Apostlenes gjerninger 9:40
Peter sendte alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot liket og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter sendte alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot liket og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Men Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter sendte alle ut, knelte og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp.
Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Men Peter sendte dem alle ut, og knelte ned og ba; og han snudde seg til kroppen og sa: Tabitha, reis deg. Og hun åpnet øynene sine; og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Men Peter sendte ut alle. Så falt han på kne og ba; og da han snudde seg mot liket, sa han: "Tabita, stå opp!" Og hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Men Peter ba dem alle gå ut, og han kneilte ned og ba; og han vendte seg mot kroppen og sa: Tabitha, stå opp. Og hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot den døde kvinnen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Men Peter sendte dem alle ut, og knelte ned og ba; og vendte seg til kroppen og sa: Tabitha, reis deg. Og hun åpnet sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter sendte alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot liket og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter stakk dem alle til side, knelte ned og ba. Han vendte seg til den døde og sa: «Tabitha, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter sendte alle ut og knelte ned og ba. Så vendte han seg til kroppen og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene sine, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter sent everyone out of the room, then knelt down and prayed. Turning toward the body, he said, "Tabitha, arise." She opened her eyes, and when she saw Peter, she sat up.
Peter sendte alle ut, falt på kne og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: 'Tabita, stå opp!' Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Men Petrus viste Alle ud, faldt paa Knæ og bad; og han vendte sig til Legemet og sagde: Tabitha, staa op! Men hun oplod sine Øine, og der hun saae Petrus, satte hun sig op.
But Peter put them all forth, and kneeled down, and prayed; and turning him to the body said, Tabitha, arise. And she opened her eyes: and when she saw Peter, she sat up.
Peter sendte dem alle ut, knelte og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
But Peter put them all outside, and knelt down and prayed; and turning to the body, he said, Tabitha, arise. And she opened her eyes, and when she saw Peter she sat up.
Peter sendte dem alle ut, bøyde seg ned og ba. Så vendte han seg til legemet og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter sendte dem alle ut, knelte og ba. Deretter vendte han seg mot den døde og sa: 'Tabita, stå opp!' Hun åpnet øynene og så Peter, og satte seg opp.
Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg til den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Men Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba; og vendte seg mot kroppen, sa han: Tabita, stå opp. Og hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
But{G1161} Peter{G4074} put them{G1544} all{G3956} forth,{G5087} and kneeled down{G1119} and prayed;{G4336} and{G2532} turning{G1994} to{G4314} the body,{G4983} he said,{G2036} Tabitha,{G5000} arise.{G450} And{G1161} she opened{G455} her{G846} eyes;{G3788} and{G2532} when she saw{G1492} Peter,{G4074} she sat up.{G339}
But{G1161} Peter{G4074} put{G1544}{(G5631)} them all{G3956} forth{G1854}, and kneeled down{G5087}{(G5631)}{G1119}, and prayed{G4336}{(G5662)}; and{G2532} turning{G1994}{(G5660)} him to{G4314} the body{G4983} said{G2036}{(G5627)}, Tabitha{G5000}, arise{G450}{(G5628)}. And{G1161} she opened{G455}{(G5656)} her{G846} eyes{G3788}: and{G2532} when she saw{G1492}{(G5631)} Peter{G4074}, she sat up{G339}{(G5656)}.
And Peter put the all forth and kneled doune and prayde and turned him to ye body and sayde: Tabitha aryse. And she opened her eyes and whe she sawe Peter she sat vp.
And wha Peter had put them all forth, he kneled downe, made his prayer, and turned him vnto the body, and sayde: Tabitha, ryse vp. And she opened hir eyes: and whan she sawe Peter she sat hir downe agayne.
But Peter put them all forth, and kneeled downe, and prayed, and turned him to the body, and sayd, Tabitha, arise; she opened her eyes, and when she sawe Peter, sate vp.
And Peter put them all foorth, and kneled downe, and prayed, and turned hym to the body, and sayde: Tabitha aryse. And she opened her eyes, and when she sawe Peter, she sate vp.
But Peter put them all forth, and kneeled down, and prayed; and turning [him] to the body said, Tabitha, arise. And she opened her eyes: and when she saw Peter, she sat up.
Peter put them all out, and kneeled down and prayed. Turning to the body, he said, "Tabitha, get up!" She opened her eyes, and when she saw Peter, she sat up.
And Peter having put them all forth without, having bowed the knees, did pray, and having turned unto the body said, `Tabitha, arise;' and she opened her eyes, and having seen Peter, she sat up,
But Peter put them all forth, and kneeled down and prayed; and turning to the body, he said, Tabitha, arise. And she opened her eyes; and when she saw Peter, she sat up.
But Peter put them all forth, and kneeled down and prayed; and turning to the body, he said, Tabitha, arise. And she opened her eyes; and when she saw Peter, she sat up.
But Peter made them all go outside, and went down on his knees in prayer; and turning to the body, he said, Tabitha, get up. And, opening her eyes, she saw Peter and got up.
Peter put them all out, and kneeled down and prayed. Turning to the body, he said, "Tabitha, get up!" She opened her eyes, and when she saw Peter, she sat up.
But Peter sent them all outside, knelt down, and prayed. Turning to the body, he said,“Tabitha, get up.” Then she opened her eyes, and when she saw Peter, she sat up.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41 Han rakte henne hånden og reiste henne opp, og da han hadde kalt på de hellige og enkene, presenterte han henne som levende.
42 Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
32 Og det skjedde, da Peter dro rundt omkring, kom han også ned til de hellige som bodde i Lod.
33 Der fant han en mann ved navn Æneas, som hadde vært sengeliggende i åtte år og var lam.
34 Peter sa til ham: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg! Stå opp og gjør i stand sengen din.» Og straks stod han opp.
35 Alle som bodde i Lod og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
36 I Joppe var der en disippel ved navn Tabita, som oversatt betyr Dorkas. Hun var rik på gode gjerninger og gavmildhet.
37 Det skjedde i de dager at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne i en sal ovenpå.
38 Siden Lydda lå nær Joppe og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba ham innstendig om å komme til dem uten opphold.
39 Peter reiste seg og dro med dem. Da han kom frem, førte de ham opp i salen, og alle enkene sto rundt ham gråtende og viste ham kapper og klær som Dorcas hadde laget mens hun var hos dem.
24 sa han til dem: «Gå ut herfra, for jenta er ikke død, men hun sover.» Og de lo hånlig av ham.
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok hennes hånd, og jenta reiste seg opp.
9 Da sa Peter til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Se, føttene til dem som har begravd din mann står nå ved døren, og de skal bære deg ut også.»
10 Så falt hun straks ned ved føttene hans og døde, og da de unge mennene kom inn, fant de henne død. De bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen hennes.
54 Men han sendte dem alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
55 Da returnerte hennes ånd, og hun sto straks opp. Han befalte at hun skulle få noe å spise.
41 Og han grep barnets hånd og sa til henne: «Talita kumi!» som betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42 Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.
16 Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
6 Da sa Peter: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens navn, reis deg og gå!»
7 Og han grep ham i høyre hånd og reiste ham opp, og straks fikk føttene og anklene hans styrke.
8 Han sprang opp, sto og gikk omkring, og gikk inn i tempelet sammen med dem; han gikk og hoppet og lovpriste Gud.
9 Og alt folket så ham gå omkring og prise Gud.
10 Og de kjente ham igjen som den mannen som pleide å sitte ved Den fagre porten ved tempelet for å få almisser, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.
9 Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
52 Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.
13 Da Peter banket på ytterporten, kom en tjenestejente som het Rode for å høre etter.
14 Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.
7 Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.
26 Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
14 Så gikk han bort og rørte ved båren, og de som bar, stanset opp. Og han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»
15 Og den døde satte seg opp og begynte å tale; og så ga Jesus ham tilbake til hans mor.
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
31 Han gikk bort til henne, tok henne ved hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne straks, og hun tjente dem.
4 Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.
14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
1 Peter og Johannes gikk opp til tempelet ved bønnens time, som var den niende timen.
9 Når vi i dag blir forhørt på grunn av en god gjerning gjort mot den syke mannen, hvordan han er blitt helbredet,
4 Men Peter begynte med begynnelsen og la saken nøye fram for dem og sa:
39 Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
43 Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!»
3 Da han så Peter og Johannes som skulle gå inn i tempelet, ba han dem om en almisse.
18 Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
6 De unge mennene reiste seg, svøpte ham inn, bar ham ut og begravde ham.
11 Og Herren sa til ham: «Reis deg og gå til gaten som heter Den rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus fra Tarsus, for se, han ber.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.
36 Da han hadde sagt dette, knelte han ned og ba sammen med dem alle.
12 Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det er ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
39 Han stilte seg ved henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og tjente dem.
15 Han sa: Kall henne. Han kalte henne, og hun stod i døråpningen.