Apostlenes gjerninger 26:11
Ofte straffet jeg dem i alle synagoger, forsøkte å tvinge dem til å spotte, og i min sterke raseri forfulgte jeg dem også til fremmede byer.
Ofte straffet jeg dem i alle synagoger, forsøkte å tvinge dem til å spotte, og i min sterke raseri forfulgte jeg dem også til fremmede byer.
Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; i mitt sterke raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
Gang på gang straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byene utenfor landet.
Ofte straffet jeg dem i synagogene og prøvde å tvinge dem til å spotte; i mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byer utenfor landet.
Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å bespotte; og i min overmot jaget jeg dem til fremmede byer.
I alle synagogene straffet jeg dem mange ganger og tvang dem til å blasfemere. Dessuten, i min forbitrelse mot dem, forfulgte jeg dem helt til de ytre byene.
Og jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; og fordi jeg var voldsomt rasende på dem, forfulgte jeg dem helt til ukjente byer.
I synagogene straffet jeg dem ofte og tvang dem til å spotte, og i raseri mot dem forfulgte jeg dem til og med til byer i utlandet.
Og i hver synagoge straffet jeg dem ofte, og tvang dem til å spotte; og i overmåte raseri mot dem, forfulgte jeg dem like frem til fremmede byer.
Ofte straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt raseri forfulgte jeg dem til og med til byer utenfor landet.
Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; i mitt raseri forfulgte jeg dem selv til fremmede byer.
Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte, og i min intense vrede forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
Ofte straffet jeg dem i alle synagoger, forsøkte å tvinge dem til å spotte, og i min sterke raseri forfulgte jeg dem også til fremmede byer.
I alle synagogene straffet jeg dem ofte og tvang dem til å spotte; og jeg var så rasende på dem at jeg forfulgte dem til og med til fremmede byer.
I punished them often in all the synagogues, trying to force them to blaspheme. In my raging fury against them, I persecuted them even to foreign cities.
I synagogene straffet jeg dem ofte for å tvinge dem til å spotte, og i min intense vrede forfulgte jeg dem helt til utenlandske byer.
Og i alle Synagoger lod jeg dem ofte straffe og tvang dem til at tale bespotteligen, og end mere rasende mod dem, forfulgte jeg dem endog indtil udenlandske Stæder.
And I punished them oft in every synagogue, and compelled them to blaspheme; and being exceedingly mad against them, I persecuted them even unto strange cities.
Jeg straffet dem ofte i synagogene og tvang dem til å spotte. Jeg var så rasende mot dem at jeg også forfulgte dem til fremmede byer.
And I punished them often in every synagogue, and compelled them to blaspheme; and being exceedingly mad against them, I persecuted them even to foreign cities.
Jeg straffet dem ofte i alle synagogene og forsøkte å få dem til å spotte. I voldsomt raseri forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
Og i hver synagoge straffet jeg dem ofte og tvang dem til å spotte; jeg var også rasende mot dem og forfulgte dem like til fremmede byer.
Ofte, i alle synagogene, straffet jeg dem og forsøkte å få dem til å spotte; og i mitt vanvittige raseri mot dem, forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
Jeg straffet dem ofte i synagogene og tvang dem til å spotte Gud; og i min raseri forfulgte jeg dem selv i byer langt borte.
And punishing them oftentimes in all the synagogues, I strove to make them blaspheme; and being exceedingly mad against them, I persecuted them even {G2532} unto foreign cities.
And I punysshed them ofte in every synagoge and compelled them to blaspheme: and was yet more mad apon them and persecuted the even vnto straunge cities.
And thorow all the synagoges I punyshed them oft, and compelled the to blaspheme, and was exceadinge mad vpon them, and persecuted them euen vnto straunge cities.
And I punished them throughout all the Synagogues, and compelled them to blaspheme, and being more mad against them, I persecuted them, euen vnto strange cities.
And I punished them oft in euery synagogue, and compelled them to blaspheme: and was yet more mad vpon them, and persecuted them, euen vnto straunge cities.
And I punished them oft in every synagogue, and compelled [them] to blaspheme; and being exceedingly mad against them, I persecuted [them] even unto strange cities.
Punishing them often in all the synagogues, I tried to make them blaspheme. Being exceedingly enraged against them, I persecuted them even to foreign cities.
and in every synagogue, often punishing them, I was constraining `them' to speak evil, being also exceedingly mad against them, I was also persecuting `them' even unto strange cities.
And punishing them oftentimes in all the synagogues, I strove to make them blaspheme; and being exceedingly mad against them, I persecuted them even unto foreign cities.
And punishing them oftentimes in all the synagogues, I strove to make them blaspheme; and being exceedingly mad against them, I persecuted them even unto foreign cities.
And I gave them punishment frequently, in all the Synagogues, forcing them to say things against God; and burning with passion against them, I went after them even into far-away towns.
Punishing them often in all the synagogues, I tried to make them blaspheme. Being exceedingly enraged against them, I persecuted them even to foreign cities.
I punished them often in all the synagogues and tried to force them to blaspheme. Because I was so furiously enraged at them, I went to persecute them even in foreign cities.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Selv trodde jeg en gang at jeg måtte gjøre mye imot Jesu, nasareerens, navn.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene fengslet jeg mange av de hellige. Og når de ble drept, stemte jeg for det.
12Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
13Ved middagstid, konge, så jeg underveis et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som skinte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst tale til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.'
15Da sa jeg: 'Hvem er du, Herre?' Og han svarte: 'Jeg er Jesus som du forfølger.
18og så ham si til meg: 'Skynd deg og forlat Jerusalem raskt; for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.'
19Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
20Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
21Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
3Jeg er en jødisk mann, født i Tarsus i Kilikia, men oppdratt her i denne byen ved Gamaliels føtter. Jeg ble opplært etter fedrenes lovs fulle strenghet, og var nidkjær for Gud, slik dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne Veien helt til døden, bandt og satte både menn og kvinner i fengsel.
5Dette kan både ypperstepresten og hele eldsteskapet bevitne. Fra dem mottok jeg også brev til brødrene, og dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem for at de kunne straffes.
6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, lyste plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
8Og jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Og han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.'
13Dere har jo hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg i stor grad forfulgte Guds menighet og ødela den.
14Og jeg avanserte i jødedommen mer enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk, idet jeg var enda mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
21Av disse grunnene grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
3Men Saulus herjet menigheten voldsomt, gikk inn i hus etter hus, dro ut både menn og kvinner, og satte dem i fengsel.
13Jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann; men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg handlet uvitenhet i min vantro.
22Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
23De hadde bare hørt: «Han som tidligere forfulgte oss, forkynner nå den tro han en gang prøvde å ødelegge.»
1Men Saulus raste stadig med trusler og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten
2og ba om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som hørte til denne veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
6når det angår nidkjærhet, en som forfulgte menigheten; når det gjelder rettferdighet som er etter loven, ulastelig.
21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem og kom hit for samme hensikt, for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
11forfølgelser og lidelser som møtte meg i Antiokia, i Ikonium, i Lystra – slike forfølgelser som jeg utholdt! Men Herren fridde meg ut av dem alle.
5Da det brøt ut et angrep både fra hedningene og fra jødene sammen med deres ledere, med planer om å mishandle og steine dem,
6merket de dette og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykaonia og til områdene omkring.
4Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
5De har kjent meg fra først av, dersom de vil vitne om det, og vet at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning av vår religion.
11Og da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra dette lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom slik inn i Damaskus.
22Menneskemengden reiste seg da samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
23Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsbetjenten å passe godt på dem.
9For jeg er den minste av apostlene, og er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
23Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som en dåre) Jeg er det enda mer; i arbeid mer enn dem, i slag mer enn dem, ofte i fengsel, og ofte nær døden.
24Av jødene fikk jeg fem ganger førti slag på ett nær.
15Disse som både drepte Herren Jesus og sine egne profeter, og som har forfulgt oss. De mishager Gud og står alle mennesker imot;
16for de hindrer oss i å tale til hedningene så de kan bli frelst, og slik fyller de alltid opp sine synders mål. Men vreden har nådd dem til det ytterste.
13Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
1Og Saulus samtykket i hans død. På den tiden oppsto det en voldsom forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.
32I Damaskus satte stattholderen under kong Aretas ut vakter for å bevokte damaskenernes by, siden han ville pågripe meg.
36Andre opplevde hån og pisking, ja til og med lenker og fengsel;
50Men jødene hisset opp de fromme og respekterte kvinner og byens ledende menn, og startet forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
26Ofte på reiser, i fare på elver, i fare for røvere, i fare blant eget folk, i fare blant hedninger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet, i fare blant falske brødre.
65De sa mange andre spottende ord mot ham.
17Jeg vil redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, som jeg nå sender deg til.
2De skal utstøte dere av synagogene; ja, det kommer en tid da enhver som dreper dere, skal tro at han gjør Gud en tjeneste.
12Men før alt dette skjer, vil de legge hånd på dere og forfølge dere, og overgi dere til synagoger og fengsler, og føre dere fram for konger og herskere for mitt navns skyld.