Daniel 8:15
Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen og forsøkte å forstå den, stod det plutselig foran meg en som så ut som en mann.
Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen og forsøkte å forstå den, stod det plutselig foran meg en som så ut som en mann.
Da jeg, jeg Daniel, hadde sett synet og søkte å forstå det, se, da sto det foran meg en som så ut som en mann.
Mens jeg, Daniel, så synet og forsøkte å få forståelse, sto det foran meg en som så ut som en mann.
Da jeg, Daniel, hadde sett synet, søkte jeg forståelse. Da sto det en foran meg som så ut som en mann.
Mens jeg, Daniel, så synet og prøvde å forstå det, se, da stod plutselig en som så ut som en mann foran meg.
Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen, søkte jeg å forstå den, og se, en som så ut som en mann stod foran meg.
Og det skjedde, da jeg, ja jeg, Daniel, hadde sett visjonen og søkt etter betydningen, se, det sto foran meg en mannskikkelse.
Mens jeg, Daniel, så på synet, forsøkte jeg å forstå det, og se, det sto foran meg en skikkelse som liknet en mann.
Mens jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto der en som så ut som en mann foran meg.
Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen og forsøkte å forstå den, stod det plutselig foran meg en som så ut som en mann.
Og det skjedde at jeg, Daniel, da jeg hadde sett visjonen og søkte dens betydning, så en skikkelse som lignet en mann stå foran meg.
Da jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto en skikkelse som en sterk mann foran meg.
While I, Daniel, was watching the vision and trying to understand it, there stood before me one who looked like a man.
Mens jeg, Daniel, betraktet synet og forsøkte å forstå det, sto det foran meg noe som så ut som en mann.
Og det skede, der jeg, Daniel, jeg saae samme Syn, da søgte jeg at forstaae det, og see, der stod for mig som en Mands Skikkelse.
And it came to pass, when I, even I niel, had seen the vision, and sought for the meaning, then, behold, there stood before me as the appearance of a man.
Da skjedde det, mens jeg, jeg Daniel, hadde sett visjonen, og forsøkte å forstå den, at det plutselig sto en som hadde utseendet som en mann foran meg.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, and sought for the meaning, then behold, there stood before me one having the appearance of a man.
Det skjedde, da jeg, Daniel, hadde sett visjonen, at jeg søkte å forstå den; og se, foran meg sto en som så ut som en mann.
Mens jeg, Daniel, betraktet synet og prøvde å forstå det, la jeg merke til en som så ut som en sterk person som stod foran meg.
Og det skjedde, da jeg, Daniel, hadde sett synet, at jeg søkte å forstå det; og se, det sto foran meg en som så ut som en mann.
Og da jeg, Daniel, hadde sett dette synet, ønsket jeg å forstå betydningen av det; og jeg så en som liknet en mann stå foran meg.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and, behold, there stood before me as the appearance of a man.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, and sought for the meaning, then, behold, there stood before me as the appearance of a man.
Now when I Daniel had sene this vision, and sought for the vnderstondinge of it: beholde, there stode before me a thinge like vnto a man.
Nowe when I Daniel had seene the vision, and sought for the meaning, beholde, there stoode before me like the similitude of a man.
Now when I Daniel had seene this vision, and sought for the vnderstanding of it: beholde, there stoode before me like the similitude of a man.
¶ And it came to pass, when I, [even] I Daniel, had seen the vision, and sought for the meaning, then, behold, there stood before me as the appearance of a man.
It happened, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and, behold, there stood before me as the appearance of a man.
`And it cometh to pass in my seeing -- I, Daniel -- the vision, that I require understanding, and lo, standing over-against me `is' as the appearance of a mighty one.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and, behold, there stood before me as the appearance of a man.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and, behold, there stood before me as the appearance of a man.
And it came about that when I, Daniel, had seen this vision, I had a desire for the sense of it to be unfolded; and I saw one before me in the form of a man.
It happened, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and behold, there stood before me as the appearance of a man.
An Angel Interprets Daniel’s Vision While I, Daniel, was watching the vision, I sought to understand it. Now one who appeared to be a man was standing before me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og jeg hørte en manns stemme mellom Ulai-breddene, som ropte: Gabriel, få denne mannen til å forstå visjonen.
17Så kom han nær der jeg stod, og da han kom, ble jeg grepet av frykt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, at synet gjelder tiden for enden.
18Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet ned mot jorden, men han rørte ved meg og reiste meg opp.
19Han sa: Se, jeg vil kunngjøre for deg hva som skal skje ved slutten av vreden, for ved det fastsatte tidspunktet kommer enden.
15Jeg, Daniel, ble skremt i min ånd midt i min kropp, og synene i mitt hode forstyrret meg.
16Jeg nærmet meg en av dem som sto der og spurte ham om sannheten om alt dette. Så sa han det til meg og gav meg forståelsen av sakene.
1I det tredje året av kong Belsasars regjering fikk jeg, Daniel, en visjon etter den som først hadde vist seg for meg.
2I en visjon så jeg at jeg befant meg i Susa-borgen, som ligger i provinsen Elam, og at jeg stod ved Ulai-elven.
3Jeg løftet blikket og så en vær som stod ved elven. Den hadde to horn, og hornene var høye. Det ene var høyere enn det andre, og det høyeste vokste opp sist.
13Så hørte jeg en hellig tale, og en annen hellig spurte den som talte: Hvor lenge skal dette synet, som gjelder det daglige offeret, synden som fører til ødeleggelse, og overgivelsen av både helligdommen og hæren til å bli tråkket ned, vare?
14Han sa til meg: Det skal vare i to tusen tre hundre dager, så skal helligdommen bli renset.
5Da løftet jeg mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin, med belte av gull fra Ufas rundt sine lender.
6Hans kropp var som beryll, ansiktet hadde utseendet som lyn, øynene som flammende lamper, armene og føttene var som polert bronse i fargen, og stemmen hans var som lyden av en stor menneskemengde.
7Og jeg, Daniel, så alene dette synet: for de mennene som var med meg, så ikke synet; men en stor skjelving falt over dem, så de flyktet og skjulte seg.
8Så jeg ble etterlatt alene, og så dette store synet, og det var ingen styrke igjen i meg, for min farge bleknet og jeg mistet all styrke.
9Jeg hørte lyden av hans ord: og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Og se, en hånd rørte ved meg, og satte meg på mine knær og håndflater.
11Han sa til meg: «Daniel, du som er høyt elsket, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg har nå blitt sendt til deg.» Og da han talte dette til meg, reiste jeg meg skjelvende.
12Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
21mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.
22Han forklarte meg og talte med meg, og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
23Ved begynnelsen av dine bønner kom ordren, og jeg er kommet for å fortelle deg det, for du er høyt elsket; forstå derfor saken og merk deg synet.
26Synet om kvelden og morgenen, som ble fortalt, er sant; men forsegl synet, for det gjelder mange dager fremover.
27Jeg, Daniel, ble svak og syk i flere dager; deretter stod jeg igjen opp og utførte kongens forretninger. Jeg var forferdet over synet, men ingen forstod det.
8Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Så jeg sa, Herre, hva skal være slutten på disse tingene?
9Og han sa, Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglet til endens tid.
14Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal hende ditt folk i de siste dager: for synet gjelder en fjern fremtid.»
15Da han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet en av menneskene, rørte ved mine lepper: da åpnet jeg munnen og talte, og sa til han som stod foran meg: «Min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har mistet all styrke.
13Jeg så i nattens syner, og se, en som lignet Menneskesønnen kom med himmelens skyer, og han kom til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
5Da så jeg, Daniel, og se, det stod to andre der, én på denne siden av elvebredden og den andre på den siden av elvebredden.
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble noe åpenbart for Daniel, som også ble kalt Belteshasar. Og det som ble åpenbart, var sant, men det var en lang tid til den fastsatte tiden: Daniel forsto synet.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, slik som jeg hadde sett den i dalen.
18Da kom det igjen en som så ut som en mann, og rørte ved meg, og styrket meg,
19Og sa: «Du som er høyt elsket, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk.» Og da han talte til meg, ble jeg styrket, og sa: «La min herre tale, for du har styrket meg.»
8Men til sist kom Daniel inn for meg, han som har navnet Beltsasar, etter navnet på min gud, og i ham er de hellige guders ånd. For ham fortalte jeg drømmen og sa:
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da lovet Daniel himmelens Gud.
8Jeg la merke til hornene, og se, det kom opp et annet lite horn blant dem, og tre av de første hornene ble revet opp med røttene foran dette hornet. Og se, dette hornet hadde øyne som et menneskes øyne, og en munn som talte store ting.
25Så førte Arjok straks Daniel inn til kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gi kongen tolkningen.
16Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens form: et bilde var foran mine øyne, det var stillhet, og jeg hørte en stemme si,
28Her er slutten på saken. For meg, Daniel, var tankene mine så meget til bekymring, og ansiktet mitt ble forandret i meg, men jeg holdt saken i mitt hjerte.
13Jeg så i synene av mitt hode mens jeg lå på mitt leie, og se, en vokter, en hellig, kom ned fra himmelen.
16Så gikk Daniel inn til kongen og ba om tid for å kunne gi kongen tolkningen.
6Jeg hørte ham tale til meg fra huset, og mannen stod ved siden av meg.
15Når dere da ser ødeleggelsens styggedom som profeten Daniel har talt om, stå på hellig sted—den som leser dette, han forstå det—
2Daniel talte og sa: Jeg så i mitt syn om natten, og se, de fire himmelens vinder stormet over det store havet.
5Mens jeg betraktet dette, kom en geitebukk fra vest, over hele jorden uten å røre bakken, og bukken hadde et iøynefallende horn mellom øynene.
1Og engelen som snakket med meg kom igjen og vekket meg, som en mann som vekkes fra søvnen.
3Og han førte meg dit, og se, det var en mann med et utseende som bronse, med en linje av lin i hånden og en målerstokk, og han sto i porten.
1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så skal jeg tale til deg.