Apostlenes gjerninger 11:8
Men jeg sa: ‘Slett ikke, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.’
Men jeg sa: ‘Slett ikke, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.’
Men jeg sa: På ingen måte, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.
Men jeg sa: Slett ikke, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.
Men jeg sa: På ingen måte, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.
Men jeg sa: Ikke så, Herre; for ingenting vanlig eller urent har noen gang kommet inn i munnen min.
Men jeg svarte: "Aldeles ikke, Herre! For ingenting vanlig eller urent har noen gang gått inn i munnen min."
Men jeg sa: Nei, Herre; for ingenting vanlig eller urent har noen gang kommet inn i min munn.
Men jeg sa: Alder ikke, Herre! for jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.
Men jeg sa: Ikke så, Herre! For intet urent eller vanhellig har nogen gang kommet inn i min munn.
Men jeg sa: Aldri i livet, Herre; for aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.
Men jeg sa: Nei, Herre, for ingenting vanhellig eller urent har noensinne kommet inn i min munn.
Men jeg svarte: «Nei, Herre, for aldri har noe vanseelig eller urent kommet inn i min munn.»
Men jeg sa: ‘Slett ikke, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.’
Men jeg sa: På ingen måte, Herre; for aldri har noe urent eller vanhellig kommet inn i min munn.
But I said, ‘Surely not, Lord! Nothing impure or unclean has ever entered my mouth.’
Men jeg sa: 'På ingen måte, Herre, for aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.'
Men jeg sagde: Ingenlunde, Herre! thi aldrig kom noget Vanhelligt eller Ureent i min Mund.
But I said, Not so, Lord: for nothing common or unclean hath at any time entered into my mouth.
Men jeg sa: Ikke slik, Herre; for ingenting vanhellig eller urent har noensinne kommet inn i min munn.
But I said, Not so, Lord; for nothing common or unclean has ever entered my mouth.
Men jeg svarte: 'Aldri, Herre, for aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.'
Men jeg sa: Ingenlunde, Herre, for aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.
Men jeg sa: Nei, Herre! For aldri har noe urent eller vanhellig kommet inn i min munn.
Men jeg sa: Nei, Herre; for ingenting vanhellig eller urent har noensinne kommet inn i min munn.
And I sayd: God forbyd LORde for nothinge comen or vnclene hath at eny tyme entred into my mouth.
But I sayde: Oh no, LORDE, for there neuer entred eny commen or vncleane thinge in to my mouth.
And I said, God forbid, Lord: for nothing polluted or vncleane hath at any time entred into my mouth.
But I sayde, Not so Lorde: For nothyng common or vncleane hath at any tyme entred into my mouth.
But I said, Not so, Lord: for nothing common or unclean hath at any time entered into my mouth.
But I said, 'Not so, Lord, for nothing unholy or unclean has ever entered into my mouth.'
and I said, Not so, Lord; because anything common or unclean hath at no time entered into my mouth;
But I said, Not so, Lord: for nothing common or unclean hath ever entered into my mouth.
But I said, Not so, Lord: for nothing common or unclean hath ever entered into my mouth.
But I said, No, Lord; for nothing common or unclean has ever come into my mouth.
But I said, 'Not so, Lord, for nothing unholy or unclean has ever entered into my mouth.'
But I said,‘Certainly not, Lord, for nothing defiled or ritually unclean has ever entered my mouth!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Han så himmelen åpnet og noe som lignet et stort klede kom ned, festet etter de fire hjørnene, og ble senket ned til jorden.
12I det var alle slags firbente dyr på jorden, ville dyr, krypdyr og fugler under himmelen.
13Og det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
14Men Peter sa: «Slett ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.»
15Og røsten talte igjen til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
16Dette skjedde tre ganger, og deretter ble kledet straks tatt opp igjen til himmelen.
17Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
9Men en røst fra himmelen svarte meg igjen: ‘Det som Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.’
10Dette hendte tre ganger. Deretter ble alt dratt opp igjen til himmelen.
3og sa: «Du gikk inn til uomskårne menn og åt sammen med dem.»
4Men Peter begynte med begynnelsen og la saken nøye fram for dem og sa:
5«Jeg var i byen Joppa og ba, og i en henrykkelse hadde jeg et syn: Jeg så en gjenstand komme ned, lik et stort klede som ved de fire hjørnene ble senket ned fra himmelen, og det kom helt ned til meg.
6Da jeg stirret på dette, gransket jeg det og så firbente dyr fra jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
7Jeg hørte en røst som sa til meg: ‘Reis deg, Peter. Slakt og spis!’
13Herren sa: «Slik skal Israels barn spise sitt urene brød blant de folkeslagene jeg vil drive dem til.»
14Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Se, min sjel har ikke blitt besmittet, for fra min ungdom av har jeg ikke spist noe som har dødd av seg selv eller blitt revet i stykker; og noe avskyelig kjøtt har ikke kommet i min munn.»
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.
28Og han sa til dem: «Dere vet hvor ulovlig det er for en jøde å være sammen med eller å oppsøke en fra et annet folkeslag. Men Gud har vist meg at ingen menneske skal kalles vanhellig eller urent.
29Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»
30Kornelius svarte: «For fire dager siden fastet jeg inntil denne stund. Ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
31og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
14Jeg vet, og er overbevist i Herren Jesus om at ingenting er urent i seg selv; men den som anser noe for urent, for ham er det urent.
11Det er ikke det som kommer inn i munnen som gjør et menneske urent, men det som kommer ut av munnen, det gjør mennesket urent.
18Og han sa til dem: «Er også dere så uforstående? Ser dere ikke at det som kommer utenfra og inn i mennesket, ikke kan gjøre ham uren?
19For det går ikke inn i hjertet hans, men i magen, og går ut i kloakken, og slik blir all mat renset.»
7Og svinet, selv om det deler klover og er klovdyr, tygger det ikke drøv; det er urent for dere.
8Dere skal ikke spise av deres kjøtt, og dere skal ikke røre deres døde kropp; de er urene for dere.
47For å skille mellom det urene og det rene, og mellom dyret som kan spises, og dyret som ikke kan spises.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.
10Men alt som ikke har finner og skjell, kan dere ikke spise; det er urent for dere.
9Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
15Det er ikke noe utenfor mennesket som kommer inn i ham og gjør ham uren, men det er det som går ut av ham, som gjør ham uren.
34Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,
20Ødelegg ikke Guds verk for matens skyld. Riktignok er alt rent, men det er ondt for det mennesket som spiser med anstøt.
8Og grisen, fordi den har kløvd hov, men ikke tygger drøv, er uren for dere. Dere skal ikke spise kjøttet deres eller berøre det døde skrotten.
14Jeg har ikke spist av det når jeg sørget, heller ikke har jeg fjernet noe av det til noe urent bruk, eller gitt noe av det til de døde. Jeg har lyttet til Herren min Guds røst og gjort alt du har pålagt meg.
20Disse tingene gjør et menneske urent, men å spise med uvaskede hender gjør ikke et menneske urent.
7Det min sjel nektet å røre, er nå min lidelses mat.
4Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.
3Du skal ikke spise noe som er avskyelig.
9Simon Peter sier til ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.»
17Forstår dere ikke ennå at alt som går inn i munnen, kommer ned i magen og føres ut i avløpet?
34Av alt mat som kan spises, på det som kommer vann fra disse, skal være urent: og all drikke som kan drikkes i hvert slikt kar, skal være urent.
8Da svarte Peter, fylt av Den Hellige Ånd: «Dere som er ledere for folket og Israels eldste!
19Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker etter deg.
20Stå derfor opp, gå ned og dra med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem.»
6Så kom han til Simon Peter, og Peter sier til ham: «Herre, vasker du mine føtter?»
8Av rene dyr, av dyr som ikke er rene, av fugler, og av alt som kryper på jorden,