Apostlenes gjerninger 21:22
Hva bør vi gjøre? Forsamlingen må komme sammen, for de vil få høre at du har kommet.
Hva bør vi gjøre? Forsamlingen må komme sammen, for de vil få høre at du har kommet.
Hva skal vi da gjøre? Helt sikkert vil mengden komme sammen, for de vil høre at du er kommet.
Hva skal vi så gjøre? Det vil helt sikkert komme sammen en mengde, for de vil høre at du er kommet.
Hva skal vi da gjøre? Helt sikkert vil en mengde samles, for de vil høre at du er kommet.
Hva er så dette? Menneskemengden må nødvendigvis samles, for de vil høre at du er kommet.
Hva er så å gjøre? Det er viktig at de samles; for de vil høre at du har kommet.
Hva skal vi da gjøre? Folkemengden må nødvendigvis samles; for de vil høre at du er kommet.
Hva skal gjøres? Menneskene vil høre at du er kommet.
Hva skal vi gjøre? For de vil helt sikkert høre at du har kommet.
Hva skal vi gjøre da? De vil garantert høre at du har kommet.
Hva nå? Folketets mengde må nødvendigvis komme sammen, for de vil høre at du er kommet.
Hvordan kan det da være? Folkemengden må samles, for de vil få høre at du har kommet.
Hva bør vi gjøre? Forsamlingen må komme sammen, for de vil få høre at du har kommet.
Hva skal vi gjøre? De vil helt sikkert få høre at du er kommet.
What should we do? They will certainly hear that you have come.
Hva skal vi gjøre? De kommer garantert til å høre at du er kommet.
Hvad er da (at gjøre)? Mængden bør endelig komme sammen; thi de ville faae at høre, at du er kommen.
What is it therefore? the multitude must needs come together: for they will hear that thou art come.
Hva er så utfallet? Det er nødvendig at folket samler seg, for de vil høre at du er kommet.
What is it then? the multitude must certainly come together: for they will hear that you are come.
Hva skal vi så gjøre? Forsamlingen må visselig samles, for de vil høre at du har kommet.
Hva skal vi gjøre? De vil sannelig komme sammen, for de vil høre at du er kommet.
Hva gjør vi nå? De vil uten tvil høre at du er kommet.
Hva skal vi gjøre? De vil sikkert få høre at du er her.
What{G5101} is it{G2076} therefore?{G3767} They{G4128} will{G1163} certainly{G3843} {G4905} {G1063} hear{G191} that{G3754} thou art come.{G2064}
What{G5101} is it{G2076}{(G5748)} therefore{G3767}? the multitude{G4128} must{G1163}{(G5748)} needs{G3843} come together{G4905}{(G5629)}: for{G1063} they will hear{G191}{(G5695)} that{G3754} thou art come{G2064}{(G5754)}.
What is it therfore? The multitude must nedes come togeder. For they shall heare that thou arte come.
What is it therfore? The multitude must nedes come together, for they shal heare that thou art come.
What is then to be done? the multitude must needes come together: for they shall heare that thou art come.
What is it therefore? The multitude must needes come together: For they shall heare that thou art come.
What is it therefore? the multitude must needs come together: for they will hear that thou art come.
What then? The assembly must certainly meet, for they will hear that you have come.
what then is it? certainly the multitude it behoveth to come together, for they will hear that thou hast come.
What is it therefore? They will certainly hear that thou art come.
What is it therefore? They will certainly hear that thou art come.
What then is the position? They will certainly get news that you have come.
What then? The assembly must certainly meet, for they will hear that you have come.
What then should we do? They will no doubt hear that you have come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20 Da de hørte dette, priste de Gud og sa til ham: «Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har kommet til troen, og alle er ivrige etter å holde loven.
21 Men de har fått høre om deg at du lærer alle jøder blant hedningene å forlate Moses, og sier at de ikke skal omskjære barna sine eller holde seg til skikkene.
23 Gjør derfor det vi sier til deg: Vi har fire menn som har avlagt et løfte.
24 Ta dem med deg, rens deg sammen med dem, og betal utgiftene deres slik at de kan barbere hodet. Da vil alle skjønne at det ikke er noe i det de har fått høre om deg, men at du selv lever rett og holder loven.
21 De svarte ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller hørt noen av brødrene som er kommet derfra si noe ondt om deg.
22 Men vi ønsker å høre dine tanker; for vi vet at denne sekten overalt møter motstand.»
23 Så satte de en dag for å møte ham, og det kom mange til ham i hans bolig. Og han forklarte og vitnet om Guds rike, og forsøkte fra morgen til kveld å overbevise dem om Jesus ut fra Moseloven og profetene.
33 Da sendte jeg straks bud til deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her til stede for Gud for å høre alt det Herren har pålagt deg.»
27 Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.
28 Og han sa til dem: «Dere vet hvor ulovlig det er for en jøde å være sammen med eller å oppsøke en fra et annet folkeslag. Men Gud har vist meg at ingen menneske skal kalles vanhellig eller urent.
29 Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»
15 'For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.'
32 Noen ropte ett, andre ropte noe annet; forsamlingen var i total forvirring, og flertallet visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
4 Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste. Der fortalte de alt hva Gud hadde gjort gjennom dem.
5 Men noen av fariseernes parti som hadde kommet til troen, reiste seg og sa at det var nødvendig å omskjære dem og befale dem å holde Moseloven.
6 Apostlene og de eldste kom sammen for å drøfte denne saken.
21 De forkynner skikker som det ikke er lov for oss romere å overta eller følge!»
22 Menneskemengden reiste seg da samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
25 Så kom en og meldte dem: «Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.»
19 Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva slags ny lære dette er som du forkynner?
20 For du bringer noen underlige ting til våre ører. Vi ønsker derfor å vite hva dette betyr.»
21 For alle atenerne og de utlendingene som oppholdt seg der, var bare opptatt av å høre eller fortelle noe nytt.
38 Tidlig om morgenen kom alt folket til ham i tempelet for å høre ham.
1 Og noen menn som kom ned fra Judea, lærte brødrene og sa: Dersom dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.
21 Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og underviste. Men ypperstepresten og hans følge kalte sammen Rådet og hele Israels eldsteråd, og sendte bud til fengselet for å hente apostlene.
20 Han svarte: «Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, under påskudd av å forhøre ham nærmere.
22 Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
28 «Derfor skal dere vite at Guds frelse er blitt sendt til hedningene, og de vil høre.»
44 Den neste sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
21 For Moses har fra gammel tid sine forkynnere i hver by, og blir opplest i synagogene hver sabbatsdag.
21 Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
28 og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket, mot loven og mot dette stedet. Han har til og med ført grekere inn i templet og har gjort dette hellige stedet urent.»
29 For tidligere hadde de sett Trofimus fra Efesos sammen med ham i byen, og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
26 De kom til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var hos deg på den andre siden av Jordan, han som du vitnet om, nå døper han, og alle går til ham.»
21 Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
17 Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem og kom hit for samme hensikt, for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
1 Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
2 Og da de hørte at han talte på hebraisk, ble de enda mer stille, og han sa:
40 For vi står i fare for å bli anklaget for dagens opprør, da det ikke finnes noen grunn vi kan gi for denne uordnede folkesamlingen.»
6 Da denne lyden ble hørt, samlet en stor folkemengde seg, og de ble forvirret, fordi hver enkelt hørte disiplene tale på sitt eget språk.
18 Derfor gikk også folket ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette under.
27 Da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
1 Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
18 og så ham si til meg: 'Skynd deg og forlat Jerusalem raskt; for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.'
11 Du kan lett etterprøve at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
8 og han befalte hans anklagere å komme til deg. Når du selv undersøker ham, vil du kunne få kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.»
12 De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde. Så kom de over ham, grep ham og førte ham fram til Rådet.
4 Men folkemengden i byen ble splittet: Noen holdt med jødene, og noen med apostlene.