 11:9
Men en røst fra himmelen svarte meg igjen: ‘Det som Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.’
Men en røst fra himmelen svarte meg igjen: ‘Det som Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.’
Men røsten svarte fra himmelen for andre gang: Det som Gud har renset, må ikke du kalle vanhellig.
For annen gang svarte en røst fra himmelen: Det som Gud har gjort rent, må ikke du kalle vanhellig.
En røst svarte meg for andre gang fra himmelen: Det som Gud har renset, må ikke du kalle vanhellig.
Men stemmen svarte meg igjen fra himmelen: Hva Gud har renset, skal ikke du kalle vanlig.
Men stemmen svarte meg fra himmelen for annen gang: "Det som Gud har renset, skal du ikke regne som vanlig."
Men stemmen svarte meg igjen fra himmelen: Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanlig.
Men stemmen svarte fra himmelen en gang til: Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Men røsten svarte meg for andre gang fra himmelen: Det som Gud har renset, kaller ikke du urent.
Men en røst fra himmelen svarte meg for andre gang: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle urent.
Men stemmen talte til meg igjen fra himmelen: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.
Så svarte stemmen meg igjen fra himmelen: «Det som Gud har gjort rent, skal du ikke kalle vanseelig.»
Men en røst fra himmelen svarte meg igjen: ‘Det som Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.’
Da svarte røsten fra himmelen for andre gang: Det Gud har renset, skal du ikke kalle urent.
The voice spoke from heaven a second time: ‘What God has made clean, you must not call unclean.’
Men røsten svarte meg for andre gang fra himmelen: 'Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.'
Men Røsten svarede mig anden Gang af Himmelen: Hvad Gud haver renset, holde du ikke for Ureent.
But the voice answered me again from heaven, What God hath cleansed, that call not thou common.
Men stemmen svarte meg igjen fra himmelen: Det Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.
But the voice answered me again from heaven, What God has cleansed, do not call common.
Men en stemme fra himmelen svarte meg igjen: 'Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.'
Da svarte en røst meg for andre gang fra himmelen: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.
Men en stemme fra himmelen svarte for andre gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Men stemmen sa igjen fra himmelen: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
But the voyce answered me agayne from heven cout not thou those thinges come which god hath clensed.
Neuertheles the voyce answered me agayne from heauen: What God hath clensed, that call not thou vncleane.
But the voyce answered me the seconde time from heauen, The things that God hath purified, pollute thou not.
But the voyce aunswered me agayne from heaue: Make them not comon which God hath cleansed.
But the voice answered me again from heaven, What God hath cleansed, [that] call not thou common.
But a voice answered me the second time out of heaven, 'What God has cleansed, don't you call unclean.'
and a voice did answer me a second time out of the heaven, What God did cleanse, thou -- declare not thou common.
But a voice answered the second time out of heaven, What God hath cleansed, make not thou common.
But a voice answered the second time out of heaven, What God hath cleansed, make not thou common.
But the voice, coming a second time from heaven, said, What God has made clean, do not you make common.
But a voice answered me the second time out of heaven, 'What God has cleansed, don't you call unclean.'
But the voice replied a second time from heaven,‘What God has made clean, you must not consider ritually unclean!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Han så himmelen åpnet og noe som lignet et stort klede kom ned, festet etter de fire hjørnene, og ble senket ned til jorden.
12I det var alle slags firbente dyr på jorden, ville dyr, krypdyr og fugler under himmelen.
13Og det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
14Men Peter sa: «Slett ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.»
15Og røsten talte igjen til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
16Dette skjedde tre ganger, og deretter ble kledet straks tatt opp igjen til himmelen.
17Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
3og sa: «Du gikk inn til uomskårne menn og åt sammen med dem.»
4Men Peter begynte med begynnelsen og la saken nøye fram for dem og sa:
5«Jeg var i byen Joppa og ba, og i en henrykkelse hadde jeg et syn: Jeg så en gjenstand komme ned, lik et stort klede som ved de fire hjørnene ble senket ned fra himmelen, og det kom helt ned til meg.
6Da jeg stirret på dette, gransket jeg det og så firbente dyr fra jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
7Jeg hørte en røst som sa til meg: ‘Reis deg, Peter. Slakt og spis!’
8Men jeg sa: ‘Slett ikke, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.’
10Dette hendte tre ganger. Deretter ble alt dratt opp igjen til himmelen.
11Og se, umiddelbart sto tre menn ved huset der jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.
28Og han sa til dem: «Dere vet hvor ulovlig det er for en jøde å være sammen med eller å oppsøke en fra et annet folkeslag. Men Gud har vist meg at ingen menneske skal kalles vanhellig eller urent.
29Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»
30Kornelius svarte: «For fire dager siden fastet jeg inntil denne stund. Ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
31og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
47For å skille mellom det urene og det rene, og mellom dyret som kan spises, og dyret som ikke kan spises.
18Og han sa til dem: «Er også dere så uforstående? Ser dere ikke at det som kommer utenfra og inn i mennesket, ikke kan gjøre ham uren?
19For det går ikke inn i hjertet hans, men i magen, og går ut i kloakken, og slik blir all mat renset.»
14Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Se, min sjel har ikke blitt besmittet, for fra min ungdom av har jeg ikke spist noe som har dødd av seg selv eller blitt revet i stykker; og noe avskyelig kjøtt har ikke kommet i min munn.»
10Men alt som ikke har finner og skjell, kan dere ikke spise; det er urent for dere.
11Blant alle rene fugler kan dere spise.
7Og svinet, selv om det deler klover og er klovdyr, tygger det ikke drøv; det er urent for dere.
8Dere skal ikke spise av deres kjøtt, og dere skal ikke røre deres døde kropp; de er urene for dere.
9Dette kan dere spise av alt som er i vannet: alt som har finner og skjell i vannet, i havene og i elvene, det kan dere spise.
10Alt som ikke har finner og skjell i havene og i elvene, av alt som beveger seg i vannet, og av alt levende som er i vannet, de skal være avskyelig for dere.
19Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker etter deg.
14Jeg vet, og er overbevist i Herren Jesus om at ingenting er urent i seg selv; men den som anser noe for urent, for ham er det urent.
34Av alt mat som kan spises, på det som kommer vann fra disse, skal være urent: og all drikke som kan drikkes i hvert slikt kar, skal være urent.
3Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
4Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.
11Det er ikke det som kommer inn i munnen som gjør et menneske urent, men det som kommer ut av munnen, det gjør mennesket urent.
7For Gud har ikke kalt oss til urenhet, men til hellighet.
9Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for han renset deres hjerter ved troen.
17Derfor, gå ut fra deres midte og skill dere ut, sier Herren, og rør ikke ved det urene, så vil jeg ta imot dere.
12Alt som ikke har finner eller skjell i vannet, det skal være en avsky for dere.
36Likevel, en kilde eller brønn, hvor det er rikelig med vann, skal forbli rent; men alt som rører ved deres kropp, skal være urent.
9Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
43Dere skal ikke gjøre dere selv avskyelige med noen kryp som kryper, og dere skal heller ikke gjøre dere urene med dem, for derved å bli urene.
6Den som rører ved noe slikt, skal være uren til kvelden, og skal ikke spise av de hellige tingene uten at han vasker kroppen med vann.
3Du skal ikke spise noe som er avskyelig.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.
26Kroppen til hvert dyr som deler klover, men ikke er klovdyr, og ikke tygger drøv, er urene for dere: hver den som rører ved dem, skal være uren.
40Og den som spiser av kroppen til det skal vaske sine klær, og være uren til kvelden: også den som bærer kroppen av det skal vaske sine klær, og være uren til kvelden.
25Dere skal derfor skille mellom rene og urene dyr, og mellom urene og rene fugler; og dere skal ikke gjøre deres sjeler avskyelige ved dyr, eller ved fugler, eller ved noen slags levende ting som kryper på jorden, som jeg har skilt fra dere som urene.
19Og kjøttet som kommer i berøring med noe urent, skal ikke spises; det skal brennes opp i ild: Og alt kjøttet som ikke er urent, skal spise det.