Apostlenes Gjerninger 10:31
og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
og han sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.’
og sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og almissene dine er blitt husket for Guds ansikt.’
og sa: ‘Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.’
Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almiser er blitt husket for Gud.
Og han sa: «Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine veldedigheter er blitt husket for Gud.»
Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine gaver er blitt husket av Gud.
Han sa: Cornelius, din bønn har blitt hørt, og dine almisser har blitt husket for Gud.
og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i minne for Gud.
Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine velgjerninger er blitt husket for Gud.
Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket for Gud.
‘…og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og din veldedighet blir husket i Guds åsyn.’
og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.
He said, 'Cornelius, your prayer has been heard, and your acts of charity have been remembered before God.
Han sa: 'Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er minnet for Guds åsyn.'
og han sagde: Cornelius! din Bøn er bønhørt, og dine Almisser ere ihukommede for Gud.
And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
Og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket i Guds nærvær.
And said, Cornelius, your prayer is heard, and your alms are remembered in the sight of God.
Han sa: 'Cornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gaver til de trengende er kommet i erindring for Gud.
Han sa, Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gode gjerninger er blitt husket for Gud.
Og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
som sa: Kornelius, din bønn er hørt av Gud, og dine gaver er husket.
and{G2532} saith,{G5346} Cornelius,{G2883} thy{G4675} prayer{G4335} is heard,{G1522} and{G2532} thine{G4675} alms{G1654} are had in remembrance{G3415} in the sight of{G1799} God.{G2316}
And{G2532} said{G5346}{(G5748)}, Cornelius{G2883}, thy{G4675} prayer{G4335} is heard{G1522}{(G5681)}, and{G2532} thine{G4675} alms{G1654} are had in remembrance{G3415}{(G5681)} in the sight{G1799} of God{G2316}.
and sayde: Cornelius thy prayer is hearde and thyne almes dedes are had in remembraunce in the sight of God.
and sayde: Cornelius, yi prayer is herde, and thine allmesse dedes are had in remebraunce iu the sighte of God.
And sayd, Cornelius, thy prayer is heard, and thine almes are had in remembrance in the sight of God.
And sayde: Cornelius, thy prayer is heard, and thyne almes deedes are had in remembraunce in the syght of God.
And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
and said, 'Cornelius, your prayer is heard, and your gifts to the needy are remembered in the sight of God.
and he said, Cornelius, thy prayer was heard, and thy kind acts were remembered before God;
and saith, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
and saith, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
Who said, Cornelius, your prayer has come to the ears of God, and your offerings are kept in his memory.
and said, 'Cornelius, your prayer is heard, and your gifts to the needy are remembered in the sight of God.
and said,‘Cornelius, your prayer has been heard and your acts of charity have been remembered before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det var en mann i Caesarea ved navn Kornelius, en høvedsmann ved den avdelingen som ble kalt den italienske.
2 Han var from og gudfryktig med hele sitt hus, gav mye almisser til folket og ba alltid til Gud.
3 Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
4 Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.
5 Send nå noen menn til Joppe og hent en som heter Simon med tilnavnet Peter.
6 Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus nede ved sjøen; han skal si deg hva du bør gjøre.»
7 Da engelen som hadde talt til Kornelius var gått bort, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var hos ham.
8 Etter at han hadde fortalt dem alt, sendte han dem av sted til Joppe.
9 Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
29 Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»
30 Kornelius svarte: «For fire dager siden fastet jeg inntil denne stund. Ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
21 Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22 De svarte: «Høvedsmannen Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt rykte hos hele det jødiske folket, fikk fra Gud befaling gjennom en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus for å høre det du har å si.»
23 Da ba han dem inn og lot dem være sine gjester. Dagen etter sto Peter opp og dro av sted sammen med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte ham.
24 Neste dag kom de til Caesarea. Kornelius ventet på dem og hadde kalt sammen slektninger og nære venner.
25 Da Peter var i ferd med å gå inn, møtte Kornelius ham, falt ned ved føttene hans og tilba ham.
26 Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
27 Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.
32 Send derfor bud til Joppe og kall hit Simon med tilnavnet Peter. Han bor i huset til garveren Simon ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.'
33 Da sendte jeg straks bud til deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her til stede for Gud for å høre alt det Herren har pålagt deg.»
34 Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,
35 men i hvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.
13 Og det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
14 Men Peter sa: «Slett ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.»
15 Og røsten talte igjen til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
16 Dette skjedde tre ganger, og deretter ble kledet straks tatt opp igjen til himmelen.
17 Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
18 De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
19 Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker etter deg.
8 Men jeg sa: ‘Slett ikke, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.’
9 Men en røst fra himmelen svarte meg igjen: ‘Det som Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.’
10 Dette hendte tre ganger. Deretter ble alt dratt opp igjen til himmelen.
11 Og se, umiddelbart sto tre menn ved huset der jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.
14 Han skal tale ord til deg som vil gjøre at du og hele ditt hus skal bli frelst.’
44 Mens Peter enda talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte Ordet.
45 De troende av jødisk herkomst som hadde kommet med Peter, ble forbløffet fordi Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.
46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
1 Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
4 Men Peter begynte med begynnelsen og la saken nøye fram for dem og sa:
5 «Jeg var i byen Joppa og ba, og i en henrykkelse hadde jeg et syn: Jeg så en gjenstand komme ned, lik et stort klede som ved de fire hjørnene ble senket ned fra himmelen, og det kom helt ned til meg.
5 Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
16 Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
40 Peter sendte alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot liket og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
11 Han så himmelen åpnet og noe som lignet et stort klede kom ned, festet etter de fire hjørnene, og ble senket ned til jorden.
11 Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.»
18 Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
3 Da han så Peter og Johannes som skulle gå inn i tempelet, ba han dem om en almisse.